Finnes det fattige i Norge, tror dere?

[Gyda]

Når man ikke har råd til både melk og brød og absolutt ikke under noen som helst omstendighet klarer å skaffe ski til barnets skidag på skolen og må sende det avgårde med lånt akebrett i stedet da er man fattig.

Og det er et pengeproblem. Ikke et sosialt problem.

Enslige forsørgere som studerer er ofte fattige. Mange får ikke bidrag fra barnefaren og må klare seg på minstesatsen fra trygdekontoret. Har man da heller ikke foreldre som kan hjelpe så er man sjanseløs. Selv om man da velger å bosette seg utenfor bykjernen,og gjerne flytte til en småby for å spare boutgifter er det bare såvidt at man overlever. Det er helt sinnsykt hardt!

Da har man ikke råd til NOE. Aldri ferieturer. Aldri nye klær. Såvidt nok mat. Aldri rent kjøtt. Lite grønnsaker og frukt. Det er nemlig steindyrt. Dyrere jo lenger fra oslo man bor. Bor man langt fra Ikea er det vanskelig å finne bilige møbler. Ergo må man LÅNE møbler.

Herregud. Har dere ikke opplevd dette på kroppen selv så aner dere virkelig ikke hva dere snakker om. Man har ikke mulighet til å omprioritere noe som helst. Kun slite som en gal for å holde hodet over vannet. Leve på overtrekt konto og frykte postkassen mer enn noe annet.

Jupp. Sånn har jeg hatt det.

Og ja, man gjør ALT for å unngå sosialkontoret.