Syns du media bør navngi "lommemannen"?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av HP, her.

Bina: Hvis et barn syns at det å bli sjekket opp i et skogkratt, en tom garderobe, eller en annen plass uten andre voksne tilstede av en fremmed mann som ønsker at de skal finne "noe" i lommen hans, tar på tissefanten hans og synes at det er helt hverdagslig og greit så trenger det barnet hjelp, traumer eller ei.

Ellers så syns jeg at du har et veldig snevert og "tabloid" syn på hva som ligger bak "profesjonell hjelp".

I likhet med Line kan jeg heller ikke se at verken jeg eller noen andre har sagt at det er hverdagslig og greit.

Hvis vi løfter blikket litt fra saken med lommemannen, så må vi da kunne være enig i at overgrep kan være så mangt? For å bli presis: jeg kjenner ei som ble utsatt for grove voldtekter da hun var liten. Og jeg kjenner ei anna som opplevde å bli "fiklet" med av en onkel. Burde disse to egentlig følt akkurat det samme? Burde begge følt at dette var et grovt overtramp, og at de er varig skadet i sjelen?

Eller kan det hende at hun som "bare" opplevde litt fikling fra en onkel ikke BARE så dette som helt grusomt? Kanskje var det til og med litt spennende? Eller til og med godt? Og kanskje er det DET som er hennes største skam, at hun faktisk ikke hylte og skrek og fikk traumer av det, men lot det skje uten å protestere? Og samfunnet har jo fortalt henne at hun er et offer og burde lide, og trenger profesjonell hjelp...

Folk er forskjellige! Og nei, ikke alle trenger profesjonell hjelp selv om overgrep ikke har ødelagt livet deres.