Tør du stille deg selv ubehagelige spørsmål? (Odin-saken)

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Barn som står stødig i seg selv og er empatiske mobber ikke.

Uttalelser som denne og oppfattelsen at det er barn som selv har problemer som mobber, tror jeg er en hump på veien i arbeidet mot mobbing.
Selvfølgelig kan det være slik. Men det er oftere veltilpassede, høflige, skoleflinke og populære barn som driver mobbing. Usynlig mobbing.http://www.mamma.no/sm%C3%A5barntwee...-i-det-skjulte

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Imma, her.

Uttalelser som denne og oppfattelsen at det er barn som selv har problemer som mobber, tror jeg er en hump på veien i arbeidet mot mobbing.
Selvfølgelig kan det være slik. Men det er oftere veltilpassede, høflige, skoleflinke og populære barn som driver mobbing. Usynlig mobbing.http://www.mamma.no/sm%C3%A5barntwee...-i-det-skjulte

Og denne mobbingen er like skummel, mye fordi det nettopp er så vanskelig å «bevise», og blir veldig ord mot ord. Da er det enda vanskeligere å si ifra tror jeg, enn når man kommer hjem med et blåøye.

Jeg prater med barna mine om dette jeg også. Jeg er ganske sikker på at snuppa ikke mobber, men jeg er redd for at hun kan bli mobbet. Hun har på en måte litt den personligheten, der hun lett blir sår og lei seg, hun er litt lite «typisk jente», og har alltid slitt litt med å finne plassen sin i gruppa. Pjokken er veldig sosial og utadvent, en liten bajas, men tilbakemeldinger fra skolen er at han er veldig empatisk, og griper inn når noen slår seg eller har problemer. Det er jeg glad for. Men han trenger likevel veiledning på hva som er ok og ikke, og den praten har vi jevnt og trutt ut i fra hendelser vi hører om osv.

[Imma]

Det er kjempevanskelig. For hver for seg er episodene tilsynelatende bagateller. Det at Anne himler med øynene, eller at Elsa løp bort når hun ropte, eller at Silja ikke svarte når hun ble spurt om å leke. Det er en mye vanskeligere oppgave å ringe foreldrene til disse barna, enn å ringe foreldrene til Siri som gav en blåveis. Det som er viktig er at det er noen voksne der med øynene oppe som ser mønsteret og dynamikken i gruppen og som snakker med barna om dette. For jeg tror ikke barna alltid helt skjønner at de med dette er med på grov mobbing.

[Bokormen]

På håndballtreningene til poden har det blitt mye himling med øynene, at man ikke vil stå ved siden av den og den osv. Guttegruppa er roligere enn i fjor, men det betyr ikke nødvendigvis at miljøet er bedre. Og da foreldre sitter og ser på at eget avkom gjør slike ting blir jeg litt matt.

Jeg kjenner for øvrig flere barn som er skoleflinke, oppfører seg pent, følger regler som gjør mye rart da de tror voksne ikke ser det. Og hvem er det man tror på om det da blir en konflikt mot noen som er mindre talefør, mer synlig "utilpasset", har dårlig impulskontroll og så videre?

[Apple]

Altså, jeg mener Imma er inne på noe viktig her. Jeg tror en av fallgruvene vi ofte går når vi ikke fanger opp er å bare se disse klassiske mobbeeksemplene. De der det er barn som selv har vansker, som bruker vold og der mobbingen er tydelig. Egentlig er jo de ekstreme sakene enklest, da de er mye tydeligere enn mange andre.

Jeg tror veldig mange, kanskje alle, innimellom bidrar til mobbing og ekskluderung. Derfor kan jeg ikke si at barnet mitt er en mobber, eller ikke en mobber. Jeg tror han stort sett er grei og jeg har aldri fått tilbakemelding om annet. Men jeg kan ikke garantere at ikke han er blant de syv som fniser sammen med de andre når noen blir gjort narr av, at han ikke følger dn som ekskluderer når man inviterer hjem, at han backer den som får stygge bemerkninger at han ikke selv også velger Per som sistemann på laget osv.

Det er det vi må være klar over! At det ikke er statisk, enten mobber eller ikke mobber. Men at det også går på enkeltsituasjoner. Derfor er det ikke bare å spørre om noen er slemme. For barna er ofte ikke klar over hva de bidrar til selv engang.

[skyfri]

Det var godt sagt, og jeg er veldig enig med deg, Apple!

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Barn som står stødig i seg selv og er empatiske mobber ikke.

Jeg tror også mye mobbing kan foregå på en sånn måte at også empatiske barn ikke forstår at det er mobbing som skjer. F.eks. krever det en del modenhet og digital kompetanse å forstå at ord på skjerm også er mobbing. Selv empatiske barn kan gå i fella å oppleve at mottaker ikke er et "reellt menneske" når mobbingen foregår via sms, chat, forum osv.

[Odelia]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

(...)Jeg tror veldig mange, kanskje alle, innimellom bidrar til mobbing og ekskluderung. Derfor kan jeg ikke si at barnet mitt er en mobber, eller ikke en mobber. Jeg tror han stort sett er grei og jeg har aldri fått tilbakemelding om annet. Men jeg kan ikke garantere at ikke han er blant de syv som fniser sammen med de andre når noen blir gjort narr av, at han ikke følger dn som ekskluderer når man inviterer hjem, at han backer den som får stygge bemerkninger at han ikke selv også velger Per som sistemann på laget osv.

Det er det vi må være klar over! At det ikke er statisk, enten mobber eller ikke mobber. Men at det også går på enkeltsituasjoner. Derfor er det ikke bare å spørre om noen er slemme. For barna er ofte ikke klar over hva de bidrar til selv engang.

Dette er så viktig! Selv om det kanskje ikke oppleves så alvorlig for avsender kan denne summen være nok til å ødelegge mye for mottaker. Her prater vi mye om hvordan man hadde opplevd situasjonen dersom man hadde byttet plass (for eksempel om Lillebror terger Storesøster med en lei kommentar spør vi ham om han syns det er greit når hun sier slikt til ham, og hvor lei seg han blir da). Synes dette er et greit utgangspunkt i ha i mente når man hiver seg med på "lått og løye" hvor det kan oppleves som at man ler av vedkommende og ikke med. Ser at Storesøster gjerne kan være litt nærtagen på slike ting, og tolke ting på en annen måte enn jeg hadde gjort så dette er en god vekker på at man bør ha antennene ute.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Barn som står stødig i seg selv og er empatiske mobber ikke.

Empati er en egenskap som går ut på å forstå hva andre mennesker føler. Dette er en egenskap som alle andre, den kan brukes på godt og vondt. Jeg synes det er merkelig å tenke at hvis man innehar en spesiell egenskap er man et "bra menneske". Bra mennsker har mye mer med moral, viljen til å se feil hos seg selv og det å kunne tilgi andre.

Mye av den "avanserte" mobbingen krever empati. Folk som svindler andre er ofte ematiske, de vet hvilke "knapper" de skal trykke på. Empati er en egenskap som gir en muligheten til å lettere forstå andre - det er en kjempefordel å være empatisk, men du er ikke et bedre menneske av den grunn.