Finnes det fattige i Norge, tror dere?

[HP]

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Du skriver det som at dette er ting som pluttselig skjer helt av seg selv, uten at personen som rammes på noen som helst måte har innvirkning på det som skjer. Man sitter ikke pluttselig på bar bakke. Jeg vet at det ofte føles slik, men hvis en stopper opp og ser seg litt tilbake så blir gjerne ting seendes litt anderledes ut.

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Ikke det? Hvordan kan du si det?

Jeg kommenterte avsnittet ditt, og måten du skrev det på. Det jeg mente å få fram er at en hel kaskade med begivenheter skjer ikke helt av seg selv, uten at en har mulighet til å påvirke utfallet.

De fleste forhold ryker ikke uten at begge parter vet at det skranter, klart noen er flinke på å late at som at alt er helt topp, og andre flykter fra problemene til det er nok. Men når følelsene har lagt seg, og en ser seg tilbake så ser en ofte hvor ting raknet.

Ulykker kan i noen tilfeller ramme ut av det blå, uten at en på forhånd har tatt høyde for konsekvensene, andre ganger må en svi for en risiko som en var villig til å ta. Et eksempel for en tid tilbake var det noen fasadearbeidere i Bergen som jobbet uten forskriftsmessig sikring. En risiko de var villig til å ta. Ingen falt ned; heldigvis. Å velge bort forsikringer er heller ikke alltid like lurt på lang sikt.

Sykdom kommer helst snikende. Jeg kan bruke min far som sykdomseksempel; han hadde i flere år nektet legen sin å måle blodtrykket, fordi min far ikke likte at det var så høyt. Familien til min far har høyt blodtrykk. Pluttselig en dag midt i budsjettavsluttningen fikk han en hjerneblødning. Livet raknet, 6 måneder på sykehus. Han satt på bar bakke. Ingen hadde opplyst ham om at slikt kunne være en konsekvens, selv om han levde som en tikkende bombe.

Kriser, opplever mange av oss i større eller mindre grad opp til flere ganger i livet. Hvor stort krateret blir avhenger av måten en velger å håndtere krisen på, støttespillere og om en oppsøker hjelp.

Der finnes gjeldsordningen, har en et godt kundeforhold til banken så er der også hjelp å få. Familie, venner, naboer, sosialkontor, familievernkontor, barnevernet kan en også søke hjelp hos. Her kan æren stå i veien for noen.

Mye kan gå galt, men alt skjer ikke med alle. Fattigdom er nært knyttet til sosiale problemer; sosial isolasjon, marginalisering, stigmatisering, psykiske plager, skam, taperfølelse, at en føler at en ikke er verdig medborger i samfunnet. Ting som resulterer at en stikker hodet i sanden, framfor å søke hjelp på tidlig nok tidspunkt.

Nå skrev ikke jeg at man ALLTID kan gripe inn selv, jeg mener at man ofte kan. Gjerne oftere enn det en selv tror. Det er da vesentlig å kunne dele problemene sine med andre, og få belyst ting fra flere vinkler.