Et likestilt brøl

[Irma]

Jeg skjønner ikke hvor en eventuell tredeling blir til millimetermåling og todeling. En av partene kan jo fortsatt ta 2/3 av permisjonen? Jeg har ikke tatt stilling til hvor smertegrensa bør gå sånn helt nøyaktig, men akkurat dette med at ting må deles likt ifht. en tredeling forstår jeg ikke.

smilefjes:

Sitat:

Det er da heller ikke alle kvinner som kan velge å få barn medmindre de legger ned firmaet sitt for eksempel?

Selvsagt! Og da må jo i såfall kvinnen ta et verdivalg? Jeg skjønner ikke helt hva dette var et argument for eller i mot. *litt surrete*

Opprinnelig lagt inn av Mindy Macready, her.

Ok, der var flåsete, men jeg vet ikke helt hva jeg skal si til sånne "der er bare å ta seg fri, alle kan om de bare planlegger"-argument. Man kan selvfølgelig diskutere om alle skal ha rett til alle ukene, uansett, men det blir så latterlig når man bare sier at alle kan (fordi det kunne mannen min).
(..)

Og det var jo selvfølgelig mer en kommentar til Irma enn til deg Harriet.

Hvor i tråden skrev jeg at alle bare kan ta seg fri, om jeg tør spørre? Det jeg har skrevet er at jeg tror mange menn kan benyttes seg av foreldrepermisjonsukene, selv om de argumenterer med at det er vanskelig eller umulig. Det kan jo være noen som rett og slett ikke vil også, og det er jo greit? Ergo må ukene ofres. Jeg tror at det kan oppleves mer vanskelig enn det behøver å være av flere årsaker, det kunne jeg sikkert ha skrevet et langt innlegg om. Det får bli senere. Jeg kan si såpass at jeg tror at den oppdragelsen man har hatt selv i oppveksten, erfaringer og kultur, kjønnsforvetninger, hovedforsørgerrollen og følelsen av å være uunnværlig kan påvirke på en slik måte at man konkluderer med at det er best at kvinnen har mest mulig permisjon, og mannen minst mulig. Og at disse følelsene og vurderingene kan være litt ubevisste.

Jeg blir overrasket hvis man synes at dette med at en god del menn (ikke alle!) unnskylder seg med at de ikke kan ta ut permisjon er flåsete greier. Vi vet da hvordan ting har foregått historisk sett? Menn har ikke tatt permisjon selv om de har hatt anledning, det er først når en andel av permisjonen ble forbeholdt menn at dette faktisk skjedde. Dette tror jeg ikke er fordi menn er vanskelig eller vil noen noe vondt, jeg tror det er et resultat av diskriminering av menn. Og mennes forventninger til at dette er en kvinneoppgave, og noe de selv ikke ville trives med eller mestre. En ting som ikke har kommet så godt fram i kvinnefrigjøring og likestillingskamp er det perspektivet at menn også blir diskriminert i forhold til forventinger til deres kompetanse på å ha omsorg for barn, inkludert spedbarn. Per i dag er jeg minst like opptatt av denne biten når det kommer til foreldrepermisjonen og fordeling, som det at kvinner kan oppleve diskriminering i arbeidslivet.