Abort eller ikke

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å være gravid med ønskede barn er den største gave, å være uønsket gravid er en katastrofe.

Det kan vere ei katastrofe, Mim. :flisespikkar:

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det kan vere ei katastrofe, Mim. :flisespikkar:

Kan være. Vi må uansett respektere den som står i situasjonen og ikke legge våre subjektive følelser rundt våre ønskede barn til grunn for andre menneskers avgjørelser i helt andre situasjoner.

En ønsket graviditet er et postensielt barn, en uønsket graviditet er et potensielt problem.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Kan være. Vi må uansett respektere den som står i situasjonen og ikke legge våre subjektive følelser rundt våre ønskede barn til grunn for andre menneskers avgjørelser i helt andre situasjoner.

Eg er einig med deg i det, og det er også den einaste grunen til at eg kan forsvare ovanfor meg sjølv å vere for sjølvbestemt abort som prinsipp.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

En ønsket graviditet er et postensielt barn, en uønsket graviditet er et potensielt problem.

Eg klarer ikkje å vere så bombastisk som du er. Ein uønska graviditet er også eit potensielt barn. Det kan til og med bli happy ending av det.

[Mani]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

En ønsket graviditet er et postensielt barn, en uønsket graviditet er et potensielt problem.

Merkelig ting å si. Høres ut som om du har rasjonalisert veldig opp i fohold til å rettferdiggjøre eget valg, og det er jo forsåvidt greit for meg. Jeg skjønner jo hvorfor.
Men per definisjon så er jo et foster, et foster. Det er neppe noen forskjell på de som er ønsket og de som er uønsket.

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Men per definisjon så er jo et foster, et foster. Det er neppe noen forskjell på de som er ønsket og de som er uønsket.

Det kalles vel strengt tatt ikke foster på det stadiet, men embryo.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det kalles vel strengt tatt ikke foster på det stadiet, men embryo.

Det er et embryo fram til og med uke 8.

[Mani]

Opprinnelig lagt inn av Hasselnøtt, her.

Det kalles vel strengt tatt ikke foster på det stadiet, men embryo.

Beklager, min feil. Jeg mente selvsagt forskjell på et planlagt embryo og et ikke planlagt embryo.

Jeg er for selvbestemt abort og har alltid vært det.

Som andre her mener jeg det er opp til hver enkelt kvinne å bestemme hvorvidt de ønsker å beholde barnet eller ikke. Og jeg synes at livet til de som faktisk er levedyktige utenfor magen i mange tilfeller er viktigere enn det potensielle livet til fosteret inni magen. Så hvis kvinnen mener det er best for henne selv og evt. andre rundt henne at fosteret fjernes, så er det hennes valg. Jeg tror aldri det er et enkelt valg å ta abort, uansett. Men det er et valg hver kvinne må kunne ta selv på basis av sitt eget livssyn og sin egen livssituasjon.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Merkelig ting å si. Høres ut som om du har rasjonalisert veldig opp i fohold til å rettferdiggjøre eget valg, og det er jo forsåvidt greit for meg. Jeg skjønner jo hvorfor.
Men per definisjon så er jo et foster, et foster. Det er neppe noen forskjell på de som er ønsket og de som er uønsket.

Jeg vil egentlig ha meg frabedt at det høres ut som at jeg har min mening om abort (nå sier jeg min ettersom Mim og jeg har tydeligvis samme oppfatning om denne saken og har vært i samme situasjon) kun fordi jeg faktisk har tatt en abort og fordi jeg må på en eller annen måte forsvare/rettferdiggjøre denne.

Jeg trenger faktisk ikke det. Dette er også et spørsmål om livssyn, og der kan det være meget store forskjeller kvinner imellom. Jeg personlig tenker ikke på barn som barn når jeg er under ti uker på vei. Jeg sliter til og med med ordet foster. Ja, det er selvsagt et liv, men jeg føler meg ikke som morder hvis jeg velger å fjerne det.

UTEN SAMMENLIGNING FORØVRIG:
Det er også en meget stor forskjell mellom å skyte en katt og å tråkke på en maur eller slå i hjel en flue. Det er ulike definisjoner og vi har ulike grenser/terskler for hva vi mener er forsvarlig å gjøre.

Jeg føler ikke at jeg må forsvare at jeg har tatt abort. Jeg synes det var det eneste rette å gjøre, og for meg hadde det vært vanskeligere å forstå at noen i min situasjon (17 år, under utdanning, overhodet ikke moden for å få barn) IKKE hadde tatt abort.

Det kan også ha med å gjøre at jeg synes det er veldig betenkelig å alltid referere til solskinnshistorier av ymse slag, der kvinner plutselig fikk livet snudd på hodet med en gang de bestemte seg for å bære barnet frem, og på nærmest spirituell måte har fått renset opp i sitt gamle, dårligere liv (der det ikke var plass for barn). Jeg er tydeligvis kynisk og rasjonell nok til å se all de tilfeller der det egentlig hadde vært best å la være å få barnet.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det kan vere ei katastrofe, Mim. :flisespikkar:

Nemlig. Jeg har vært uønsket gravid. Det var ingen katastrofe, selv om det var dager da jeg bare gråt og gråt og lurte på hvordan i himmelens navn dette skulle gå. Men abort hadde VIRKELIG vært en katastrofe for meg. Det hadde vært på lik linje med om jeg hadde valgt / blitt overtalt til å drepe noen, ergo: et valg jeg ikke kunne ha levd med.

