Snille barn? Slemme barn?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Cille, her.

Det finnes mennesker som er så redde for at fasaden skal rakne, som aldri har problemer av noe av slag. Ungene sover alltid, ingen sjalusi, alt er tipp topp. Når man komme litt nærmere på dem så har de utfordringer de også. Alle har det i perioder, og det tror jeg ikke man skal være så redde for å innrømme og dele med hverandre. Jeg innrømmer glatt at jeg i perioder river meg i håret som mamma. Det betyr ikke at jeg er en dårlig forelder som ikke har kustus på ungene mine.

Det er ikke gitt at man er redd for fasaden når man sier at alt er bra. Noen liker rett og slett ikke å dele sine problemer med folk som er mer eller mindre fremmede (andre liker ikke å dele dem med sine venner en gang). Andre igjen synes det er greit å dele, men blir lei av å bli møtt med enten sympatierklæringer eller "gode" råd om problemet. Noen synes det er sårt å ha problemer i forhold til ungene og vil derfor ikke snakke om det.

Også finnes det flust med folk som egentlig ikke vil høre om problemene dine. Som forventer å få høre "fint" som svar på "hvordan har du det?" og som bli ubekvemme om man deler av det som slett ikke er "fint".

Det kan være noen av grunnene til at folk synes det er like greit å ikke legge frem utfordringene de har, og at "fasade" ikke har noe med saken å gjøre.