Ideell barnehagestart? Finnes det?

[Katta]

Barn er forskjellige, foreldre er forskjellige, barnehager er forskjellige og "hjemme" er heller ikke likt for alle barn. Det jeg tror er ganske gjengs er at fra barnet er 6-7 måneder og utover øker behovet for at det skjer noe. Og for sosial kontakt. Hvis man bor et sted hvor det er flere barn hjemme og tilbud om åpen barnehage eller lignende, tror jeg ikke det er noe problem for barnet å være uten barnehagetilbud frem til 4-5 års alder. Siste året før skolestart tror jeg alle har godt av å være i barnehagen på grunn av førskoleopplegget. Men med foreldre som ikke kan eller vil lage et bra opplegg for barna hjemme tror jeg barnehagen er et bedre sted. Hvor tidlig må nødvendigvis variere endel fra barn til barn, og jeg tror ikke nødvendigvis ett tidspunkt er det eneste riktige for barnet heller. Hvis man som jeg har fått utdelt ganske trygge og fleksible barn tror jeg man kan jobbe seg frem mot barnehagestart på det tidspunktet man ønsker. Mine har startet rundt ett års alder, og det har gått helt greit. Men jeg er sikker på at det også hadde gått bra om jeg hadde ventet, det hadde bare krevd en annen form for innsats fra min side.

Hvis ungene mine ikke hadde vært klare ved barnehagestart 12 måneder gamle vet jeg ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort. Jeg trives hjemme med små barn, og kunne godt vært hjemme lenger. Men vi er avhengige av min lønn, så jeg har måttet ut i jobb etter endt permisjon. Denne gangen er vi litt bedre stilt, så i tilfelle kan vi nok greie noen ekstra måneder hjemme.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ang tilvenning: Jeg synes 3-dagers tilvenning høres helt grusomt brutalt ut. Vår barnehage praktiserer 14 dager før man har fulle dager. Det begynner med et kort besøk (med forelder tilstede) på noen timer, så litt lengre tid, så begynner forelderen å gå korte turer ut, så er barnet der frem til spisetid. Andre uka begynner barnet å være der til og med sovetid, og så bygger man gradivis opp til fulle dager.

Men er det da sånn at ungene ikke FÅR hele dager før etter to uker selv om de evt. er klar for det tidligere? Min datter syntes den lille 3-dagersen var et mareritt, hun ville aldri hjem og jeg måtte dra henne fysisk ut av porten fordi vi ikke fikk lov å være der mer enn et par timer. Hun var nesten 3 år da, og har alltid valgt barnehagen foran det å være hjemme selv om jeg har spurt henne hva hun ville selv. Hadde jeg måttet holde på sånn i to uker hadde jeg krepert.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ang tilvenning: Jeg synes 3-dagers tilvenning høres helt grusomt brutalt ut. Vår barnehage praktiserer 14 dager før man har fulle dager. Det begynner med et kort besøk (med forelder tilstede) på noen timer, så litt lengre tid, så begynner forelderen å gå korte turer ut, så er barnet der frem til spisetid. Andre uka begynner barnet å være der til og med sovetid, og så bygger man gradivis opp til fulle dager.

Men vil ikke det også varierer med alder på barna?

Vi har aldri egentlig hatt tilvenning.
Jeg har vært med de 2-3 første timene og det har vært det.
Har opplevd tårer ved avlevering en gang og da måtte vi hente utpå dagen for poden VAR syk. Siden har jeg alltid tatt uvilje ved avlevering på alvor. De Må jo ikke i barnehagen. Vi bruker barnehagen for barnas del. Kunne godt tenkt meg å slippe 6 mils kjøring 3 dager i uka, kun for å levere i barnehagen. Men ungene har helt klart et sosialt behov, det ser jo jeg også. Men ikke fra 9 mnd alder.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Men er det da sånn at ungene ikke FÅR hele dager før etter to uker selv om de evt. er klar for det tidligere? Min datter syntes den lille 3-dagersen var et mareritt, hun ville aldri hjem og jeg måtte dra henne fysisk ut av porten fordi vi ikke fikk lov å være der mer enn et par timer. Hun var nesten 3 år da, og har alltid valgt barnehagen foran det å være hjemme selv om jeg har spurt henne hva hun ville selv. Hadde jeg måttet holde på sånn i to uker hadde jeg krepert.

