Sv: Hvordan forholder du deg til organdonasjon?
Opprinnelig lagt inn av Iset, her.
Man skal selvsagt respektere andres syn på død, sorg og ja, det meste. Men dersom jeg hadde syntes det var så vanskelig å tenke på at mine avdøde slektninger ble obdusert og lignende at jeg ikke ville donere av den grunn, hadde jeg nok jobbet endel med dette for å bli kvitt slike tanker. Donasjon er såpass viktig, synes jeg, at mine følerier rundt død og organer bør bli litt nedprioritert. Synes JEG, jeg skjønner jo at dette er et vanskelig tema og vil jo helst ikke støte noen.
Obduksjon har som formål å avgjøre dødsårsak, jeg syns derfor ikke at det er sammenlignbart med det å faktisk fjerne deler av kroppen til den avdøde.
Jeg er litt sånn... jeg kunne godt donert bort mine egne organer, men vet jeg ville kviet meg for å si ja hvis det gjaldt mannen eller barna. Og jeg vet at mannen også har det sånn. Vi har diskutert organdonasjon, og han er krystallklar: ikke aktuelt.
Jeg syns ikke man skal forlange at folk skal nedprioritere sine følelser rundt død og organer. Alle har sin måte å komme igjennom sorg på, og det må man bare respektere.
|