Om å være prinsippfast

[Skremmern]

Jeg er ikke det. Jeg har såklart grunnverdier og holdninger som er med på å definere meg som person, men når det kommer til prinsipper svelger jeg så mange kameler om dagen, at jeg nesten avstår fra all diskusjon nå om dagen.

Gåstol? Nei, vettduhva, det advares jo faktisk mot dette hjelpemidlet, i Canada er det til og med forbudt! Men, vent litt, alt med måte, da, å bruke noe betyr jo ikke nødvendigvis misbruk.

Trampoline? Nei, vettduhva, med tanke på alle skadene som oppstår som følge av trampolinebruk hvert år, og dessuten er den stor og schtøgg, skal ikke den innenfor porten her, nei! -Men du-og-du så gøy det må være for ungene, da, vi kan jo ha strenge regler og bruke den med måte. Den er jo ypperlig når det gjelder aktivisering av unger som kjeeeeder seg også!

Jeg vet ikke om det er positivt eller negativt å drive og vingle på denne måten, kanskje er det negativt, men jeg liker å tro at jeg har et åpent sinn og at ny lærdom og det å få en sak presentert fra flere sider har en innvirkning på meg. Plutselig fikk jeg den livslærdommen jeg manglet for å se saken fra din side. Jeg er absolutt prinsipprytter når det kommer til enkelte ting, men da langt mer alvorlige ting, som vold mot barn, sikring i bil, dyreplageri o.l. (hvis det finnes et "og lignende" etter den rekka ), men når det kommer til mer trivielle ting, har jeg senket skuldrene mange hakk og jeg er langt mer opptatt av nyansene i livet nå enn det jeg var før forum og før barn.

Et slutteksempel kan være reaksjonen jeg nok hadde møtt nyhetsartikler om døde barn gjenglemt i bil på. Før var det gjerne med avsky og et hint av hat mot foreldrene, at det er mulig å gjøre noe sånt, skulle aldri hatt barn osv. Nå er jeg mer der at jeg blir fryktelig trist på foreldrenes vegne og håper til Gud at jeg aldri blir så svimete selv.