En melankolikers bekjennelser

It’s coming on Christmas, they’re cutting down trees
They’re putting up reindeers, singing songs of joy and peace

- Og det er fullt! sier Grinchen. - Fullt på bussen, fullt på trikken, fullt i sentrum, fullt på Oslo City! Go home, nothing to see here!

- Jeg husker hvor magisk det var å stå foran Sundt-vinduet og se nissene danse og spise julegrøt, drømmer Melankolikeren. - Hvordan jeg sto med store øyne og så på alle som hastet hit og dit, som om de var en del av en komplisert, koreografert dans, som bare jeg kunne høre. Slaps på bakken, men lukten av snø i luften.

I wish I had a river I could skate away on

- Vi trenger foreldre til å bidra på juleverksted og pepperkakebaking, to dager fra 10-13! kvitrer læreren muntert på mail. - Jeg kan! Jeg kan! kvitrer mammaen til Phillip og mammaen til Agnethe i kor.

- Noen av oss har da for fanden jobb! freser Grinchen.

- Jeg husker julefølelsen som boblet i meg hvert år når mamma pakket frem den stadig voksende populasjonen av dorullnisser med rødt glanspapir og skjevt bomullsskjegg, hvisker Melankolikeren. - Og den halvveis ødelagte reinsdyrsleden i rød og hvit plast som alltid sto på peisen. Alltid fast plass.

I wish I had a river so long
I would teach my feet to fly

Julepresset er hardt på Oslo West. - Maren har TRE julekalendere, hun! utbryter 10-åringen fortørnet. - En pakkekalender, en sjokoladekalender og en aktivitetskalender fra besteforeldrene!

- Det er for svingende ikke vanskelig når du har rævva full av penger og en bortskjemt drittunge av et enebarn, grynter Grinchen inni seg, men sier det ikke høyt.

- Vet du hva? Den kalenderen jeg likte aller best da jeg var liten, var en med bare bilder i. Den så ut som et dukkehus, og jeg lekte med den i flere år etterpå, med de minste dukkene mine, mimrer Melankolikeren.

- Og jeg husker hvor misunnelig jeg var på søskenbarna mine, som hadde en diger pakkekalender, selv om det stort sett var valnøtter og mandariner i den, tenker hun inni seg.

I‘m so hard to handle,
I’m selfish and I’m sad

Pepperkakehuset ligger fortsatt i boksen sin. Ferdige deler fra IKEA, bare til å sette sammen. Insta flommer over av store, selvlagede kompliserte byggverk.

- Men UNGENE bryr seg ikke, flirer Grinchen. - De vil jo være med å sette sammen et skjevt, overlesset hus, ikke se på pappa som banner mens han holder ungene unna med foten

- Jeg husker det ene året vi faktisk klarte å få opp huset før jul, sukker Melankolikeren.

I made my baby cry

- Jeg gleder meg til julen er over, grynter Grinchen.

- Men du koser deg når den først er der, smiler Melankolikeren. - God jul, da, Grinchen.

- ... Joda. God jul. Din sentimentale raring. God jul.

Singing songs of joy and peace.
I wish I had a river.