"Tårnfrid" fratatt omsorgen for sitt barn

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Nå er det slik at behovet for selvrealisering også er medvirkende i fht å være et helt og lykkelig menneske for oss som er utstyrt med ressurser, evner og kapasitet. Jeg ville vært ulykkelig og apatisk om jeg skulle være (mer) hjemme, og det ville ingen tjent på. jeg skjønner at ikke alle har min kapasitet og ikke minst at ikke alle har min mann , men å skulle trø alle damer inn i samme form blir jo helt meningsløst.

Det "virkelige" problemet er ikke at damer jobber og har utdanning, det er heller alle de som går hjemme på kontantstøtte uten norskkunnskaper, de som sliter med mer eller mindre ubehandlede problemer med rus og psykiatri.

Det er sikkert noe underrapportering i fht ressurssterke foreldres evnetuelle omsorgssvikt av barn, men HOVEDSAKLIG er det altså alenemødre med rus/psykiatri av lavere sosiale klasser uten jobb som står for det aller meste av omsorgssvikten i dette landet.

Jeg blir nesten skremt av deg, Mim. Det virker som om du har hele "forsvarstalen" din klar.

For det er jo utlendingene, de ressurssvake, de som får kontantstøtte og snakker dårlig norsk, de som har rusproblemer - det er jo DE som bedriver omsorgssvikt.

Og at ikke alle har "samme kapasitet" som deg???? Gid så høy pidestall du sitter på, bruk hjelm i tilfelle du faller ned! Det er greit at du føler deg trygg på din egen situasjon, deres familiesituasjon, og ditt barn situasjon. Men er det ikke LITT drøyt å fremheve seg selv så til de grader?

Blir det ikke også litt drøyt å benekte at omsorgssvikt også kan skje blant dine venner med "kapasitet"? Det blir feil å diskutere deg og din familie - men det som skiller deg fra denne "Tårnfriden" i hovedinnlegget er jo at du har en mann som tydeligvis tar omsorgsoppgaven når du ikke er til stede. Men hadde du ikke hatt det... Det handler da ikke om din "kapasitet"! Barnet ditt hadde ikke hatt det godt hvis du var alene om omsorgen, og jobbet 12-14 timer i døgnet. Barnet ditt har det godt takket være pappa.

Dette er ikke et spørsmål om kjønn, eller likestilling. Noen barn har en forelder, andre har to, tre eller flere. Det sier seg selv at absolutt minimum er EN forelder. EN som har tid til å gå på foreldremøter, følge til legen, oppdra og følge opp barnet. I det øyeblikket et barn har INGEN så er det et problem, enten dette skyldes at barnets ene forelder er mer opptatt av selvrealisering og karriere enn barnet - eller det skyldes at barnets fire foreldre krangler og ingen vil ta ansvar.

Barn har rett til ansvarsfulle og omsorgsgivende foreldre. Det er ikke tilstrekkelig å avspise barna med "stabile barnevakter".