Hvor villig låner du vekk dine ting

[Angelique]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg kan finne på å låne bort huset kanskje. Men bilen? Aldri i livet. Den er det jeg som kjører. Og under sterk tvil drømmeprinsen, men jeg er ikke glad for det. Trenger noen å låne bil som jeg kunne tenkt meg å hjelpe med noe kjøring så stiller jeg som sjåfør selv.

Ellers låner jeg ikke bort penger. Ikke til noen.

Smilefjes: som jeg skulle sagt det selv!!

Bil, mann og penger lånes ikke bort.

Forresten, pc'en min lånes asolutt ikke bort. Det er jobbpc'en min og vi har fire bærbare til i huset. De lånes bort. (men ikke ut av huset lånes bort)

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det er ingen som vil låne bilen min.

Jeg vil, jeg vil, jeg vil! Annenhver uke vil jeg gjerne låne bilen din!

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Så det dere egentlig sier er at det er lite legitimt å være restriktiv på utlån av egne ting?
.

Selv om jeg låner ut med lyst og glede betyr jo ikke det at jeg syns andre som ikke gjør det er kjipe.
Det betyr egentlig bare at jeg ikke er flink til å passe på det jeg eier og har, tror jeg.

[Maverick]

Flytte til Oslo annenhver uke da, så kan vi ha Ruby som felleseie!

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Burde jeg ha fått dem tilbake by now, eller er bøker slike ting man kan låne leeenge?

Leeeenge. :titter bort på Dorothy Sawyers-bøkene til Blå i bokhyllen:

[Garbella]

Det kommer an på til hvem. Søsteren min er et rotehode og hun hadde ikke fått låne stort, det er lite ok å få igjen telt uten plugger og slikt.

Da gir jeg heller bort om det er noe hun trenger og som jeg greier meg uten.

[Che]

Sånn egentlig har jeg ingen problemer med å låne ut, men i og med at utlån av hus krever litt for mye ryddevirksomhet for meg, så kvier jeg meg for heimen

[Candy Darling]

Jeg er visst ganske raus på dette. Vi har lånt bort leilighet, bil, barn, bøker, TV, klær, gressklipper - tja, det meste.

[Anne C]

Laptopen og bilen min har jeg ikke så lyst til å låne bort. Ikke huset mitt heller tror jeg. Vi har så liten plass og mye greier at jeg ikke hadde fikset det. Men annet er ok, inkludert ungene.

[Adrienne]

Det kommer litt an på hvem som spør. Bil ville jeg ikke hatt det minste problem å låne ut til nær omgangskrets, søsters fikk låne ene bilen vår da hun var høygravid og ikke hadde bil. Hytten kommer også til å bli lånt ut, og der utvider vi vel kretsen noe, tenker jeg. Huset er jeg litt mer restriktiv på, fordi jeg føler det blir litt privat. Men jeg ville nok foretatt en vurdering enkelttilfeller. Vi låner også bort andre ting, spesielt hus- og hageutstyr er til utlåns i nabolaget, greit at ikke alle skal måtte kjøpe tilhenger, sementblander og andre sånne ting som mannen min bare må ha.

[Mani]

Dere som så villig låner ut ting, har dere like lav terskel for å spørre om å få låne hos andre også?

[mkj]

Det spørs litt hvem det er til. Rause folk er jeg raus mot selv. F.eks. vi har bil med hengerfeste og har venner som mangler det, da låner de bilen vår. Andre ganger låner vi tilhenger av en annen kar igjen osv.

Huset låner vi ikke ut - men har plass til å ha gjester dersom noen skulle være i beit for husrom.

Så kjenner vi noen litt mer perifert som er litt 'kjipe' som på en måte bare skal ha og det aldri er andre veien. Da blir jeg litt kjip også.

Penger lånes ikke ut hvis det er opp til meg, men mannen gjør det av og til han er bløthjerta, og det er ikke alltid så lurt. Men til min bror f.eks. har jeg ingen hemninger med å låne ut penger. Det er noe annet.

Til familie kunne jeg ha lånt bort hva det skulle være.
I skrivende stund låner eldste lillebror bilen vår. Han har hatt den på lån siden midten av juli fordi hans bil ikke er heeelt trygg å kjøre med. I påvente av å få kjøpt seg en ny selv, så får han disponere vår som han ønsker. Vi bruker den svært lite. Han begynner 06 på Kaldbakken, og det funker dårlig å komme seg med offentlig transport fra Strømmen.

Ja, jeg tror jeg kunne lånt bort hva som helst. Jeg er lite sentimental i forhold til ting.

Jeg spør sjelden andre om å få låne. Kanskje søsken/foreldre, men ikke mer perifert.

[Filifjonka]

Jeg låner gjerne bort bøker og filmer, men ikke penger annet enn mindre beløp om noen har glemt lommeboka eller ikke har kontanter. Da låner jeg gjerne bort en tohundrelapp, men hvis noen hadde kommet til meg og bedt om å låne mange tusen fordi de ikke hadde penger til faste utgifter ville jeg vært skeptisk.

Bilen er det aldri noen som har spurt om å få låne tror jeg, hytte har vi ikke. Huset kunne jeg godt lånt bort til gode venner om vi skulle være borte selv. Søsteren min og familie har lånt huset et par ganger mens vi har vært på ferie, det har jeg ingen problemer med.

