Ideell barnehagestart? Finnes det?

[Irma]

Jeg svarer før jeg har lest igjennom tråden. Skal gjøre det. *forsikrer*

I følge en psykolog som jeg kjenner som jobber med barn, så er ofte tidlig barnehagestart bedre for barnet i innkjøringsfasen enn for eldre barn. Sånn mellom 9 - 12 mnd antar jeg. Dette baserte vedkommede på diverse forsking og egne undersøkelser. Jeg fikk ikke helt med meg detaljene, men jeg skjønte det slik at det kommer av at så små ikke har tidsforståelse og tilstedeværelseskompetanse slik eldre barn har. Viktigere og mer avgjørende enn barnets alder var kvaliteten på omsorgen og relasjonene til de voksne i barnehagen. Det er sjelden så lett å vite noe om før barnet faktisk har begynt.

[Isolde]

Jeg syne 1åringer absolutt har noe i en barnehage å gjøre. 95% av alle 1åringer i barnehagen tilpasser seg veldig fort og stortrives. Er innimellom vi har noen som bruker lenger tid på å tilpasse seg. Disse kunne nok hatt det veldig godt hjemme 1år til. Men det jeg ser og er at om disse barna får tid og mulighet til å tilpasse seg på sine egne primisser så har de en UTROLIG sosial utvikling.

Jeg kommer aldri til å gå hjemme mer enn 1år med mine fremtidige barn, og gikk hjemme i 13mnd med 2åringen jeg har nå. Det passet oss begge perfekt. Han var veldig klar for mer sosial samspill og jeg var klar for mer voksenkontakt. Jeg har behov for å være sammen med andre voksne og utvikle meg ved å enten studere eller være i jobb. Jeg jobber jo som pedaog på småbarnsavdeling så er ikke det at jeg ikke vil være med barn

De små barna lærer helt andre egenskaper ved å være sammen med jevnaldrene barn, og andre voksne enn foreldrene.

Jeg ville mye heller hatt kortere arbeidsdager enn lenger permisjon. Nå har jeg bare 6 1/2 timers arbeidsdag så vi klarer å få en veldig grei barnehagedag for vår 2åring. Etter 4 ukers ferie savner han barnehagen sånn at han snakker i søvne om den, vil kjøre der hver gang vi setter oss i bilen osv. Det er ingen tvil om at han ønsker å være der.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Jeg kommer aldri til å gå hjemme mer enn 1år med mine fremtidige barn, og gikk hjemme i 13mnd med 2åringen jeg har nå.

Kan du si det helt kategorisk, uten å kjenne dine fremtidige barn?

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Kan du si det helt kategorisk, uten å kjenne dine fremtidige barn?

Ja, det lurer jeg også på.

[Isolde]

Kommer nok ikke til å gå hjemme. Er det bedre?

Skal være veldig spesielt om jeg kommer til å si opp jobb å gå hjemme.
Som førskolelærer er jeg mer eller mindre garantert barnehageplass og.

Hele min overbevisning sier at det skal spesielle forhold til før jeg ønsker å ikke ha mitt barn i barnehagen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

I følge en psykolog som jeg kjenner som jobber med barn, så er ofte tidlig barnehagestart bedre for barnet i innkjøringsfasen enn for eldre barn. Sånn mellom 9 - 12 mnd antar jeg. Dette baserte vedkommede på diverse forsking og egne undersøkelser. Jeg fikk ikke helt med meg detaljene, men jeg skjønte det slik at det kommer av at så små ikke har tidsforståelse og tilstedeværelseskompetanse slik eldre barn har.

Noe jeg ikke automatisk ville koblet med idéellt heller. Jeg synes det er greit at barnet klarer å kjenne og føle på om dette er riktig.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Kommer nok ikke til å gå hjemme. Er det bedre?

Skal være veldig spesielt om jeg kommer til å si opp jobb å gå hjemme.
Som førskolelærer er jeg mer eller mindre garantert barnehageplass og.

Hele min overbevisning sier at det skal spesielle forhold til før jeg ønsker å ikke ha mitt barn i barnehagen.

Du har vel en mann som også kan ta sin tørn, har du ikke? Jeg mener ikke at man skal ha som utgangspunkt at man skal gå hjemme, men jeg syns det er merkelig å si helt kategorisk at samme hva slags barn jeg får, og samme hvordan det barnet reagerer så skal det i barnehage fra ett års alder. Jeg har selvfølgelig også forståelse for at man må jobbe.

Hvis du jobber i barnehage har du kanskje anledning til å ha barna i samme barnehage som deg selv, det er jo ganske anderledes.

[Isolde]

Det er sant. Jeg KAN ha barnet i samme barnehage, men har faktisk valgt å ikke ha det. Nabo avdelingen sin ped.leder hadde barnet sitt på samme avdeling og. Synes ikke det var en ideel løsning. Selv om det nok har sine fordeler.

Joda jeg har en mann som kunne tatt litt, men han hadde nok aldri sluttet 100% han heller. Kansje vi kunne gått ned til 80% hver. Men jeg ser at små barn som går mindre enn 80% i barnehagen sliter mer en de som går 100%/80%. Fordi det ikke er noe rutiner i det. 2 dager i barnehagen 5 dager hjemme. 1 dag i barnehagen, 2 dager hjemme osv. De bruker gjerne 1-2 timer hver dag på å vende seg til å være i barnehagen. Før det slapper av og nyter resten av dagen. Barn som går 100% kommer ofte løpende inn på avdelingen og nyter hele barnehagedagen. Er ofte litt sliten og trøtt siste timen før det blir hentet fra 15:30 og utover ca, men det er langt fra alle. Synes det er så fint å se det vennskapet som bygges mellom 1åringene som ser hverandre hver dag. Man ser hvor mye de betyr for hverandre. For at de skal klare å bygge et vennskap og en toddlerkultur så er det viktig at det er de samme barna som møter hverandre hver dag, ikke forskjellige som man kan møte i fek åpen barnehage osv.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Du har vel en mann som også kan ta sin tørn, har du ikke? Jeg mener ikke at man skal ha som utgangspunkt at man skal gå hjemme, men jeg syns det er merkelig å si helt kategorisk at samme hva slags barn jeg får, og samme hvordan det barnet reagerer så skal det i barnehage fra ett års alder. Jeg har selvfølgelig også forståelse for at man må jobbe.

Hvis du jobber i barnehage har du kanskje anledning til å ha barna i samme barnehage som deg selv, det er jo ganske anderledes.

Man kan for eksempel få et sykt barn, et funksjonshemmet barn, et barn med spesielle behov, man kan få tvillinger, man kan få et barn som er svært utrygt på fremmede... og så videre i det uendelige. Det er pussig å lage "regler" for fremtiden når man ikke vet hva den vil bringe.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg syns det høres nesten trist ut at folk vantrives med å ha ferie (?) fordi de da må omgås sine egne barn flere uker i strekk.

Ja, det er trist, men det er likevel fakta. Yngstemannen min er nå 6 1/2, og dette er den første sommeren siden han var baby at jeg har følt at ferien var ferie. I flere år nektet jeg å si at jeg hadde ferie, jeg hadde "fri fra jobben", for å feriere med et barn med spesielle behov, kan være ufattelig slitsomt.