Man justerer litt med tanke på barnet, ja, selvsagt. Mellomsøster var raskere tilvent enn de to guttene.

Men de vet jo ikke at de drar mye før det er slutt, da. Så lenge de ikke hentes sist så vil de jo alltid hentes mens det fortsatt er "ting som skjer".

Uansett hvor godt de trives så vil jo en barnehagestart være ekstremt full av nye inntrykk som skal bearbeides. Det er jo det samme når vi voksne begynner i ny jobb også. Nye ansikter, nye begreper, nye måter å gjøre ting på, hvor spiser jeg maten min og hvordan gjør man ting her? Kjempeslitsomt!

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg måtte ta ut min eldste pga mistrivsel, og det medførte en forandring i prioriteringer for oss.

Det ville det gjort for oss også.

[Irma]

Jeg svarer før jeg har lest igjennom tråden. Skal gjøre det. *forsikrer*

I følge en psykolog som jeg kjenner som jobber med barn, så er ofte tidlig barnehagestart bedre for barnet i innkjøringsfasen enn for eldre barn. Sånn mellom 9 - 12 mnd antar jeg. Dette baserte vedkommede på diverse forsking og egne undersøkelser. Jeg fikk ikke helt med meg detaljene, men jeg skjønte det slik at det kommer av at så små ikke har tidsforståelse og tilstedeværelseskompetanse slik eldre barn har. Viktigere og mer avgjørende enn barnets alder var kvaliteten på omsorgen og relasjonene til de voksne i barnehagen. Det er sjelden så lett å vite noe om før barnet faktisk har begynt.

[Isolde]

Jeg syne 1åringer absolutt har noe i en barnehage å gjøre. 95% av alle 1åringer i barnehagen tilpasser seg veldig fort og stortrives. Er innimellom vi har noen som bruker lenger tid på å tilpasse seg. Disse kunne nok hatt det veldig godt hjemme 1år til. Men det jeg ser og er at om disse barna får tid og mulighet til å tilpasse seg på sine egne primisser så har de en UTROLIG sosial utvikling.

Jeg kommer aldri til å gå hjemme mer enn 1år med mine fremtidige barn, og gikk hjemme i 13mnd med 2åringen jeg har nå. Det passet oss begge perfekt. Han var veldig klar for mer sosial samspill og jeg var klar for mer voksenkontakt. Jeg har behov for å være sammen med andre voksne og utvikle meg ved å enten studere eller være i jobb. Jeg jobber jo som pedaog på småbarnsavdeling så er ikke det at jeg ikke vil være med barn

De små barna lærer helt andre egenskaper ved å være sammen med jevnaldrene barn, og andre voksne enn foreldrene.

Jeg ville mye heller hatt kortere arbeidsdager enn lenger permisjon. Nå har jeg bare 6 1/2 timers arbeidsdag så vi klarer å få en veldig grei barnehagedag for vår 2åring. Etter 4 ukers ferie savner han barnehagen sånn at han snakker i søvne om den, vil kjøre der hver gang vi setter oss i bilen osv. Det er ingen tvil om at han ønsker å være der.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Uansett hvor godt de trives så vil jo en barnehagestart være ekstremt full av nye inntrykk som skal bearbeides. Det er jo det samme når vi voksne begynner i ny jobb også. Nye ansikter, nye begreper, nye måter å gjøre ting på, hvor spiser jeg maten min og hvordan gjør man ting her? Kjempeslitsomt!

