Uærlighet - hva er akseptabelt?

[Anuk]

Den første synes jeg var veldig drøy, ville aldri falt meg inn å missbruke andres kredittkort eller sett på at andre gjorde det.

Den andre er også over grensen når det er snakk om dyre ting som møbler etc. Men jeg må innrømme at når jeg har oppdaget at det ligger igjen ting i handlevogna er det ikke alltid jeg går tilbake og sier i fra. Men da snakker vi om småtteri som koster 10-20 kr.

Siste er for meg helt utenkelig. Altså å utnytte systemet som alenemor (å foreslå det for andre er jo bare dumskap.) Jeg har en eller annen stolthet rundt det å klare seg selv, og det å be om støtte fra det offentlige hadde vært absolutt siste utvei. Men det er klart at noen kan være i en situasjon der å jobbe halvt og motta stønad vil være det absolutt beste og mest praktiske. Jeg dømmer dem ikke av den grunn.