Scenario: Levestandarden kuttes ned til en tredjedel...

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Jeg tror egentlig ikke det jeg, for eget vedkommende i hvert fall. Det skyldes nok at jeg har studenttida friskt i minne. Det var aldri noe problem at vi ikke kunne unne oss masse dyre ting. Nå unner vi oss langt mer, men det er fortsatt ikke så veldig viktig for oss. Tv-en vår røyk nå nettopp, og da kjøpte vi en ny som var atskillig større, dyrere og mer fancy enn den gamle. Hadde vi vært studenter, ville vi forhørt oss med slekt og venner om de hadde en gammel tv stående, eller kjøpt en brukt. Og vi ville vært kjempefornøyde med det også. Vi prioriterte mye skarpere i studenttida enn vi gjør nå, men alt vi virkelig ville, fikk vi som regel ordnet. Jeg tror ikke det ville vært mye annerledes om det kom tunge miljøavgifter eller til og med kvoter på en del ting.

Ja, omtrent slik har vi det også.

Og i likhet med studenttilværelsen, så ville dessuten en slik generell innstramning gjøre at dette var normen - alle vennene våre ville hatt tilsvarende livsstil og forbruk, og da er det faktisk mye lettere. Å kutte helt på egen hånd (kanskje særlig når det gjelder forbruk for ungene) er vanskeligere.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

så ville dessuten en slik generell innstramning gjøre at dette var normen - alle vennene våre ville hatt tilsvarende livsstil og forbruk, og da er det faktisk mye lettere. Å kutte helt på egen hånd (kanskje særlig når det gjelder forbruk for ungene) er vanskeligere.

Det tror jeg har mye å si! Dessuten, jeg syns for å være helt ærlig at dette blir litt syting, "å stakkars meg som ikke får spise så mye kjøtt som jeg vil", eller "å, stakkars meg jeg må finne meg en ny hobby siden jeg må slutte å shoppe". (Eksemplene er bare eksempler, satt på spissen, ikke noe vondt ment til noen, jeg er ikke det spor bedre selv.) Vi velter oss egentlig i luksus, og allikvel er vil villige til å gi fra oss så lite. Tenk på de som har mye mindre enn oss, de er antakelig like lykkelige som oss, om ikke mer. De lever, vi forburker. Det handler bare om å endre innstilling. Man må begynne å tenke på helt nye måter.

For å ta et enkelt eksempel: Noen klager over at de vil se familien sjeldnere fordi det blir så dyrt å fly. I framtida må vi kanskje tenke mer på om vi skal velge å bosette oss nærmere familien fordi det ellers blir så vanskelig å dra på besøk. Vi kan ikke regne med å ha samme friheten til å gjøre akkurat hva vi vil.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

For å ta et enkelt eksempel: Noen klager over at de vil se familien sjeldnere fordi det blir så dyrt å fly. I framtida må vi kanskje tenke mer på om vi skal velge å bosette oss nærmere familien fordi det ellers blir så vanskelig å dra på besøk. Vi kan ikke regne med å ha samme friheten til å gjøre akkurat hva vi vil.

Jeg kan bare svare for meg selv, men for oss er det umulig å bo nær begge familiene. Vi bor nå nær min familie, men svigerfamilien bor i Sveits og det er det ikke stort å gjøre med. Men kanskje de som har nær familie langt unna skulle fått større reisekvoter enn dem som bare skulle til Syden?

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg kan bare svare for meg selv, men for oss er det umulig å bo nær begge familiene. Vi bor nå nær min familie, men svigerfamilien bor i Sveits og det er det ikke stort å gjøre med. Men kanskje de som har nær familie langt unna skulle fått større reisekvoter enn dem som bare skulle til Syden?

Nei, det er vanskelig å endre på dette for oss som lever i dag. Men dersom vi blir langt mindre mobile i framtiden, vil de som lever da også antakelig velge annerledes når det gjelder hvor man velger å bosette seg i utgangspunktet. Det vil bli mye vanligere å bosette seg i nærområdet, og større sannsynlighet for at man gifter seg med en i nærområdet, og dermed er slekta mye nærmere. Kanskje. Alt er rent hypotetisk på dette stadiet, selvfølgelig.