Superlæreren?

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Akkurat nå er jeg en sånn småsur forelder. Jeg sitter og sier til meg selv at læreren har andre kvaliteter, men jeg blir møkksur av lekseopplegg som er så vanskelig at jeg må sitte og slå opp hvert svar for barnet og det er satt av 2 cm plass til å skrive på. Ungen blir jo superfrustrert. Og når det samme dag er med lapp om at man skal se gjennom alle bøkene, rette feil og gjøre ting de ikke har fått gjort på skolen, viske ut ordfeil og rette opp får jeg mark. Men jeg er ikke lærer og vet jo egentlig ikke om det er tvingende nødvendig for en åtteåring å rette opp skrivefeil i fortellinger og om det virkelig er nødvendig å markere og/å-feil med rødt blekk i tredjeklasse. Det medfører i hvertfall gråt og tenners gnissel her hjemme.

Ikke rakk vi det heller, og kjenner jeg henne rett, er bøkene ute av sekken i morgen og jeg får påpakning på foreldresamtale neste uke om for dårlig oppfølging. *kvesser klør*

Det er ikke tvingende nødvendig å rette skrivefeil. Men det er veldig nyttig. Og som lærer på mellomtrinnet har jeg ofte ønsket meg at elevene fikk litt mer korrigering på barnetrinnet. Hoppet opp til 5. klasse er stort, og alt de kan få inn de fire første årene er supert.

Har selv en 2. klassing som jeg konsekvent har rettet på siden første dag i 1. klasse. Kjipt i starten, men nå skriver han nesten ikke feil lenger. Og nå er han plutselig veldig takknemlig for jobbingen vi la ned i fjor.

Snakk med læreren er mitt råd. De fleste lærere er glad for foreldre som ringer / sender mail og spør om det er mulig å droppe ditt eller datt fordi... Og om læreren virkelig mener at dette er veldig viktig for deres datter får dere sikkert en begrunnelse som gjør jobbingen mer attraktiv for dere.