Uærlighet - hva er akseptabelt?

[Milfrid]

Nå har det vært mange tråder om misbruk av både trygd og sykepenger, så da fikk jeg lyst til å spørre hvor grensene deres går for hva som er ok, og ikke ok å gjøre på et par områder til. Og hva dere ville meldt fra til rette myndighet om. Alt er eksempler fra egen omgangskrets, og fikk meg til å bli mer enn litt .

To venninner (tidlig 20-årene), finner et kredittkort, som de så bruker ute på byen. Ikke en gang, ikke to ganger, men gang på gang på gang. Jeg prøvde å si at det var så godt som svindel og tyveri, men de hørte ikke helt etter. Jeg håpte at de ble tatt, men dessverre ble de ikke det, de mistet kortet selv...

Par, ute og kjøper møbler. Hun i kassen glemte å ta betalt for halvparten av møblene, de oppdaget det mens det skjedde. Sa ingenting, og skrøt av det etterpå: snakk om flaks, møblene til halv pris! Min reaksjon var å si at jeg syntes de like gjerne kunne ha stjålet møblene direkte, og at jeg selv ville gitt beskjed. De mente at det var kassedama sin feil, og at hun bare kunne ha det så godt når hun var så sløv . Selv sier jeg fra om det bare er tiere, og hvis det er større beløp går jeg tilbake til butikken, selv om jeg oppdager det når jeg er kommet hjem. Hvor går grensen for hvor store beløp man kan underslå, og hvor langt fra butikken må man være før det er greit?

En venninne til en annen venninne: du som er alenemor burde jobbe deltid, da tjener du så lite at du har krav på sånn og sånn stønad, pluss at du kan få sosialbolig (med referanse til en annen bekjent som jobber deltid og bor i sosialbolig, som hadde forklart denne fantastiske løsningen for henne). Min alenemor og jeg ble ganske og min alenemor sa vel noe i retning av at hun heller ville spise nudler daglig, enn å synke til det nivået (altså ikke det nivået der man mottar støtte, men det nivået der man manipulerer virkeligheten for å få støtte). I det siste eksempelet kan man jo ikke melde fra til noen da, det er jo ikke ulovlig å foreslå at noen skal gjøre noe umoralsk...