Jeg ble møtt av en rådgiver på Lånekassen som ikke kunne forstå hvorfor jeg var så fortvilet. Jeg var da tydelig ikke så langt på vei, så dette problemet kunne jeg da enkelt gjøre noe med. Festlig. Det føltes veldig krenkende å bli utsatt for dette. Mange vil kanskje mene at damen snakket fornuft, men for meg var det et inngripen i mitt privatliv og mitt menneskesyn.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men abort hadde VIRKELIG vært en katastrofe for meg. Det hadde vært på lik linje med om jeg hadde valgt / blitt overtalt til å drepe noen, ergo: et valg jeg ikke kunne ha levd med.

Jeg mener ikke noe om ditt personlige valg, altså, bare så det er helt klart. Jeg må bare kommentere ordbruken. Å anse abort som drap, mener jeg er et tegn på at abortmotstanderne har fått kjøre på med propagandaen sin. Det er IKKE drap, det er å stanse en mulighet for at noe kan bli et barn. Å påstå det er drap er å påstå at jeg og en mengde kvinner er mordere. Er ikke det litt drøyt?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg mener ikke noe om ditt personlige valg, altså, bare så det er helt klart. Jeg må bare kommentere ordbruken. Å anse abort som drap, mener jeg er et tegn på at abortmotstanderne har fått kjøre på med propagandaen sin. Det er IKKE drap, det er å stanse en mulighet for at noe kan bli et barn. Å påstå det er drap er å påstå at jeg og en mengde kvinner er mordere. Er ikke det litt drøyt?

Som jeg nevnte tidligere: Det ER subjektivt når man definerer at det er et "liv". Jeg kan like lite dytte på deg min definisjon som du kan dytte på meg din.

Men subjektivt eller ikke, å situasjonsdefinere det (10 uker gammelt og ønsket = liv, 10 uker gammelt og uønsket = ikke liv) er jo fullstendig absurd!

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er bare liv hvis man VIL ha barnet. Ellers er det bare et problem. Å kalle andre kvinner for mordere og sette seg over deres valg (som ofte er svært rasjonelle og smarte valg) er svært arrogant.

Det eneste jeg synes er vanskelig i disse for-og-mot-abort-diskusjonene, er at jeg liker menneskene jeg diskuterer med. Jeg liker f.eks. deg veldig godt, synes du er ei knakande festlig og oppegående dame, men jeg respekterer overhode ikke valget du tok. Jeg respekterer heller ikke måten du omtaler liv på.

Jeg har vært i utallige mot-FRP-diskusjoner også, og jeg respekterer ikke menneskesynet FRP-ere og KRF-ere deler. De diskriminerer, de ser ned på og de ønsker at enkelte grupper skal ha det bedre enn andre. På samme er det noe som skurrer med ditt menneskesyn. Barnet i magen er enten et liv, et problem eller en katastrofe. Vi kan alle stoppe opp med det vi gjør på og ta en titt på disse små menneskene som løper rundt bena våre. Hva gir noen rett til å nekte disse barna livet?

Du taler veldig kvinnens sak, og det er jo vel og bra, men jeg tror og mener at man kan sette disse uønskede problembarna til verden og at alle kan komme godt ut av det. Det krever et hjelpesystem som fungerer og fanger opp disse kvinnene, og det krever mye av kvinnen (og den evt. partneren), men jeg tror ikke det er umulig. Langt der ifra.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Du taler veldig kvinnens sak, og det er jo vel og bra, men jeg tror og mener at man kan sette disse uønskede problembarna til verden og at alle kan komme godt ut av det. Det krever et hjelpesystem som fungerer og fanger opp disse kvinnene, og det krever mye av kvinnen (og den evt. partneren), men jeg tror ikke det er umulig. Langt der ifra.

Hvilken verden lever du i? Synes du dette er realistisk? Eller er det en ønskeverden som du egentlig vet at ikke er oppnåelig?

[Polyanna]

Selv om jeg tror alternativene til selvbestemt abort vil være fæle, så tror jeg også at vi skal være så ærlige at vi ser at det tross alt ikke vil bli en reise tilbake til 60-tallet. Alenemødre har en helt annen stilling nå (økonomisk og sosialt), barn har en helt annen stilling nå.

Følgene vil bli mer i gaten økonomisk forskjellbehandling, fordi de med god råd lett som plett vil reise til et annet land og foreta abort, mens de med dårlig råd eller mindre evne til å snu seg rundt, vil bli sittende med uønskede barn eller strikkepinner.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Hvilken verden lever du i? Synes du dette er realistisk? Eller er det en ønskeverden som du egentlig vet at ikke er oppnåelig?

Jeg lever i denne. *sjekker solsystemet*

Jeg tror ikke det er umulig å oppnå et slikt støtteapparat. Du står fritt til å mene noe annet.