Snille barn? Slemme barn?

[Katta]

Et barn av to supersmarte foreldre ender som regel ikke opp som en av de dårligste i klassen. Er begge foreldrene lange, er det gode sjanser for at barnet også blir blant de lengste i klassen. Personlighetstrekk er også til en viss grad arvelige. Men i alle familier får genetikken uventede resultater, hvor oldefars flaggstanggener pluselig slår inn eller sinnataggen blir født inn i en familie med rolige og avbalanserte individer.

Jeg skjønner ikke at man spør så bastant om det er flaks/genetikk eller godt foreldrearbeid å få barn som virker greie? Det må da være en kombinasjon. Og godt foreldrearbeid kan være vesentlig mer krevende med enkelte barn enn med andre. Og ta vesentlig lengre tid. Spørsmålet er om medaljen for Godt Foreldrearbeid skal deles ut til foreldrene til gutten som bukker høflig, takker for maten, spiser med gaffel og kniv og konverserer høflig i en alder av fire år eller til foreldrene til hun som denne gangen greide nesten hele butikkturen uten å slå seg vrang. Det er ikke altid det synes hvem som har lagt ned mest innsats eller hvem som har hatt størst progresjon.

Noen skriver at de tror at betydningen av godt foreldrearbeid blir undervurdert. Jeg tror i og for seg det stemmer, men jeg tror også at påkjenningen ved å få et krevende barn ofte blir undervurdert. Så klart man har gjort en god jobb når man har et barn som ter seg bra! Men det betyr ikke at de som har barn av den mer uhøvlede sorten ikke legger ned like mye arbeidsinnsats eller bare ikke har funnet den riktige knappen å trykke på, det kan godt være de trykker helt riktig sted hos et barn hvor ting tar lang tid.