Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

For meg er inntekten min det jeg lever av. Jeg har ingen samboer, ektemann eller foreldre som kan hjelpe meg om jeg skulle bli syk. Hvis jeg skulle komme i den situasjonen at jeg ikke kan jobbe i den stillingsandelen jeg har i dag så klarer jeg ikke å forsørge meg selv og to barn + hjelpe en ungdom i etableringsfasen. Det blir den nyutflytta ungdommen som da må hjelpe til å forsørge sin mor. Er det riktig? Vi har et velferdssystem som skal støtte opp og hjelpe folk som trenger det slik at de har en inntekt de kan leve av. Jeg har faktisk ikke betalt skatt i over 25 år for at noen andre skal kunne nytte seg av de pengene, og ikke meg selv om behovet en dag skulle være der. Ved å innføre en karensdag, hvem er det da som sparer de pengene, jo det er den enkelte bedrift. Og greit nok. Hvordan har de da tenkt at staten skal spare sine penger?? Hva med alle de som går langtidssykemeldt fordi de står i sykehuskø??? Fordi de ikke har penger til å kjøpe seg helsetjenester på private sykehus. Skal de nektes sykepenger fordi de kan ta opp lån i banken og benytte seg av de private sykehusene? Hvordan vil vi egentlig det skal være? Slik som i USA hvor folk er forsikret opp til ørene og vel så det for det aller meste? Og med en god del av befolkningen stående utenfor fordi de ikke har råd til slike ordninger, eller tenker at det aldri vil ramme dem.

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Hvilke diagnoser skal da helt klart gi rett på sykelønn? Og hvem skal bestemme dette? Og videre, ja sosialhjelpen er behovsprøvd, den er så behovsprøvd at mange steder blir barnetrygd og minstebidraget regnet med i inntekten og tjener man da over fire - fem tusen i måneden så får man altså ingen sosialhjelp... ergo blir veldig veldig mange uten mulighet til å beholde hus og hjem. .

Jeg tror det er veldig langt fra å ønske innstramminger i sykelønnsordningen og fram til amerikanske tilstander. De tilfellene du nevner her, med folk som står i sykehuskø og venter på operasjon, er vel soleklare ekspempler på diagnoser som (i mitt hode) krever en sykemelding? Jeg har for øvrig ikke svaret på hvilke diagnoser som kvalifiserer til sykelønn, men jeg vet om en god del tilstander som jeg mener ikke gjør det. Mange av dem er nevnt tidligere i tråden.
Hvor har du det fra at så mange i Norge ikke har mulighet til å beholde hus og hjem? Så vidt jeg vet, er det veldig få småbarnsfamilier som bor på gaten i Norge. I enkelte tilfeller må man kanskje gå ned i standard, men slik er det jo også med dagens system. Alle har ikke villa i Holmenkollåsen.

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Men sykelønn er jo også behovsprøvd. Er man syk og har behov, så kan man bli sykemeldt. De som virkelig står i fare for å miste hus og hjem kommer til sosialkontoret og får beskjeden: Kom tilbake når du har solgt bilen din (som mange trenger for å kunne delta i arbeidslivet), og når du har solgt huset ditt, da klarer du deg selv en stund til. Når du har helt nådd bunnen kan du komme hit og hoppe enda lengre ned på bunnen og se hvordan det er her nede. Tjener ektefellen din penger, så kan det hende vi bare gir deg hjelp som lån som skal betales tilbake. Og så må du komme inn her hver måned og sitte i kø for å søke på nytt, og på nytt, - klarer du ikke for du er for syk sier du? Det må du, for hvis ikke blir det ikke penger. Sorry Sam. Og er man riktig heldig får man utbetalt kuponger istedet for penger og står i kassen på butikken og må legge tilbake varer, - for sosialkupongene er det ikke lov å bruke på disse varene dessverre. Velkommen til bunnen i samfunnet, håper du trives her, for det er søren så vanskelig å komme seg på beina igjen, for ikke å snakke om stable egenverdet på beina igjen og komme seg ut av bekymringsspiralen.

Ja, jeg kan jo være enig i at sykelønnsordningen i dag er behovprøvd i den forstand at hvis pasienten føler at behovet for sykemelding er der, så får han en.
Argumentet med at en slik ordning gjør det vanskelig for folk å komme på beina igjen holder ikke, all den tid vi vet at dagens ordning også fører til unødvendig langvarige sykemeldingsperioder og generell tiltaksløshet hos en del av de sykemeldte. Og vet du hva, jeg synes faktisk ikke der er så ille at folk må søke på nytt/gjøre rede for situasjonen sin med jevne mellomrom, jeg. Vil vi ha det slik at man får en sykemelding i hånden og ikke trenger å la høre fra seg igjen på et års tid?