Abort eller ikke

[Mams]

Jeg er helt klart for selvbestemt abort.
Ikke søren om jeg ønsker at vi skal havne tilbake til tider der strikkepinner ble brukt, for abort vil bli tatt om det er lovlig eller ikke.

Jeg ville nok tatt abort om jeg skulle blitt gravid i den situasjonen jeg er i nå.
(nå er det klin umulig da, men tanke på hvordan barn lages...)
Nyseparert og eneansvar for 3 barn, stort hus og masse gjeld.
Men sikker er jeg ikke.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Dette er noe som har forandrer seg over tid hos meg. I yngre dager mente jeg at abort var uproblematisk og et greit hjelpemiddel dersom man skulle bli uplanlagt gravid, noe jeg da heldigvis aldri ble. I dag kan jeg ikke se for meg at jeg på noe som helst grunnlag skulle tatt abort. (...)
Denne forandringen skjedde hos meg etter at jeg fikk mitt første barn og så hvor stort dette er, mitt eget kjøtt og blod, mine fantastiske døtre. Abort er for meg bare i dag en grusom utvei jeg ikke synes noe særlig om.

Men dette er DINE følelser for dine ønskede barn. Du kan ikke overføre dine følelser for dine ønskede barn til en regel som skal omfatte dem som er uønsket og uplanlagt gravid. Det er irrelevant. Det er moralistisk. Det er uempatisk. Det er fantasiløst.

Å være gravid med ønskede barn er den største gave, å være uønsket gravid er en katastrofe.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Det synes jeg er en veldig merkelig ting å si. Selv om jeg ikke er imot abort, så ser jeg jo på det som å avslutte et påbegynt liv. At barnet begynner å leve etter fødsel er jo absurd, hva kalles tilstanden i svangerskapet da? Jeg vil ikke kalle abort å drepe, men å avslutte et liv er det helt klart i mine øyne.

Absolutt. Allereie i veke 8 (er det ikkje det?) så kan ein sjå at hjertet slår på ultralyd. Eg forstår ikkje korleis ein kan hevde at abort ikkje er å avslutte eit påbegynt liv.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å være gravid med ønskede barn er den største gave, å være uønsket gravid er en katastrofe.

Det kan vere ei katastrofe, Mim. :flisespikkar:

[Lykken]

Joda, joda, det er jo snakk om definisjoner og hva man legger i ord.
Jeg synes bare det er i overkant dramatisk å kalle det å drepe og avslutte liv, men selvfølgelig, det er et påbegynt liv som avsluttes pr. def.
Ellers er det siste innlegget til Mim veldig godt, jeg skulle ønske flere kunne skille mellom sine personlige følelser for egne barn og sin egen situasjon og det at det finnes svært mange fortvilede situasjoner der ute.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det kan vere ei katastrofe, Mim. :flisespikkar:

Kan være. Vi må uansett respektere den som står i situasjonen og ikke legge våre subjektive følelser rundt våre ønskede barn til grunn for andre menneskers avgjørelser i helt andre situasjoner.

En ønsket graviditet er et postensielt barn, en uønsket graviditet er et potensielt problem.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Det synes jeg er en veldig merkelig ting å si. Selv om jeg ikke er imot abort, så ser jeg jo på det som å avslutte et påbegynt liv. At barnet begynner å leve etter fødsel er jo absurd, hva kalles tilstanden i svangerskapet da? Jeg vil ikke kalle abort å drepe, men å avslutte et liv er det helt klart i mine øyne.

Enig, om det ikke har begynt å leve frem til uke 12, når begynner det å leve da? Hjertet slår jo i uke 5, allerede. Dersom man mener fosteret ikke lever før etter fødsel, må man vel synes det er ok med abort frem til fødsel?

[Dixie Diner]

Burde vel ha lest de siste innleggene før jeg postet, men.

[Mams]

Hjertet til et lite barn begyner å slå i ca uke 5.
Men at hjertet slår er ikke det samme som levedyktig da.
Hjelper lite med et hjerte som slår når ingen ting annet er ferdig.

Jeg var på ul i uke 8.
Armer og ben er ikke ferdige, det er stumper som står ut.
Ja, hjertet slo, men det var alikevel ikke et barn som lå der, det var ikke ferdig formet som et barn engang. Men ja, det var et begynnende liv.

[Ibidelma]

Jeg synes ikke man bør ta abort bare fordi man venter tvillinger. Har man lyst på flere barn, så syns jeg også man skal ta imot dem med åpne armer. Jeg hadde fått sjokk om jeg hadde båret på tvillinger, men ville ALDRI tatt abort av den grunn, og jeg er student, uten inntekt, men VET at jeg hadde klart det uansett!! Det kommer an på hvilke innstilling man selv har!
Jeg er for selvbestemt abort, men ikke for denne type "selektering".
Det neste blir jo den trendy greiene som har kommet noen steder i verden: at man kan velge gutt eller jente, øyefarge osv. Det er virkelig en grøssende tanke!!

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Det kan vere ei katastrofe, Mim. :flisespikkar:

Nemlig. Jeg har vært uønsket gravid. Det var ingen katastrofe, selv om det var dager da jeg bare gråt og gråt og lurte på hvordan i himmelens navn dette skulle gå. Men abort hadde VIRKELIG vært en katastrofe for meg. Det hadde vært på lik linje med om jeg hadde valgt / blitt overtalt til å drepe noen, ergo: et valg jeg ikke kunne ha levd med.

Jeg ble møtt av en rådgiver på Lånekassen som ikke kunne forstå hvorfor jeg var så fortvilet. Jeg var da tydelig ikke så langt på vei, så dette problemet kunne jeg da enkelt gjøre noe med. Festlig. Det føltes veldig krenkende å bli utsatt for dette. Mange vil kanskje mene at damen snakket fornuft, men for meg var det et inngripen i mitt privatliv og mitt menneskesyn.

