Ambulanse nektet å ta med seg voldsoffer (VG)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Go\jenta, her.

Som ansatt i helsevesenet opplever man mye lignende situasjoner.
Jeg har opplevd mye ekkelt som sykepleier, og kan nevne blitt sprayet på i ansiktet med hårlakk, blitt urinert på, kalt forskjellige ting, klapset på rumpa , behandlet overgripere osv.

Så lenge det er i pasienter involvert, må man tåle dette uten å si stygge ting til pasienten. Ofte kan pasienten selv ikke noe for denne oppførselen. Det er ikke vanlig å tiltale pasienter så respektløst, uansett. Når man sier sånt til en pasient har man ikke respekt for dette mennesket. Har man ikke respekt nok til å forholde seg profesjonelt i sånne situasjoner, mener jeg at man ikke har noe i et slikt yrke å gjøre.

Mener du virkelig det? At man bare må tåle det? Det syns jeg er hårreisende! En ting er ting som skjer ved uhell, at en pasient er dårlig og kaster opp på deg, eller faller og blør på deg, men at de med overlegg er ondskapsfulle og ufyselige - det syns jeg ikke NOEN yrkesgrupper skal måtte godta!

Jeg mener ikke med det at man som profesjonell skal bli enda verre, og være ondskapsfull og ufyselig mot pasienten. Men jeg syns man må kunne forlange at pasienten oppfører seg som folk hvis h*n skal få behandling! (Unntaket er psykisk syke mennesker som man kanskje må tvangsbehandle, men det er en annen sak).

Jeg var en gang vitne til en episode på et sykehus, hvor et barn var involvert. Barnets mor og noen flere var rett og slett hysteriske, noe man godt kan forstå. Jeg vet ikke hva som feilte barnet /evt om barnet var skadet. Men moren gikk nærmest løs på legen og en av sykepleierne, hun slo og klorte og spyttet etter dem. Det endte med at de nektet henne adgang til rommet der barnet var, og satte vakter til å passe på henne. Vaktene truet henne med forvisning fra sykehuset. Jeg syns reaksjonen fra sykehuset var helt på sin plass. Ingen kan gjøre en god jobb samtidig som man blir trakassert.

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg var en gang vitne til en episode på et sykehus, hvor et barn var involvert. Barnets mor og noen flere var rett og slett hysteriske, noe man godt kan forstå. Jeg vet ikke hva som feilte barnet /evt om barnet var skadet. Men moren gikk nærmest løs på legen og en av sykepleierne, hun slo og klorte og spyttet etter dem. Det endte med at de nektet henne adgang til rommet der barnet var, og satte vakter til å passe på henne. Vaktene truet henne med forvisning fra sykehuset. Jeg syns reaksjonen fra sykehuset var helt på sin plass. Ingen kan gjøre en god jobb samtidig som man blir trakassert.

Men dette var vel ikke en pasient, som på grunn av sin skade/sykdom oppførste seg slik? Dette var vel en pårørende? Det er vel ingen som mener at man skal godta at noen med overlegg oppfører seg "ufyselig". Men selv de som oppfører seg ufyselig har krav på medisinsk hjelp. Jeg syns du tåkelegger debatten nå.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av ElinM, her.

Men dette var vel ikke en pasient, som på grunn av sin skade/sykdom oppførste seg slik? Dette var vel en pårørende? Det er vel ingen som mener at man skal godta at noen med overlegg oppfører seg "ufyselig". Men selv de som oppfører seg ufyselig har krav på medisinsk hjelp. Jeg syns du tåkelegger debatten nå.

Du har rett, det var nok litt på siden. Poenget mitt er at jeg syns INGEN yrkesgrupper, verken i helsevesenet, politiet, parkeringsvakter eller hvem det måtte være skal være nødt til å godta at folk oppfører seg ufyselig. Jeg har aldri sett pasienter oppføre seg sånn (det skjer vel helst bak lukkede dører likevel). Dette var det eneste eksemplet jeg kom på. (Jeg jobber jo ikke i helsevesenet, og det er sjelden man er vitne til opptrinn på sykehus og legevakt.)

Men jeg kan godt ta et annet eksempel, riktig nok så oppførte den involverte seg riktig eksemplarisk. Jeg var vitne til at en voksen mann falt og skadet seg stygt i ansiktet. Jeg var den første som kom bort til han, og så at han blødde kraftig. I tillegg viste det seg at mannen var svært forvirret og omtåket, og på toppen snakket han mest et slags dårlig engelsk. Siden han virket desorientert ringte jeg 113. Og de spurte og grov. Om mannens navn (som jeg ikke greide å oppfatte fordi han var nokså uklar), om alder, nasjonalitet, språk - jeg syntes det var mye "pjatt", de burde jo vært mest opptatt av skadens omfang - syntes jeg.

Mannen var såpass omtåket at han ikke skjønte han var skadet, og han insisterte på å sette seg i bilen sin og kjøre hjem. Han forsøkte å reise seg, og greide knapt stå på beina. Men han var ikke på noe tidspunkt ufyselig eller ekkel. Han var bare åpenbart skadet, og forvirret.

