Nordmenn sutrer seg til sykmelding

[rine]

[quote=kie;2060573]Herfra

Sitat:

Men så er det nå engang slik at vi ønsker ikke det. Vi ønsker ikke unger eller andre som lar det gå så lenge fordi de skammer seg og bedriver ønsketenkning der de ikke er mobbeoffer. Vi ønsker ikke å finne ut sånt når det er, eller nesten er, for sent. Og akkurat som når det gjelder å melde ifra om andre overgrep, f.eks. seksuelle, så er det innmari dumt å mistenkeliggjøre en gruppe og si at mange av dem lyver. Frykten for å ikke bli trodd, for å selv bli anklaget, for å bli fordømt osv. er tøff nok for de som lever med det. Et av de viktigste tiltakene i bekjemping av overgrep, derunder også mobbing, er å oppfordre folk til å si ifra. Og ved å generelt sett mistenkeliggjøre store deler av den gruppen som har vært modig nok til å stå frem og melde ifre, så motarbeider man nettopp dette. Det er skadelig. Faktisk tror jeg det er livsfarlig.

Det du sier her er sant. Jeg mener likevel at det er skummelt at en så alvorlig beskyldning som mobbing faktisk er, blir misbrukt av så mange. (Jeg snakker fremdeles om voksne.) Men, klart, det må ikke bli sånn at de som virkelig blir mobbet ikke tør å si fra, det ønsker ikke jeg heller. Kanskje litt kursing sånt hadde hjulpet. Hva er mobbing? Hva er en konflikt? Hva er bare rett og slett en helt normal bedritten dag på jobb?

Sitat:

Jeg tror virkelig ikke at lærere syter mer enn andre, altså. Tror du?

Nettopp fordi lærere til stadighet blir dratt fram som en yrkesgruppe som har det spesielt tøft på jobb, mener jeg at mange sutrer, ja. Du spør om jeg tror det. Nei, jeg tror det ikke, jeg vet det. Man skal ikke finne seg i alt som lærer heller, men når jeg kjenner til lærere som sutrer (og blir sykemeldte, fordi det var dråpen, liksom,) fordi de fikk undervisning siste time fredag- i år igjen! Siste time fredag varer til 14.30 mener jeg at jeg kanskje har litt mer inside-iformation enn det du har.

SF: En kvinne som blir banket er pr.definisjon en person som har vanskelig for å sette foten ned. (I og med at hun fremdeles blir hos mannen sin, mener jeg.) Jeg tror ikke et slikt menneske er den første som kommer opp i konfliktsituasjoner i arbeidslivet, her snakker vi nok om en som finner seg i det meste, dessverre. Ellers synes jeg du har utrolig søkte problemstillinger. Det blir vanskelig å diskutere når du kommer opp med de mest tårevåte, rørende, men dog i aller høyeste grad fiktive problemstillinger med en gang noen ymter frampå å skru velferdskranen bittelittegranne igjen. Snyltere irriterer meg litt, men argumentasjonen din irriterer meg mer. Du tar utgangspunkt i at de fleste er syke, og at løsningen må være å finne ut hvorfor de er det og ta det derfra. Jeg vil også finne ut hvorfor folk er syke og prøve å få de syke fortest mulig i jobb igjen. Hvorfor så mange er "syke", trenger vi ikke forskere eller leger til å finne ut. Grunnen til all "sykdommen" er at det ikke lønner seg å være i arbeid i Norge. Det spiller ingen rolle økonomisk om man er i senga eller på kontoret. Det må gjøres noe med, og det er meg i grunn knekkende likegyldig hvordan det løses, men jeg synes virkelig problemet fortjener å bli tatt på alvor.