[Ole Brumm]

Jeg har sett hjertet slå på begge mine gutter i uke seks.

Jeg er for selvbestemt abort. Men hadde aldri klart å ta abort selv. Dette har jeg alltid ment, men jeg har aldri vært i situasjonen, så 100 % sikker kan jeg jo ikke være.

[LilleRosin]

Jeg er for selvbestemt abort, noe jeg alltid har vært. Jeg har dog aldri sett på det som en lettvint løsning.

Slik jeg har det nå, hadde jeg ikke tatt abort med mindre babyen var veldig syk. En fra eller til lizzom...

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Hjertet til et lite barn begyner å slå i ca uke 5.
Men at hjertet slår er ikke det samme som levedyktig da.
Hjelper lite med et hjerte som slår når ingen ting annet er ferdig.

Jeg var på ul i uke 8.
Armer og ben er ikke ferdige, det er stumper som står ut.
Ja, hjertet slo, men det var alikevel ikke et barn som lå der, det var ikke ferdig formet som et barn engang. Men ja, det var et begynnende liv.

Jeg har vært på UL i uke 6, 7 og 9, og har sett hvordan det ser ut. Det ser mer ut som en bønne og en sjøhest, enn et menneske, du har rett i det. Men å ikke kalle det et liv blir jo helt feil, det er jo et LIV selv om det mangler utviklede organer. Jeg ble bare litt provosert og sjokkert over det Lykken skrev, men jeg ser nå at hun kanskje var litt rask på labben.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg har vært på UL i uke 6, 7 og 9, og har sett hvordan det ser ut. Det ser mer ut som en bønne og en sjøhest, enn et menneske, du har rett i det. Men å ikke kalle det et liv blir jo helt feil, det er jo et LIV selv om det mangler utviklede organer. Jeg ble bare litt provosert og sjokkert over det Lykken skrev, men jeg ser nå at hun kanskje var litt rask på labben.

Jeg var nok litt rask i måten jeg formulerte det på, men jeg personlig,klarer ikke å se på det som et LIV utifra hva jeg legger i ordet. Ja, det er et påbegynt, mulig liv der utviklingen i de tidligste ukene er såpass kort på vei (selv om man ser hjerte slå, selvfølgelig ser man det, ellers hadde det ikke vært et påbegynt liv) at for MEG er det kun noe som er i ferd med å utvikle seg til noe, men jeg kan like godt se på det som en "klump" før uke 12. Jeg føler ikke at noen dreper et barn ved en abort.
Og ja, ved begge mine graviditeter tok jeg ultralyd fra uke 7 og hver måned fram til fødsel.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Men abort hadde VIRKELIG vært en katastrofe for meg. Det hadde vært på lik linje med om jeg hadde valgt / blitt overtalt til å drepe noen, ergo: et valg jeg ikke kunne ha levd med.

Jeg mener ikke noe om ditt personlige valg, altså, bare så det er helt klart. Jeg må bare kommentere ordbruken. Å anse abort som drap, mener jeg er et tegn på at abortmotstanderne har fått kjøre på med propagandaen sin. Det er IKKE drap, det er å stanse en mulighet for at noe kan bli et barn. Å påstå det er drap er å påstå at jeg og en mengde kvinner er mordere. Er ikke det litt drøyt?

[Røverdatter]

Jeg vet at jeg aldri hadde klart å gå igjennom en abort hvis ikke det var noe helt spesielt. For meg er det helt utenkelig.

Men for samfunnet er det selvsagt det aller beste at abortloven blir som den er i dag. Mine følelser rundt ufødt liv er totalt underordnet når jeg tar stilling til abortloven som sådan. Alle forsøk på innstramming av rettigheter til selvbestemt abort er et stort skritt tilbake for alle kvinner. Og ikke kom med argumenter om at enkelte kan føle seg tvunget til abort av omgivelsene - det er et marginalt problem i forhold til at kvinner må føde barn de ikke ønsker eller har ressurser til å ta seg av. Mims henvisning til barnehjemsstatistikken er argumentasjon god nok.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg var nok litt rask i måten jeg formulerte det på, men jeg personlig,klarer ikke å se på det som et LIV utifra hva jeg legger i ordet. Ja, det er et påbegynt, mulig liv der utviklingen i de tidligste ukene er såpass kort på vei (selv om man ser hjerte slå, selvfølgelig ser man det, ellers hadde det ikke vært et påbegynt liv) at for MEG er det kun noe som er i ferd med å utvikle seg til noe, men jeg kan like godt se på det som en "klump" før uke 12. Jeg føler ikke at noen dreper et barn ved en abort.

Det er bare liv hvis man VIL ha barnet. Ellers er det bare et problem. Å kalle andre kvinner for mordere og sette seg over deres valg (som ofte er svært rasjonelle og smarte valg) er svært arrogant.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Kan være. Vi må uansett respektere den som står i situasjonen og ikke legge våre subjektive følelser rundt våre ønskede barn til grunn for andre menneskers avgjørelser i helt andre situasjoner.

Eg er einig med deg i det, og det er også den einaste grunen til at eg kan forsvare ovanfor meg sjølv å vere for sjølvbestemt abort som prinsipp.

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

En ønsket graviditet er et postensielt barn, en uønsket graviditet er et potensielt problem.

Eg klarer ikkje å vere så bombastisk som du er. Ein uønska graviditet er også eit potensielt barn. Det kan til og med bli happy ending av det.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er bare liv hvis man VIL ha barnet.

Der er eg heilt totalt og ufatteleg ueinig med deg. Ein kan ikkje situasjonsdefinere eit liv.