Passe på så han ikke blir homo ...

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Jeg synes noen av de holdningene du gir uttrykk for her er bortimot like fordomsfulle som dem det refereres til i hovedinnlegget. For det første tror jeg ikke følelseslivet til homofile er radikalt forskjellig fra heterofiles (sånn med tanke på rådvigning og veiledning dersom barna dine skulle vise seg å være homofile),

Næh. Jeg synes ikke dette høres mer dramatisk ut enn når jeg som var jentemamma fra før av, var litt skeptisk til tanken på å få gutt, for "jeg var jo bare vant til jente". Det er klart ting er litt annerledes om ungdommen ens er homofil, med tanke på opplæring i bruk av prevensjon, hvordan seksuallivet fortoner seg osv. Men det er jo bare å sette seg inn i det og lære litt om det.

shute: får håpe at etterhvert som flere og flere blir kjent med deg og andre damer med kone og barn, så blir folk også vant til det, og så blir det færre homofilibetroelser også etterhvert. Å spørre om folk er gift og har barn, kan jo by på pinlige situasjoner i mange tilfeller. Selv synes jeg det er ille nok å forholde meg til om noens partner er samboer eller gift med vedkommende. Det blir litt sånn "åh, samboere, ja, nei jeg mente ikke at dere må være gift, altså" (bare inni hodet mitt, da).

Jeg skulle ønske det ble mer rom for å være annerledes på flere områder i samfunnet vårt. At det å være som alle andre ikke nødvendigvis er normen alltid. At det å være homofil vil føles litt som å ha cøliaki: man kan ikke få alt det som "alle de andre har" (i form av normalitet, og det å unnfange barn på egenhånd), men man kan få mye annet som er like bra (forhåpentligvis ekteskap og barn etterhvert!). (Jeg er klar over at det er en banaliserende sammenligning per nå, men som sagt, håper jeg at vi en gang kommer dit at det ikke er noe større problem enn som så. Cøliaki har ikke akkurat bragt meg inn i noen identitetskrise..).