Aftenposten i går? (Om barn som får for mye leker)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Zip, her.

Eg las ein gong, hugsar ikkje om det var ein diskusjon på nett, ein artikkel eller kor det var men det var hvertfall om nokon som aldri ga ungane sine syklar, ski, klær og andre, for dei, "selvfølgelige" ting til bursdag og jul. Det skulle visst ungane sleppe å få som gaver til jul og bursdag. Hjelpes.

Jeg mener det. At selvfølgelige ting skal ungene få når de trenger det. Samtidig mener jeg at julegaver eller bursdagsgaver til tusenvis av kroner ikke hører hjemme noe sted. Derfor kjøper vi ikke dyrt sportsutstyr til bursdagen.

Dette av flere årsaker. Hvis man har flere barn blir det fort skjevt og barna er vare for urettferdighet, hvis den ene får en gave til en verdi av 3000 på bursdagen sin, og den andre får en gave til 500 kroner. Jeg er ikke tilhenger av millimeter-rettferdighet, men det er bare å innse at i det øyeblikket slalomutstyr, sykler og snowboard står på gavelista så har man hevet nivået betraktelig. Da nytter det ikke å komme til nestemann med en eske med deler til Brio-togbanen.

Og det er der jeg / vi er. Vi gir heller en eske med Brio-tog-deler til 400 kroner i bursdagsgave, for det er noe vi vet barnet ønsker seg, og som er unaturlig å gi i andre sammenhenger.

Dessuten må jeg jo si at gaver vanskelig kan arves. Så om storebror får sykkel i 6-års gave, så blir det feil å la lillesøster arve den etterpå.

Jeg vil altså senke det generelle nivået, ha muligheten til å arve sportsutstyr, og la bursdager og jul være den dagen da barna får det de ønsker seg, men ikke får ellers.

[Bokormen]

Vi har stor familie på begge sider, og det er helt uaktuelt at barna skal få 20 leker/ filmer etc på bursdagene sine, da vil jeg mye heller at de får en blanding av penger, klær og ting de ønsker seg. Hadde vi hatt liten familie hadde det kanskje vært annerledes.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Vi har "instruert" våre foreldre i forhold til dette. Til jul og gebursdag ønsker vi konkrete ting. Blant annet fikk mellomstemann ny bokhylle og nattbord til jul. Han ble kjempestolt for dette. Det ble nok leker i julegave likevel. Både mine foreldre og svigers kan nok ha litt "pøntehubrotendenser" i forhold til det å kjøpe dill og derfor har vi snakket en del med dem om det, ikke minst også i forhold til å kjøpe gaver til oss voksne.

Jeg får meg ikke til å "instruere" slekt og venner til noe som helst når det gjelder gaver. Blir jeg spurt om det, svarer jeg selvsagt hva de evt. måtte trenge av nødvendige klær, saker og ting, samt det de ønsker seg. Jeg ser ikke på gaven, det være seg genseren eller leken som enda en ting på gavehaugen og det overfyllte rommet, men som noe denne personen personlig har plukket ut og kjøpt av kjærlighet til mine barn. Hva gaven inneholder er på en måte helt og holdent opp til dem, selv om jeg naturligvis håper de spør meg på forhånd. Jeg synes egentlig det er litt frekt å instruere.

Jeg tenker også at det er mye gaver i omløp, men det er opp til oss foreldre å lære barna om takknemlighet, det å sette pris på det man har, samt å ta vare på tingene sine. Vi har oss årlige raid på jenterommet, og da plukker jeg og barna ut de lekene som ikke brukes slik at de kan komme til bedre nytte hos barn som ikke har så mye å rutte med.

Opprinnelig lagt inn av Lucifer, her.

Kjenner meg desverre alt for godt igjen i dette ja. De får jo på ingen måte alt de peker på men alt for mye og for kjapt.

