Sv: Finnes det fattige i Norge, tror dere?
Helt sikkert sant mye av det du sier HP. Men det er viktig å se at avogtil kommer folk inn i fattigdommen uten å ha kunne gjort stort for å unngå det.
Jeg ble alene med en unge som 23åring. Da hadde jeg en fryser og noen klær. Ingen penger. Ikke noe sted å bo. Ingen utdannelse. Ingenting. Hva skulle jeg gjort for å unngå den situasjonen? Jobbet mer for å berge forholdt jeg var i? For å sikre meg økonomisk i tilfelle brudd? Tatt abort så jeg ikke hadde en unge å drasse på? Begynt å studere når ungen var et år? Der og da var det praktisk umulig å få til disse tingene. Jeg ble gravid som 19åring og gjorde det beste utav det. Fikk fullført vgs og jobbet et par år og hadde planer for livet mitt. Plutselig sto jeg helt alene. Hadde ikke lenger noen jobb (nedlagt bedrift) og ingen utdannelse. Måtte derfor få morstrygd og hoppe på en utdannelse som kunne gi meg fast jobb innen tre år som var grensen for hvor lenge jeg fikk morstrygd. Etter husleie,barnehage og strøm var betalt hadde jeg etpar tusen igjen å leve av. Ingen familie som kunne hjelpe. Ingen støtteordninger eller bidrag utover minstesatsene. Ingenting!
En må fatte at for mange så skjer ting i livet uten at man kan forhindre det. Man påvirkes jo og rammes også av andres valg. Man må gjøre det beste utav det. Men det HADDE vært veldig greit om også enlige forsørgere fikk lov å ta opp fullt studielån for eksempel. Det fikk ikke jeg. De mente jeg hadde nok med morstrygden som var på 9000 i mnd. Den dekket husleien og barnehagen,strømmen og utgiftene til pendling. Mat og alt annet vi trengte (lån på bil pga dårlige bussforbindelser) måtte finasieres av barnetrygden og minstesatsen for bidrag.
Det ble mye havregryn og pasta for å si det slik.
__________________
As you journey through life take a minute every now and then to give a thought for the other fellow. He could be plotting something.
Hagar the Horrible
|
07-10-06, 00:29
Hybrid visning