Etter masse prat som for meg fortonet seg meningsløst med alarmsentralen, kom en ambulanse kjørende. Mannen var noe motvillig fortsatt, han ville bare kjøre hjem.

Og det er her jeg mener at HVIS han da hadde motsatt seg å bli med ambulansen, hvis han hadde lagd rabalder, spyttet etter folk, sparket, slått, osv - ja da hadde jo bare behandlingen måttet vente til han hadde roet seg? Nå gjorde ikke denne stakkars mannen det, da. Det største problemet var vel at ambulansefolkene fikk nesten panikk da jeg forklarte at de måtte snakke engelsk til han. Han ble tatt med i ambulansen, og jeg regner med at han fikk den behandlingen han trengte.

Men det må være grenser for hvordan det skal være lov å behandle andre mennesker, både den ene og den andre vegen.

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Mener du virkelig det? At man bare må tåle det? Det syns jeg er hårreisende! En ting er ting som skjer ved uhell, at en pasient er dårlig og kaster opp på deg, eller faller og blør på deg, men at de med overlegg er ondskapsfulle og ufyselige - det syns jeg ikke NOEN yrkesgrupper skal måtte godta!

Jeg mener ikke med det at man som profesjonell skal bli enda verre, og være ondskapsfull og ufyselig mot pasienten. Men jeg syns man må kunne forlange at pasienten oppfører seg som folk hvis h*n skal få behandling! (Unntaket er psykisk syke mennesker som man kanskje må tvangsbehandle, men det er en annen sak).

Jeg var en gang vitne til en episode på et sykehus, hvor et barn var involvert. Barnets mor og noen flere var rett og slett hysteriske, noe man godt kan forstå. Jeg vet ikke hva som feilte barnet /evt om barnet var skadet. Men moren gikk nærmest løs på legen og en av sykepleierne, hun slo og klorte og spyttet etter dem. Det endte med at de nektet henne adgang til rommet der barnet var, og satte vakter til å passe på henne. Vaktene truet henne med forvisning fra sykehuset. Jeg syns reaksjonen fra sykehuset var helt på sin plass. Ingen kan gjøre en god jobb samtidig som man blir trakassert.

Ja, jeg mener at man må tåle det i den grad at man ikke sier stygge ting til pasienten, eller nekter dem behandling. Da får man heller skaffe hjelp i form av vakter\vektere o.l. Selvfølgelig må man si at hvis du spytter på meg med vilje, er det vanskelig for meg å gjøre jobben min , men ofte har man med psykisk syke., eller forvirrede pasienter å gjøre. Det er en grunn til at de oppfører seg som de gjør, og det er sjelden at det er med vitende og vilje. Jeg har forresten også opplevd at innlagte pasienter har nektet behandling. Da må de skrive seg ut på eget ansvar.

Det høres ut som denne moren oppførte seg irrasjonelt pga at barnet var sykt. Foreldre kan oppføre seg sånn når de er redde for barna sine. Jeg skjønner at personalet tilkalte vakter, men synes det var drøyt at hun skulle bli forvist fra sykehuset. Ofte er det ikke så mye som skal til for å roe noen ned ,- bare at man tar seg tid til å snakke med pårørende, og viser litt medfølelse. Gir informasjon.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Go\jenta, her.

Ja, jeg mener at man må tåle det i den grad at man ikke sier stygge ting til pasienten, eller nekter dem behandling. Da får man heller skaffe hjelp i form av vakter\vektere o.l. Selvfølgelig må man si at hvis du spytter på meg med vilje, er det vanskelig for meg å gjøre jobben min , men ofte har man med psykisk syke., eller forvirrede pasienter å gjøre. Det er en grunn til at de oppfører seg som de gjør, og det er sjelden at det er med vitende og vilje. Jeg har forresten også opplevd at innlagte pasienter har nektet behandling. Da må de skrive seg ut på eget ansvar.

Det høres ut som denne moren oppførte seg irrasjonelt pga at barnet var sykt. Foreldre kan oppføre seg sånn når de er redde for barna sine. Jeg skjønner at personalet tilkalte vakter, men synes det var drøyt at hun skulle bli forvist fra sykehuset. Ofte er det ikke så mye som skal til for å roe noen ned ,- bare at man tar seg tid til å snakke med pårørende, og viser litt medfølelse. Gir informasjon.

I det tilfellet jeg så så oppfattet vel JEG situasjonen slik at moren faktisk var til hinder for at barnet skulle få hjelp, all den tid hun sannsynligvis i panikk og redsel angrep legen og sykepleieren. Det var nødvendig å gjøre noe. Og hun BLE ikke forvist fra sykehuset, men vekterne truet med det, hvis hun ikke kunne roe seg. Da hun ble nektet adgang til barnet sitt begynte hun å rope og skrike og sparket til møbler, men etter trusselen om utkastelse roet hun seg og ble etter hvert bare en "vanlig" redd mor.