Jeg må nok bare signere denne. Jobber med saken, for deilige storebror begynner å bli ufyselig når vi er ute og han ikke får det han vil ha. DET gidder jeg ikke, så pr. dato er det kjøpestopp.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Eldste og Mellomste leste artikkelen i går. De forsto "plutselig" hvorfor vi har påstått at dt er bra for dem å ikke få alt de vil ha straks og med en gang.

Så flinke de var da! Hvor gamle er de?

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Klarar selvsagt ikke finne det, men jeg leste et sted en psykolog som sa man ikke skulle gjøre et nummer ut av ting man kjøpte i hverdagen. (Nye bukser, truser ol, kjøpt ved behov) Men heller sparer overrekkelser av gaver til høytidsdagene. Tror forresten ikke det hadde gått så veldig bra her å snike slikt inn i klesskapet, mine to er veldig glad for slike ting og ser at det er nytt med en gang.

Det er jo endel som pakker det inn som gaver og gjør store nummer av det, det var kanskje det han siktet til? At det kan være kjekt å kjøpe inn noe man trenger som er fint også, men at man ikke skal hause det opp og pakke inn som gave ol?

Opprinnelig lagt inn av Blomst, her.

Det er nok mange som får ting altfor fort, jeg jobber i butikk å ser mange bortskjemte barn, barn som kaller foreldrene sine for idioter og skriker i butikken, Å SÅ FÅR DE DET DE VIL HA

Uffda, de har et stort problem, og kommer til å få større.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Dessuten må jeg jo si at gaver vanskelig kan arves. Så om storebror får sykkel i 6-års gave, så blir det feil å la lillesøster arve den etterpå.

Hvorfor det?

[Nessie]

Her arver vi mange leker, så det kjøpes faktisk ikke så mye. Men jeg synes liksom vi har litt for mye likevel. Mer enn hva som blir brukt iallefall.

Jeg har forøvrig ingen problemer med å la barn arve sykler, ski og slike praktiske ting. Og mine barn får gjerne "praktiske" gaver til jul av besteforeldre og sånn. Men nå har jeg jo såpass små barn enda, at de sjelden har konkrete ønsker selv å komme med.

[Appelsin]

Mine er så små enda, at jeg ikke har møtt problemet. Men jeg antar så absolutt det vil komme.
Foreløpig er LilleHvit et så takknemlig vesen at hun i skobutikken med prøveskoen på foten spør:
"Kan eg få to?"

[Blomst]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Mine er så små enda, at jeg ikke har møtt problemet. Men jeg antar så absolutt det vil komme.
Foreløpig er LilleHvit et så takknemlig vesen at hun i skobutikken med prøveskoen på foten spør:
"Kan eg få to?"

Ja jeg håper virkelig ikke du gir etter å gir henne to, hun får da klare seg med en

[Libra]

Viktig tema, skal være enig i det. Jeg kjenner meg på en måte igjen, men på den andre siden så gjør jeg det heller ikke.

Jeg var et barn som ønsket meg mye og som fikk mye. Derfor er det vanskelig for meg å forstå barnet mitt som sjelden og aldri ytrer et ønske om noe. Jeg kjøper ikke mye til han i hverdagen og det han får setter han stor pris på. Det være seg en ny stilig boxer eller kule sokker. Han får ukepenger og sparer de, men det er liksom aldri noe han ønsker seg, så pengene de blir satt i banken og kontoen øker på. Vel, den dagen han vil kjøpe seg moped eller noe slikt så vil vi nok være glade for det alle sammen.

Det er merkelig hvor lave forvetninger han har. Da han vokste totalt fra sykkelen sin, så forsøkte vi å vente så lenge som mulig før vi lanserte ideen om ny sykkel. Men, til slutt var det ikke forsvarlig for han å sykle på den lengere. Da vi lanserte ideen og spurte om vi skulle ut å kjøpe ny sykkel ble han kjempeglad. Men, det slo han aldri at han skulle ønske seg det. Skulle ønske han kunne ønske seg noe.

