Superlæreren?

[Katta]

Man skulle jo tro at utviklingspsykologi og ulike personlighetstyper var noe som ble vektlagt hvertfall for de som skal undervise yngre barn. For det er engang slik at også de som ikke kvalifiserer for en diagnose kan ha personlighetstrekk som gjør at tankegangen rundt hvordan man håndterer dem bør være ganske lik. Og det synes jeg er rart at ikke vektlegges mer, for jeg er sikker på at det kunne vært til hjelp. Det å kunne kjenne igjen mønstre og tenke litt fornuftig rundt hvordan en slik personlighetstype ofte virker fremfor å tenke "hjelp" eller "gah" eller hva det nå er man tenker når man ikke skjønner hva som foregår annet enn at det ikke kvalifiserer til ekstra ressurser. Dette er noe jeg ser både på jobb og som mor til en som ikke er helt a4, men som ikke har læringsproblemer over hodet, men hvor jeg ofte må inn og tegne og forklare.

Jeg skjønner også at det kan være frustrerende for en kontaktlærer å bli møtt med kravene fra helsevesenet i forhold til enkeltelever. Det er ikke slik at man ikke forstår hvordan ting virker i skolen. Det er vel heller slik at man etterhvert har såpass erfaring med hvordan det virker slik at man sier veldig tydelig fra hva som bør på plass og håper på at det kommer på plass nok av det til at det ikke er helt uforsvarlig. For det er faktisk likegyldig for elev som har en alvorlig tilstand at han ikke kan få det han trenger fordi det er 30 andre i klassen eller på grunn av noe annet den dagen ting går galt slik at han blir alvorlig syk på skolen. Alle skjønner jo at kontaktlærer ikke kan gjøre den jobben alene, men ofte er kontaktlærer nettopp kontakten inn til skoleverket, og da er det denne man må snakke med først. Og for å ha håp om å nå frem til de som har mulighet til å faktisk gjøre hverdagen trygg for denne eleven, må man snakke tydelig og alvorlig.