Året etter fødselspermisjonen

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Dessuten er det alt for mange som utsetter å slutte med nattamming, få leggerutiner etc alt for lenge, slik at man plutselig får panikk når man innser at det er tre uker til jobbstart/barnehagestart/tidsklemmetrussel. Hvis man da i tillegg må slite med et barn som skal nattavvennes og våkner ørten ganger om natten av gammel vane så blir det jo en skikkelig overgang ja.

Høres jeg ammefientlig ut og Ferber-loving så er det en helt annen sak. Men jeg tror mange hadde hatt godt av å reflektere litt - i god tid - over hvordan man må innrette seg i døgnet for å få beholde overskuddet. Da er (mest mulig) uavbrutt nattesøvn et must for de fleste, og dermed MÅ man ta noen grep FØR man begynner i jobb.

Ammefiendtlig? Tja kanskje. I alle fall høres det ut som du mangler forståelse for hvordan enkelte lever livet sitt. Mange av oss som nattammer lenge, legger det opp på en slik måte at det fungerer greit. Jeg nattammer Lillesøster fortsatt flere ganger om natta (hun nærmer seg 2 år når). Javisst er det slitsomt i enkelte perioder, men det fungerer helt greit. Det handler om valg, om hvordan man innretter seg, hva man ønsker.