[Harriet Vane]

Jeg låner ut alt, unntatt mannen. Og arvesmykker og noen få arveting jeg er knyttet til. Ellers låner jeg vekk hva som helst til de fleste. Kjenner man meg godt nok til å våge å spørre er det stort sett ok, men noen ganger sier jeg nei - det kan være at jeg ikke stoler på vedkommende, at det ikke passer eller at det er noe annet praktisk i veien. Jeg er en temmelig raus person, tror jeg.

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Dere som så villig låner ut ting, har dere like lav terskel for å spørre om å få låne hos andre også?

Ja. Trenger jeg noe eller ønsker meg noe, så spør jeg. Det verste som kan skje er at noen sier nei.

Jeg er blitt slik fordi jeg har en far som ville lånt bort sin siste undik og gitt bort sitt siste brød, om noen spurte. Han har en tillit til verden og menneskene i den som jeg liker. Og det går bra også, forventer man anstendighet, så blir gjerne forventningen oppfylt. Min kjære er likeens som meg og jeg tror noe av grunnen er at faren hans er enormt irriterende eiesyk. Han er litt sånn Gollumaktig My Preciousssss-knyttet til bil, pc, kamera, osv. Min kjære synes det er enormt gnieraktig og irriterer seg over den manglende rausheten og tilliten. (Det finnes ingen empiri i fht den manglende tilliten, han omgås reale og forsiktige folk) Det bikker kjapt over på noe smålig og patetisk. Det er bare ting. De kan kjøpes nye i butikken.

[Harriet Vane]

Jeg låner aldri ut større beløp, dersom det ikke er noe helt spesielt. Vi måtte forresten låne et stort beløp forleden, min sjels elskede var i oslo med bil da jeg ble syk og sendt på sykehus, han fikk derfor en kompis til å hansle flybillett for seg så han kunne kommet hjem, dvs at han i praksis lånte 2000. Ville dere gjort det for noen?

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg har fått tilbake CD-plater med riper, sår og ødelagt cover - ikke morsomt. Heller ikke veldig morsomt å få tilbake bøker som ser ut som de har vært gjennom krigen.

Ikke morsomt når man ikke får dem tilbake i det hele tatt.

Derfor er jeg ikke så glad i å låne bort bøker eller cd'er. Har opplevd altfor mange ganger at jeg ikke har fått dem tilbake. Kanskje fordi det ikke er store verdifulle ting at folk "glemmer" at de har lånt det?

Leilighet, bil og sånne store ting har jeg ingen problemer med å låne bort. Penger, har jeg ikke, så det er hvertfall ikke til låns.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg låner aldri ut større beløp, dersom det ikke er noe helt spesielt. Vi måtte forresten låne et stort beløp forleden, min sjels elskede var i oslo med bil da jeg ble syk og sendt på sykehus, han fikk derfor en kompis til å hansle flybillett for seg så han kunne kommet hjem, dvs at han i praksis lånte 2000. Ville dere gjort det for noen?

Det ville jeg helt klart gjort. Det jeg ikke ville gjort er å låne bort store summer til folk som alltid har for lite penger og som er usikre betalere sånn pr. def. Det har jeg rett og slett ikke råd til.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Dere som så villig låner ut ting, har dere like lav terskel for å spørre om å få låne hos andre også?

Jeg vet ikke helt.

Jeg har ingen problemer med å spørre den ene søstra mi om jeg får låne hytta deres når de ikke skal bruke den selv. Hun befinner seg et sted midt imellom deg og meg tenker, jeg så hun sier noen ganger ja og noen ganger nei, uten annen grunn enn at hun ikke vil. Det er helt greit.
Den andre søstra mi kunne lånt bort høyrearmen sin hvis jeg spurte, men jeg har aldri vurdert å spørre om det altså.

Jeg har også en venninne som jeg kunne bedt om å få låne huset av om jeg av uante grunner skulle ha behov for det. Vi har bodd sammen tidligere og har et veldig avslappet forhold til hverandre.

Uten om disse tre tror jeg ikke det ville fallt meg naturlig å spørre noen andre om slike ting.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Vi måtte forresten låne et stort beløp forleden, min sjels elskede var i oslo med bil da jeg ble syk og sendt på sykehus, han fikk derfor en kompis til å hansle flybillett for seg så han kunne kommet hjem, dvs at han i praksis lånte 2000. Ville dere gjort det for noen?

Jeg hadde ikke nølt. Så sant jeg hadde penger, da. : ofte blakk :

Pappa lånte ofte penger av meg de siste årene han levde. Det var ofte krise, og han hadde ingen andre å gå til. Og han betalte alltid tilbake den dagen han sa han skulle betale tilbake. Søsteren min har ofte spurt om å få låne penger, og da har jeg stort sett sagt nei. Det har vært vanskelig, men der har situasjonen vært en annen, og jeg har slitt med å se nødvendigheten av lånet ELLER jeg så for meg at hun ville ha hatt problemer med å betale meg tilbake. Men hadde hun trengt noen tusenlapper fordi noe uventet hadde skjedd som krevde penger NÅ, så hadde jeg strukket meg langt for å hjelpe.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Dere som så villig låner ut ting, har dere like lav terskel for å spørre om å få låne hos andre også?

Ja, men som sagt så er vi nok en vennegjeng med lav terskel for sånt. Heldigvis. Innad i familien er det også mye låning. Tilhengere og verktøy f eks.