Kronikk i Dagbladet

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg synes det tyder på svak ledelse, mer enn noe annet, hvis folk får ture frem slik.

Jeg tenker i de baner også. Og det er ikke nødvendigvis noe som kun skjer på foreldremøter. Jeg har sittet på jobbmøter som har blitt slik også.

Å lede et møte med en gruppe som en klasses foreldre er, tror jeg er ekstra krevende, da. Og ikke alle skjønner møteformen og hva som foreventes. Jeg kan levende se for meg at en forelder går hjem og synes h*n har vært på en spennende paneldebatt, mens en annen går hjem fra samme møte og irriterer seg over avsporingen.

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Begrepet egoforeldre skremmer meg virkelig. Det er da deres jobb å være det

Først plasseres ansvaret for læring tydelig på foreldrene, og så er det galt om de stiller krav og har ønsker. Det skulle bare mangle. Jeg har sendt mannen på de siste foreldremøtene, jeg ser ikke helt poenget. Så lenge det er enveis informasjon ville jeg heller hatt det skriftlig.

Det er i alle fall antageligvis noe uklart for mange hvilken rolle det er ment at de skal ha. Man har ansvaret, men skal ikke stille spørsmål? Man har ansvar, men ingen medbestemmelsesrett? Hva har man egentlig ansvar for? Kanskje man kunne kommet et stykke på vei om man avklarte litt? Jeg er ganske sikker på at mange som oppfattes som forstyrrende elementer og "uoppdragne foreldre" selv oppfatter seg som engasjerte og ansvarlige.

Som lærerdatter i en familie full av pedagoger tror jeg at jeg har litt innsikt i hva som forventes osv. men jeg er ikke sikker på om jeg ville ha skjønt det av meg selv om ingen sa ifra.