Er det uhøflig å være ærlig?

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Kjenner etter hva jeg hadde følt selv om jeg satt der og snakket med noen fra min familie.

1. Du kommer på og ber om ditt sete. Vanligvis spiller det ingen rolle for folk hvor de sitter, og vanligvis kan man greit bytte på ting. Siden det faktisk spiller litt rolle for meg hvor jeg sitter (det hadde vært kjekt å kunne snakke med familien), så sier jeg dette.
2. Vanligvis har ikke folk tungtveiende helseårsaker til å sitte langs midtgang eller ved vindu på toget. (Barnevogn, rullestol, et.c. regnes da ikke med her). For mange handler det om hva man liker/foretrekker, eller at det er praktisk på en eller annen måte.
3. Svarer du da "nei, du vil ikke bytte", uten å gi en forklaring som overgår min forklaring, så vil du kunne bli oppfattet uhøflig av meg, da jeg knytter mine forventninger om bytte til uskrevne regler om hvordan man ter seg på et tog. Hadde du omså sagt at det var svært viktig for deg og sett alvorlig på meg, så hadde jeg nok forstått at det lå noe mer bak. Du hadde ikke trengt å blafre med journalen, liksom.
4. Hvorfor skal du bry deg om meg? Nei hvorfor skal man bry seg om hva andre mener i det hele tatt? Enten kan man gjøre det, eller så gjør man det ikke. Høflighet er ikke knyttet til hva man har rett til som menneske, men hva man gjør for at andre skal føle seg vel og respektert.
5. Siden jeg nå sitter plassert ved vinduet og ikke har noen å snakke med, så tar jeg opp matpaken og begynner å spise og smatte.

Du glemte helt at den uhøflige som sa nei, ba om nytt sete til seg selv, og du fikk flytte tilbake på mitt sete. Da sa du ikke takk, selv om du da overhørte samtalen med konduktøren hvor jeg nevnte at det var meget viktig for meg å sitte ytterst på grunn av min helsetilstand. Da satt du med ørene på stilk, nysgjerrig som bare pokker for hva kunne dette være for noe kjekt. Før du atter en gang inntok mitt sete og når jeg senere gikk forbi valgte du å snøfte.