Sv: Tør du stille deg selv ubehagelige spørsmål? (Odin-saken)
Altså, jeg mener Imma er inne på noe viktig her. Jeg tror en av fallgruvene vi ofte går når vi ikke fanger opp er å bare se disse klassiske mobbeeksemplene. De der det er barn som selv har vansker, som bruker vold og der mobbingen er tydelig. Egentlig er jo de ekstreme sakene enklest, da de er mye tydeligere enn mange andre.
Jeg tror veldig mange, kanskje alle, innimellom bidrar til mobbing og ekskluderung. Derfor kan jeg ikke si at barnet mitt er en mobber, eller ikke en mobber. Jeg tror han stort sett er grei og jeg har aldri fått tilbakemelding om annet. Men jeg kan ikke garantere at ikke han er blant de syv som fniser sammen med de andre når noen blir gjort narr av, at han ikke følger dn som ekskluderer når man inviterer hjem, at han backer den som får stygge bemerkninger at han ikke selv også velger Per som sistemann på laget osv.
Det er det vi må være klar over! At det ikke er statisk, enten mobber eller ikke mobber. Men at det også går på enkeltsituasjoner. Derfor er det ikke bare å spørre om noen er slemme. For barna er ofte ikke klar over hva de bidrar til selv engang.
__________________
2005 og 2010
Sist redigert av Apple : 09-11-14 kl 11:57.
|