Det du fikk gjort!

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Elias, her.

Det er greit nok. Du har nok rett i mye av det du sier.

Men hvis vi skulle kome til det punktet som han familiefaren i nabolaget mitt kom til, at han visste at han hadde få måneder igjen å leve, hva ville da vært det viktigste i våre liv?

For meg er det selvfølgelig også viktig å skape en god tilværelse med materielle verdier og nok midler. Men jeg har også erfart at det aller viktigste i livet er de små tingene.
Ikke for å lage slikt til statussymboler, men rett og slett fordi livet noen ganger blir slik at man blir nødt til å tenke i de baner.

For meg var det en ganske så spesiell livssituasjon for noen år siden som fikk meg til å forstå dette. Jeg skulle veldig gjerne vært opplevelsen foruten, men når ting blir som det blir, da har vi alle et valg. Lære av det eller la være.

Jeg valgte å prøve å lære noe. Og det tror jeg ikke skader. Om jeg ble et bedre menneske av det er opp til andre å vurdere. Men jeg tror ikke jeg ble et verre menneske.

Nå har jeg vært der og kjent dødsangsten rase. Jeg har hatt tid til å tenke gjennom livet mitt og hva som var bra ved livet mitt. De gode valgene var de stundene jeg hadde hatt med barna på turer i skog og mark, barna og jeg på campingturer med telt eller kombicamp.... Da jeg trodde at jeg kanskje hadde 1-2 år igjen å leve så var jeg glad for at jeg hadde prioritert tid med barna mine og opplevelser vi hadde sammen. Jeg tenkte at det ville de huske og det ville de bære med seg i sitt hjerte. De kunne ta det fram når de ville. Heldigvis ble "dødsdommen" omgjort og jeg fikk lov til å leve likevel.

Jeg har valgt å se at mye av dette har gjort meg til et sterkere menneske på mange måter, men jeg er også veldig klar over at det jeg har i "bagasjen" gjør at jeg lettere faller dypt.... Redselen for dødsangsten er nok størst.

Jeg gleder meg over å være tilstede i mine barns liv. Hjelpe eldstejenta når hun trenger råd i forhold til sitt liv. Sitte å lese bok med veslejenta og handletur med min mellomste som nå har blitt tenåring. Materielle ting er en kortvarig glede. Det gir ikke glede helt inn i hjertet. Jo, selvfølgelig hadde det vært godt med et moderne hus, to biler, sydenferier osv. men vi klarer oss.

De små ting er definitivt de tingene vi kan ta med oss. Ikke minst for de som blir igjen. Det å bli elsket og få lov til å elske sitt barn er noe man alltid vil bære med seg.....