Kunne du ha glemt barnet ditt eller hunden din i bilen?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Selv om jeg tror jeg kunne glemt hunden på mitt mest svimete, anser jeg meg allikevel ikke for en person som ikke forholder meg til omverdenen. (eller kanskje jeg ikke gjorde det på den tiden, gitt at jeg sov 1-2 timer i døgnet fordelt på 10-minuttersbolker )

Du er definitivt en person som forholder deg til omverdenen! Og det er nettopp derfor du innser en slags begrensing som du beskriver, ikke sant?

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Den tiden hun ikke sov om natten var jeg ikke tilregnelig på en flekk, så jeg vet faktisk ikke helt. (...)
Søvnmangel – intens, torturerende, langvarig søvnmangel – gjør noe med ellers oppegående mennesker. : dulter på m^2:

Jeg tror *bank i bordet* jeg er på vei ut av den verste søvndeprivasjonsperioden. Og ja, man blir sprø av å ikke sove. Mine kognitive evner har ikke vært på topp de siste månedene. Like greit at jeg ikke har lappen og faktisk må ut i frisk luft for å komme meg noe sted. At noen kan fungere bittelitt med bare 1-2 timers søvn i perioder er beyond me. Jeg hulker i fosterstilling på badegulvet, vurderer å ta livet av meg og er en åndsforlatt amøbe uten søvn. Helt fjern.

Jeg tror det som redder meg er at jeg er så innmari skravlete selv, så jeg snakker med ungene hele tiden. :meddelssom: