Dødshjelp

[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Men ein del av problemet er jo nettopp at det er umogleg å vite/avgjere kor vidt ein person er tilregnelig/ i stand til å ta ei sik avgjersle i ein sånn situasjon.

Eg trur vi er temmeleg mange som har uttalt under fødsel at vi heller vil dø enn å fortsette med slike smerter. Altså ikkje eit reelt ønske om å dø, men som ein måte å sleppe unna smertene på. I situasjonar der ein har det uuthaldeleg vondt (psykisk eller fysisk) kan døden tilsynelatande vere den einaste måten å sleppe unna på. Skal ein åpne for at døden skal fungere som/erstatte smertelindring?

Eg synest det er himmelvid skilnad på å gje smertelindring som kan medføre forkorting av livsløpet i terminalfasen og det å aktivt og bevisst ta frå nokon livet.

Hvis man er dødssyk. Ikke hvis man er mentalt lang nede eller har så sterke smerter under en kort periode som man kan gjøre noe med.
Jeg synes ikke det har noe med å erstatte smertelindring, for det er man vel stort sett gode på nå, men å forkorte terminalfasen og tiden til dødsøyeblikket.

Jeg sier det igjen: jeg synes det er stor forskjell på å være susicidal fordi man er mentalt syk, eller fordi fødselsmertene føles uutholdelig og det å ønske å dø før tiden fordi man har en sykdom med dødlig utfall i nær tid.