Noen som henger med i tankene?

[Polyanna]

Libra: Jeg har også en sånn. Men jeg kjenner meg selv godt igjen i ham og husker at jeg godt kunne ønske meg ting, litt sånn diffust, men delte det aldri med foreldrene mine. Jeg vet ikke hvorfor - om jeg antok at jeg ikke ville få det lell, eller om jeg trodde de kunne lese tankene mine?

Men det er klart, det er enda lettere å si "ja" med en gang når det ER så sjelden at det faktisk spørres etter noe konkret. (Bortsett fra en og annen gang etter lesing av en lekekatalog, selvsagt. Da ønsker han seg jo ALT. Så det kan være et tips: Få ham ti å lese mer reklame. )

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Viktig tema, skal være enig i det. Jeg kjenner meg på en måte igjen, men på den andre siden så gjør jeg det heller ikke.

Jeg var et barn som ønsket meg mye og som fikk mye. Derfor er det vanskelig for meg å forstå barnet mitt som sjelden og aldri ytrer et ønske om noe. Jeg kjøper ikke mye til han i hverdagen og det han får setter han stor pris på. Det være seg en ny stilig boxer eller kule sokker. Han får ukepenger og sparer de, men det er liksom aldri noe han ønsker seg, så pengene de blir satt i banken og kontoen øker på. Vel, den dagen han vil kjøpe seg moped eller noe slikt så vil vi nok være glade for det alle sammen.

Det er merkelig hvor lave forvetninger han har. Da han vokste totalt fra sykkelen sin, så forsøkte vi å vente så lenge som mulig før vi lanserte ideen om ny sykkel. Men, til slutt var det ikke forsvarlig for han å sykle på den lengere. Da vi lanserte ideen og spurte om vi skulle ut å kjøpe ny sykkel ble han kjempeglad. Men, det slo han aldri at han skulle ønske seg det. Skulle ønske han kunne ønske seg noe.

Noen som henger med i tankene?

Jeg var slik. Men jeg visste at foreldrene mine hadde trang økonomi. I ettertid synes jeg nok at de burde ha skånet meg litt mer enn de gjorde, men jeg var nok også en liten grubler som sikkert forverret ting i hodet mitt. Til jul og bursdag passet jeg alltid på å ønske meg billige ting, men av en eller annen grunn fikk jeg aldri limstift og binderser og små notatbøker og slike ting jeg elsket, og ville satt pris på. Standaren var at jeg fikk kombinert jule- og bursdagsgave; ski, spark, vinterdress - og så arvet broren min etter meg, og fikk lego, filmer og ting han likte i gave.

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Jeg var slik. Men jeg visste at foreldrene mine hadde trang økonomi. I ettertid synes jeg nok at de burde ha skånet meg litt mer enn de gjorde, men jeg var nok også en liten grubler som sikkert forverret ting i hodet mitt. Til jul og bursdag passet jeg alltid på å ønske meg billige ting, men av en eller annen grunn fikk jeg aldri limstift og binderser og små notatbøker og slike ting jeg elsket, og ville satt pris på. Standaren var at jeg fikk kombinert jule- og bursdagsgave; ski, spark, vinterdress - og så arvet broren min etter meg, og fikk lego, filmer og ting han likte i gave.

Det får meg til å komme tilbake til et poeng, som dukker opp stadig når det er snakk om barn og foreldre: Det aller, aller viktigste er jo at foreldrene ser barnet. Ser hva det trenger, ser hva det blir glad for og ser når alt det materielle begynner å gjøre noe med dem.

[Zip]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Dessuten må jeg jo si at gaver vanskelig kan arves. Så om storebror får sykkel i 6-års gave, så blir det feil å la lillesøster arve den etterpå.

Kvifor det?.
Her har akkurat mellomsøster tatt i bruk sykkelen storebror fikk til 5 årsdagen. Ho er super stolt og strålande fornøyd.
Har ikkje falt meg inn at det var noko problem.

