Sv: Det du fikk gjort!
Opprinnelig lagt inn av Elias, her.
Men hvorfor skal vi alltid måle i de store tingene? Hvorfor lærer vi aldri at det er de små tingene, de små viktige øyeblikkene som teller mest når man skal oppsummere?
Er det ikke egentlig en større begivenhet å være til stede da gutten mistet sin første tann enn å være på fisketur med arbeidskamerater?
Er det ikke viktigere å gå en rolig tur langs vannkanten med femåringen og kaste steiner enn å bestige tinder med en kamerat? Er ikke øyeblikket større og viktigere når en guttunge ser en stein ned på bunnen av vannet, og mener det er en stor fisk?
De smarteste ser at det er verdier i alle disse tingene. Å se det gode i det små, betyr ikke at man må ekskludere andre ting. Jeg får litt fnatt av denne nye jakten på de små og gode som har startet de siste årene. Visst er det fint å sette fokuset over på noe annet enn rent pengejag, men det blir fader meg statussymboler over dette her også. Nå er det status å ha mulighet til å tilbringe mest mulig tid med familien, det er status å spise økologisk og ren mat, kle seg i økologiske klær osv osv. Det som enkelte ser ut til å ikke tenke på er at det faktisk er dyrt å leve slik også. Mange må jobbe fjørti timer i døgnet for å ha råd til å fø ungene sine. De har ikke mulighet til å oppnå denne statusen, selv om det er slik at fokuset nå begynner å flyttes bort fra kjøpe-kjøpe-kjøpe. Det vil alltid være tapere og for meg så blir det feil å si at NÅ må vi se verdiene i ditt og datt. Det jeg syns er verdifullt er at folk kan se tilbake på tiden som har gått og si at "det var ikke perfekt, men det var så godt som jeg kunne klare".
__________________
Tøs
Indigo, Indigo ta meg med, til en regnbue langt av sted, under en dyne skal det skje og plutselig er vi tre.
|