Ja, og derfor bør de tilpasse det litt ut fra hvordan barnet er. Min datter har alltid elsket barnehagen, faktisk fra første sekund hun satte foten inn dit. Jeg spurte henne ofte om hun ville ha en fridag, men nei - hun skulle plent i barnehagen hver gang, av og til måtte jeg nesten trygle henne om å få ha henne hjemme fordi jeg hadde lyst å ha en kosedag med bare oss to. Og vi koste oss, men hun maste etter barnehagen fra formiddagstider og utover. Alltid.
Minsten er en annen type, egentlig. Han er mer knyttet til meg og mer skeptisk til fremmede enn det eldste var. Så det blir spennende å se hvordan han kommer til å reagere. Håper det går bra, hvis ikke så finner vi en annen løsning. Jeg skal heldigvis ikke ut i jobb før han har fått barnehageplass så vi står ganske fritt når det gjelder tilnærming og slikt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Jeg kommer aldri til å gå hjemme mer enn 1år med mine fremtidige barn, og gikk hjemme i 13mnd med 2åringen jeg har nå.

Kan du si det helt kategorisk, uten å kjenne dine fremtidige barn?

[Dixie Diner]

Det kunne hvertfall aldri jeg sagt helt kategorisk, for hva om man ikke får barnehageplass, feks? Ukjent dagmamma er helt uaktuelt.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Kan du si det helt kategorisk, uten å kjenne dine fremtidige barn?

Ja, det lurer jeg også på.

[Isolde]

Kommer nok ikke til å gå hjemme. Er det bedre?

Skal være veldig spesielt om jeg kommer til å si opp jobb å gå hjemme.
Som førskolelærer er jeg mer eller mindre garantert barnehageplass og.

Hele min overbevisning sier at det skal spesielle forhold til før jeg ønsker å ikke ha mitt barn i barnehagen.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

I følge en psykolog som jeg kjenner som jobber med barn, så er ofte tidlig barnehagestart bedre for barnet i innkjøringsfasen enn for eldre barn. Sånn mellom 9 - 12 mnd antar jeg. Dette baserte vedkommede på diverse forsking og egne undersøkelser. Jeg fikk ikke helt med meg detaljene, men jeg skjønte det slik at det kommer av at så små ikke har tidsforståelse og tilstedeværelseskompetanse slik eldre barn har.

Noe jeg ikke automatisk ville koblet med idéellt heller. Jeg synes det er greit at barnet klarer å kjenne og føle på om dette er riktig.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Kommer nok ikke til å gå hjemme. Er det bedre?

Skal være veldig spesielt om jeg kommer til å si opp jobb å gå hjemme.
Som førskolelærer er jeg mer eller mindre garantert barnehageplass og.

Hele min overbevisning sier at det skal spesielle forhold til før jeg ønsker å ikke ha mitt barn i barnehagen.

Du har vel en mann som også kan ta sin tørn, har du ikke? Jeg mener ikke at man skal ha som utgangspunkt at man skal gå hjemme, men jeg syns det er merkelig å si helt kategorisk at samme hva slags barn jeg får, og samme hvordan det barnet reagerer så skal det i barnehage fra ett års alder. Jeg har selvfølgelig også forståelse for at man må jobbe.

Hvis du jobber i barnehage har du kanskje anledning til å ha barna i samme barnehage som deg selv, det er jo ganske anderledes.

[Isolde]

Det er sant. Jeg KAN ha barnet i samme barnehage, men har faktisk valgt å ikke ha det. Nabo avdelingen sin ped.leder hadde barnet sitt på samme avdeling og. Synes ikke det var en ideel løsning. Selv om det nok har sine fordeler.

Joda jeg har en mann som kunne tatt litt, men han hadde nok aldri sluttet 100% han heller. Kansje vi kunne gått ned til 80% hver. Men jeg ser at små barn som går mindre enn 80% i barnehagen sliter mer en de som går 100%/80%. Fordi det ikke er noe rutiner i det. 2 dager i barnehagen 5 dager hjemme. 1 dag i barnehagen, 2 dager hjemme osv. De bruker gjerne 1-2 timer hver dag på å vende seg til å være i barnehagen. Før det slapper av og nyter resten av dagen. Barn som går 100% kommer ofte løpende inn på avdelingen og nyter hele barnehagedagen. Er ofte litt sliten og trøtt siste timen før det blir hentet fra 15:30 og utover ca, men det er langt fra alle. Synes det er så fint å se det vennskapet som bygges mellom 1åringene som ser hverandre hver dag. Man ser hvor mye de betyr for hverandre. For at de skal klare å bygge et vennskap og en toddlerkultur så er det viktig at det er de samme barna som møter hverandre hver dag, ikke forskjellige som man kan møte i fek åpen barnehage osv.

