Det du fikk gjort!

[Elias]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

De smarteste ser at det er verdier i alle disse tingene. Å se det gode i det små, betyr ikke at man må ekskludere andre ting. Jeg får litt fnatt av denne nye jakten på de små og gode som har startet de siste årene. Visst er det fint å sette fokuset over på noe annet enn rent pengejag, men det blir fader meg statussymboler over dette her også. Nå er det status å ha mulighet til å tilbringe mest mulig tid med familien, det er status å spise økologisk og ren mat, kle seg i økologiske klær osv osv. Det som enkelte ser ut til å ikke tenke på er at det faktisk er dyrt å leve slik også. Mange må jobbe fjørti timer i døgnet for å ha råd til å fø ungene sine. De har ikke mulighet til å oppnå denne statusen, selv om det er slik at fokuset nå begynner å flyttes bort fra kjøpe-kjøpe-kjøpe. Det vil alltid være tapere og for meg så blir det feil å si at NÅ må vi se verdiene i ditt og datt. Det jeg syns er verdifullt er at folk kan se tilbake på tiden som har gått og si at "det var ikke perfekt, men det var så godt som jeg kunne klare".

Det er greit nok. Du har nok rett i mye av det du sier.

Men hvis vi skulle kome til det punktet som han familiefaren i nabolaget mitt kom til, at han visste at han hadde få måneder igjen å leve, hva ville da vært det viktigste i våre liv?

For meg er det selvfølgelig også viktig å skape en god tilværelse med materielle verdier og nok midler. Men jeg har også erfart at det aller viktigste i livet er de små tingene.
Ikke for å lage slikt til statussymboler, men rett og slett fordi livet noen ganger blir slik at man blir nødt til å tenke i de baner.

For meg var det en ganske så spesiell livssituasjon for noen år siden som fikk meg til å forstå dette. Jeg skulle veldig gjerne vært opplevelsen foruten, men når ting blir som det blir, da har vi alle et valg. Lære av det eller la være.

Jeg valgte å prøve å lære noe. Og det tror jeg ikke skader. Om jeg ble et bedre menneske av det er opp til andre å vurdere. Men jeg tror ikke jeg ble et verre menneske.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Elias, her.

Men hvis vi skulle kome til det punktet som han familiefaren i nabolaget mitt kom til, at han visste at han hadde få måneder igjen å leve, hva ville da vært det viktigste i våre liv?

Jeg vet ikke hva som ville vært viktigst i DITT liv, men det er nå absolutt ikke sikkert det er det samme som i MITT liv. Jeg er så absolutt ikke sikker på at jeg ville klynget meg til ungene. Kan godt være at jeg ville reist om jeg hadde hatt muligheten. Jeg har nå aldri opplevd å være døden nær ( om man ser bort fra den gangen jeg var sikker på at min siste time var kommet) så jeg kan ikke si hvordan jeg ville reagert.

[Elias]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg vet ikke hva som ville vært viktigst i DITT liv, men det er nå absolutt ikke sikkert det er det samme som i MITT liv. Jeg er så absolutt ikke sikker på at jeg ville klynget meg til ungene. Kan godt være at jeg ville reist om jeg hadde hatt muligheten. Jeg har nå aldri opplevd å være døden nær ( om man ser bort fra den gangen jeg var sikker på at min siste time var kommet) så jeg kan ikke si hvordan jeg ville reagert.

Sant nok.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Elias, her.

Det er greit nok. Du har nok rett i mye av det du sier.

Men hvis vi skulle kome til det punktet som han familiefaren i nabolaget mitt kom til, at han visste at han hadde få måneder igjen å leve, hva ville da vært det viktigste i våre liv?

For meg er det selvfølgelig også viktig å skape en god tilværelse med materielle verdier og nok midler. Men jeg har også erfart at det aller viktigste i livet er de små tingene.
Ikke for å lage slikt til statussymboler, men rett og slett fordi livet noen ganger blir slik at man blir nødt til å tenke i de baner.

For meg var det en ganske så spesiell livssituasjon for noen år siden som fikk meg til å forstå dette. Jeg skulle veldig gjerne vært opplevelsen foruten, men når ting blir som det blir, da har vi alle et valg. Lære av det eller la være.

Jeg valgte å prøve å lære noe. Og det tror jeg ikke skader. Om jeg ble et bedre menneske av det er opp til andre å vurdere. Men jeg tror ikke jeg ble et verre menneske.

Nå har jeg vært der og kjent dødsangsten rase. Jeg har hatt tid til å tenke gjennom livet mitt og hva som var bra ved livet mitt. De gode valgene var de stundene jeg hadde hatt med barna på turer i skog og mark, barna og jeg på campingturer med telt eller kombicamp.... Da jeg trodde at jeg kanskje hadde 1-2 år igjen å leve så var jeg glad for at jeg hadde prioritert tid med barna mine og opplevelser vi hadde sammen. Jeg tenkte at det ville de huske og det ville de bære med seg i sitt hjerte. De kunne ta det fram når de ville. Heldigvis ble "dødsdommen" omgjort og jeg fikk lov til å leve likevel.

Jeg har valgt å se at mye av dette har gjort meg til et sterkere menneske på mange måter, men jeg er også veldig klar over at det jeg har i "bagasjen" gjør at jeg lettere faller dypt.... Redselen for dødsangsten er nok størst.

Jeg gleder meg over å være tilstede i mine barns liv. Hjelpe eldstejenta når hun trenger råd i forhold til sitt liv. Sitte å lese bok med veslejenta og handletur med min mellomste som nå har blitt tenåring. Materielle ting er en kortvarig glede. Det gir ikke glede helt inn i hjertet. Jo, selvfølgelig hadde det vært godt med et moderne hus, to biler, sydenferier osv. men vi klarer oss.

De små ting er definitivt de tingene vi kan ta med oss. Ikke minst for de som blir igjen. Det å bli elsket og få lov til å elske sitt barn er noe man alltid vil bære med seg.....

[Elias]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Nå har jeg vært der og kjent dødsangsten rase. Jeg har hatt tid til å tenke gjennom livet mitt og hva som var bra ved livet mitt. De gode valgene var de stundene jeg hadde hatt med barna på turer i skog og mark, barna og jeg på campingturer med telt eller kombicamp.... Da jeg trodde at jeg kanskje hadde 1-2 år igjen å leve så var jeg glad for at jeg hadde prioritert tid med barna mine og opplevelser vi hadde sammen. Jeg tenkte at det ville de huske og det ville de bære med seg i sitt hjerte. De kunne ta det fram når de ville. Heldigvis ble "dødsdommen" omgjort og jeg fikk lov til å leve likevel.

Jeg har valgt å se at mye av dette har gjort meg til et sterkere menneske på mange måter, men jeg er også veldig klar over at det jeg har i "bagasjen" gjør at jeg lettere faller dypt.... Redselen for dødsangsten er nok størst.

Jeg gleder meg over å være tilstede i mine barns liv. Hjelpe eldstejenta når hun trenger råd i forhold til sitt liv. Sitte å lese bok med veslejenta og handletur med min mellomste som nå har blitt tenåring. Materielle ting er en kortvarig glede. Det gir ikke glede helt inn i hjertet. Jo, selvfølgelig hadde det vært godt med et moderne hus, to biler, sydenferier osv. men vi klarer oss.

De små ting er definitivt de tingene vi kan ta med oss. Ikke minst for de som blir igjen. Det å bli elsket og få lov til å elske sitt barn er noe man alltid vil bære med seg.....

Du har vært der, og derfor vet du hva du snakker om. Takk for at du delte tankene med oss om hva de små tingene betyr.