Hvor i Norge tror du det er best å vokse opp - og hvorfor?

[007]

Jeg kjenner ikke helt igjen beskrivelsen av bygdene. Det går fint an å skille seg ut i en bygd, fint an å være den man er og det går fint an å gi blaffen i hva andre måtte mene. Det går fint an å vingle mellom disco og bedehus også. En stund, i alle fall. Jeg ble bedt om å ta et valg da jeg var 16. Det ble ikke bedehuset, for å si det sånn.
Likevel er det dette stempel-greiene: man kan fint få et stempel i panna når man er 15 og som forblir der hele livet. Jeg har kanskje ikke tenkt så nøye over denne biten av bygda, jeg er sikkert all for A4 og en typisk bygdedame?

Jeg synes det er helt OK om mine barn lar sine barn vokse opp på bygda, men kun dersom mine barn bevisst har valgt det selv. Jeg vil at de skal flytte vekk fra hjemstedet for en periode, se andre deler av Norge/verden og deretter, om det er det de virkelig vil, kan de flytte tilbake. Ikke gjøre som mange andre (de aller fleste) her i bygda: bare bli her og ikke vite at det finnes en verden der ute.

Da vi valgte hvor våre barn skulle vokse opp valgte vi mest ut fra økonomi. Jeg så det ikke så tydelig da som nå, men vi valgte å flytte vekk fra byn for å ha råd til et større hus, 2 biler og god plass. Jeg tror ikke jeg hadde valgt det samme i deg.