[Tjorven]

I barnehagen ungene har hatt til nå, så har de bare hatt 100%-plasser. De mente at ungene var mer tilfreds på den måten.

Så kan jeg heller spekulere litt i at det kanskje var litt for administrativt krevende å sette sammen deltidsplasser. Barnehagen var gode på unger, men heller elendige på administrasjon.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

I barnehagen ungene har hatt til nå, så har de bare hatt 100%-plasser. De mente at ungene var mer tilfreds på den måten.

Så kan jeg heller spekulere litt i at det kanskje var litt for administrativt krevende å sette sammen deltidsplasser. Barnehagen var gode på unger, men heller elendige på administrasjon.

... mens i barnehagen vår gikk styrer på meg direkte for å få meg til å ha ungene hjemme en dag i uka da Bonus kom. Dette ville nemlig frigjøre en 40 % plass, og det tjente barnehagen godt på.

Ja, det var det hun argumenterte med, etter at jeg hadde forklart at det ikke var så lett for meg å forutsi hva slags form jeg kom til å være i etter fødsel, basert på tidligere erfaringer.

[Isolde]

Jeg får 1 barn som går 50% i år. Altså 13 1åring hvor 1 av barna går 50%. Selv om jeg da går 1/2 barn mer enn normalen så kunne jeg ønske at dette siste barnet og gikk 100%. For barnet sin del. Er jo lettere for oss å være uten det site barnet 50% av tiden.

Aller helst kunne jeg tenke meg at Styrer ikke tar inn for mange barn. Men det er en annen diskusjon.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Folk er jo forskjellige, og tenker noen helt forskjellig fra det du gjør, er det vanskelig å sette seg inn i hvordan det er for andre. Så selv om jeg ikke forstår at enkelte kan mistrives hjemme med barna sine, respekterer jeg det absolutt. Disse som snakker om å gå på veggene og dø av kjedsomhet må være veldig lite oppfinnsomme, tenker jeg.

Det tenker jeg også. Jeg syns det høres nesten trist ut at folk vantrives med å ha ferie (?) fordi de da må omgås sine egne barn flere uker i strekk. Jeg er av den typen som gjerne skulle omgåttes barna hele tiden, hvis det hadde latt seg gjøre. Jobb har jeg fordi jeg trives med å jobbe, men mest av alt fordi jeg tjener penger. Det er ikke jobben som definerer meg som person. Personen jeg er så mye mer enn det. Og en svært viktig del av personen meg er at jeg er mor til to barn. Og at jeg er en del av et ekteskap. Jeg skifter jobb før jeg skifter familie...

Når det gjelder den generelle problemstillingen, så tror jeg ikke det finnes en ideell barnehagestart-alder. Jeg tror dette er så situasjonsavhengig og individuelt at det ikke lar seg generalisere. Jeg er forresten enig med Niobe (tror jeg..) i at hvis foreldrepermisjonen hadde vært 2 år med full lønn, så hadde det ikke vært mange 1-åringer i barnehage. Nå er vi vant til 1-åringer i barnehage, for det er så lang permisjon vi har. Og de fleste her til lands syns at 3 mnd gamle babyer ikke burde gå i barnehage, selv om dette er virkeligheten for mange andre rundt omkring.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Du har vel en mann som også kan ta sin tørn, har du ikke? Jeg mener ikke at man skal ha som utgangspunkt at man skal gå hjemme, men jeg syns det er merkelig å si helt kategorisk at samme hva slags barn jeg får, og samme hvordan det barnet reagerer så skal det i barnehage fra ett års alder. Jeg har selvfølgelig også forståelse for at man må jobbe.

Hvis du jobber i barnehage har du kanskje anledning til å ha barna i samme barnehage som deg selv, det er jo ganske anderledes.

Man kan for eksempel få et sykt barn, et funksjonshemmet barn, et barn med spesielle behov, man kan få tvillinger, man kan få et barn som er svært utrygt på fremmede... og så videre i det uendelige. Det er pussig å lage "regler" for fremtiden når man ikke vet hva den vil bringe.