Ellers er ikkje alt av utstyr her nokon selvfølge å få så det blir bursdagsønsker.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Zip, her.

Kvifor det?.
Her har akkurat mellomsøster tatt i bruk sykkelen storebror fikk til 5 årsdagen. Har ikkje falt meg inn at det var noko problem.

Jeg tror bina mener at den da ikke gies som gave til den som arver den.

[Zip]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Jeg tror bina mener at den da ikke gies som gave til den som arver den.

Nei er det det ho meiner så, forstod det ikkje slik.
Blir ikkje bursdagsgave når den er brukt nei.
Me ser ikkje så nøye på prisen, men er har oversikt så det ikkje blir heilt skjeivt i det lange løp. Null problem.

[Zip]

Og slik eg tenker er at i f.eks dette tilfellet så fekk storebror ny sykkel til 5 årsdagen. Den var dyr. Vesla er heldig og får arve den (og er kjempeglad for det), og treng derfor ikkje så dyr gave. Ho får arve sykkel og får ei mindre gave. Ser absolutt ikkje problemet med det. Storebror ny dyr sykkel til 5 årsdagen, veslesøster noko anna som er billigare. Hadde blitt urettferdig om ho skulle fått like dyr gave pluss at ho arver sykkel. Ikkje berre kronene det kjem ann på syns eg.

Og det er ikkje alltid det er dyrt utstyr dei får heller. Storebror fikk gamasjer og skistavar til jul eit år. Syns ikkje synd på han for det. Var nok av gaver og leiker uansett.

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av Zip, her.

Og slik eg tenker er at i f.eks dette tilfellet så fekk storebror ny sykkel til 5 årsdagen. Den var dyr. Vesla er heldig og får arve den (og er kjempeglad for det), og treng derfor ikkje så dyr gave. Ho får arve sykkel og får ei mindre gave. Ser absolutt ikkje problemet med det. Storebror ny dyr sykkel til 5 årsdagen, veslesøster noko anna som er billigare. Hadde blitt urettferdig om ho skulle fått like dyr gave pluss at ho arver sykkel. Ikkje berre kronene det kjem ann på syns eg.

Enig.

Men trenger man i utgangspunktet si noe om prisen på tingene de får, da? Hvis man gjør et poeng ut av at den ene gaven er billigere enn den andre, men det er på grunn av sånn og sånn, virker det kanskje urettferdig nettopp fordi det blir forsvart. Eller er det sånt de begynner å tenke på av seg selv?

[Zip]

Opprinnelig lagt inn av rajraj, her.

Enig.

Men trenger man i utgangspunktet si noe om prisen på tingene de får, da? Hvis man gjør et poeng ut av at den ene gaven er billigere enn den andre, men det er på grunn av sånn og sånn, virker det kanskje urettferdig nettopp fordi det blir forsvart. Eller er det sånt de begynner å tenke på av seg selv?

Me pratar ikkje om pris og ungane har ikkje nevnt det så det er nok berre me som tenker på det enda. Men når dei blir større blir dei sikkert meir opptatt av det. Ikkje noko problem no hvertfall.

[Nessie]

Jeg synes det er kjekt å lære at barn kan arve. Hannah på snart 3 har arvet masse, blant annet klær. Og det er stor stas. Vi har 3 litt større jenter vi arver av, og hun spør nesten alltid når det dukker opp et "nytt" plagg hvem det er fra.

Og så sier hun selv når hennes plagg er for små, at det skal den og den arve (yngre jenter vi kjenner). Tror nok hun hadde blitt like glad får å arve en sykkel som å få en ny faktisk.

[Maryan]

Her i huset er arv en selvfølge og en glede for barna. Det er like stas å være den det arves fra som den det arves til.
Og hva gavers sum angår, er det ikke tema hos oss. Vi kjøper gaver etter hva vi tror gleder mottakeren, er det en gave til 40 kroner eller 400 kroner, så er det ikke av videre betydning.