Følelsen av fattigdom

[Pøblis]

Jeg også har fulgt dette litt fra sidelinjen. Jeg synes det er litt trist at man ofte bagatelliserer det å ha lite å rutte med - jeg synes fattigdomsbegrepet tolkes litt for rigid av mange. Jeg forstår at det kan være tøft å ha lite der mange rundt har mye. Og jeg skjønner godt årsakene til at forfatteren flyttet til Nordstrand. Og årsaken til at hun opplevde det som vanskelig og tok konsekvensene av det og flyttet ut igjen.

Jeg bor i et nabolag hvor folk har villaer og biler og de fleste lett kan hoste opp penger til barnas sportsutstyr og tiendeklassetur til Polen og egentlig det aller meste av materielle greier. Og jeg skjønner at det kan være veldig vanskelig når man ikke kan det. Ofte kan et samlivsbrudd og overgangen til eninntekstfamilie være ganske stor. Mange ganger er det ikke bare å flytte til andre steder hvor forskjellene ikke er så påfallende heller.

Det er ganske dyrt å ha veldig lite penger. Man kan ikke benytte seg av gode tilbud hvis man ikke har penger når tilbudet er der. Hvis man har en femtilapp kan man kanskje kjøpe seg noe spiselig som metter på DeliDeluca - men den femtilappen rekker neimen ikke til så mye på Rema. Ofte er det ikke bare evnen til langtidsplanlegging det skorter på hos folk som lever mer eller mindre fra hånd til munn. Det er faktisk muligheten til å planlegge og handle deretter.

Man kan ikke bare flytte alltid heller. Å flytte er dyrt, og å bryte opp fra alt av nettverk, jobbtilbud og familie og røtter og sånn for å bo billigere, er ikke noen quick-fix.

Nå handler jo denne boken om at hun valgte noe med de beste hensikter, og så viste det seg å ikke funke slik hun hadde tenkt.
Jeg synes ikke det er så himla greit at man bagatelliserer slike opplevelser. Klart mange som har lite penger, har gjort noen lite gjennomtenkte valg gjennom livet. Samtidig er det jo slik at dårlig økonomi er selvforsterkende på så mange vis. Og det kan sikkert virke som et i-landsproblem å klage over alt man ikke har råd til, når man jo har mat og klær og tak over hodet og sånn. Men jeg skjønner godt at det oppleves slik, likevel. Og nå tok jo denne forfatteren konsekvensene av opplevelsen av å være fattig der hun bodde etter hvert, da.

Har du ikke penger til egenkapital, må du jo bare fortsette å betale husleie slik at utgiftene dine til bolig fortsatt ikke bidrar til å bygge opp formuen din. Denne forskjellen øker jo voldsomt i pressområdene nå. Og det er ikke bare bare å flytte milevis unna hele nettverket sitt alltid, heller.

Og så synes jeg at mange er ganske strenge med å bruke fattigdomsbegrepet. Du kan godt ha råd til en smarttelefon og fortsatt være årevis unna inngangsbillett til boligmarkedet.