Sv: Superlæreren?
Jeg er veldig enig i mye av det. Og takk for påpekning av at det ikke nødvendigvis bare handler om klasseledelse når det er uro. Det kan jo være nettopp sånn også. (Tar selvkritikk på at jeg var kjapp med å konkludere selv. For det var jeg jo.)
Når det gjelder dette med at man ikke nødvendigvis må være dårlig for å kunne bli bedre, tenkte jeg først og fremst på voksensiden. Når jeg f.eks. ønsker at læreren til barnet mitt med autisme får mer kursing og veiledning i forhold til dette er det ikke det samme som at jeg mener læreren er dårlig. Og det samme for oss foreldre. Jeg er jo ikke en dårlig mor selv om jeg føler behov for å gå på kurs om autisme og tilrettelegging i hjemmesituasjonen rundt dette. Men jeg tror at det når man ser et behov barnet har hos den andre parten, så er det veldig vanskelig å si noe om det uten at den andre parten hører "du er dårlig". Den fella føler jeg at det er vanskelig å ikke ramle i noen ganger når man diskuterer et barn som jo trenger en viss grad av spisskompetanse hos voksenpersonene rundt seg. Kanskje spesielt dersom møtene blir veldig problemorienterte og man ikke tar seg tid til å dvele litt ved hva som faktisk fungerer, hva man har fått til så langt osv. Det er jo ikke bare elevene som trenger å føle at de mestrer og at innsatsen deres blir sett.
__________________
You did in your twenties what you knew how to do. When you knew better, you did better. And you should not be judged for the person that you were, but for the person that you're trying to be and for the woman you are now. -- Maya Angelou
Sist redigert av kie : 20-09-11 kl 22:29.
|