Hva bør man få skrive på forum?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Et slags "bruke motsatt adjektiv"-opplegg? :begir meg ut på ukjent grunn:

"Benekte det motsatte av det man mener", heller. "Jøss, du var jammen ikke brun" hvis noen er kjempeblek, for eksempel.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

"Benekte det motsatte av det man mener", heller. "Jøss, du var jammen ikke brun" hvis noen er kjempeblek, for eksempel.

Kan det her være en greie som man vet hvordan funker, men som man ikke kan forklare? Vær så snill?

[him]

Jeg måtte google litotes, så nå tror jeg jeg skjønner det. Det måtte være i nektende form, i stedet for "veldig pen" måtte det være "ikke så ille", og det var en undergruppe av understatement. Men så var det jo fra wikipedia også, så hvem vet. Kanskje ikke den kilden man kan være helt sikker på.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg måtte google litotes, så nå tror jeg jeg skjønner det. Det måtte være i nektende form, i stedet for "veldig pen" måtte det være "ikke så ille", og det var en undergruppe av understatement. Men så var det jo fra wikipedia også, så hvem vet. Kanskje ikke den kilden man kan være helt sikker på.

Fnis. Speaking of understatements.

[Skilpadda]

Norsk Ordbok kommer med eksempelet "han er ikke plaget av arbeidslyst" i stedet for "han er meget doven".

[Maverick]

Hvordan uttaler man "litotes"?

[him]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Fnis. Speaking of understatements.

Jeg synes generelt sett wikipedia er bra.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Norsk Ordbok kommer med eksempelet "han er ikke plaget av arbeidslyst" i stedet for "han er meget doven".

Det der er slik gamle damer snakker.

[Joika]

Foreslår at de som skal skrive "avreagereinnlegg" får presisere det. Ikke lett å vite når man skal kommentere og når man skal diskutere.

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Foreslår at de som skal skrive "avreagereinnlegg" får presisere det. Ikke lett å vite når man skal kommentere og når man skal diskutere.

Jeg synes ikke man skulle trenge så voldsomt gode antenner for å skjønne helt av seg selv at innlegget om sykkelulykken var et avreageringsinnlegg.

[Fru Snurp]

Det meste bør få postes, men hvor sterkt kan man reagerere, og når?

Hvis man avreagerer etter en hendelse eller forteller noe dramatisk er man da bare ute etter kozemomze-tilbakemeldinger? Eller ønsker man å komme videre i prosessen etter første reaksjon, få litt perspektiv og rett og slett ha en samtale med noen?

Det blir jo litt pussig å diktere i hvor stor grad man kan reagere på noe som er skrevet i et nettforum? Det eneste leser kan forholde seg til er det som blir skrevet. Ja, vi kan lese mellom linjene, ta et ekstra innpust, bruke sunn fornuft og det som finnes av sosiale antenner før man poster et innlegg (særlig etter noe som engasjerer), men til syvende og sist handler det om dialog. Hvis ikke blir dette et fortellernettsted, en monolog, med små kommentarer fra publikum.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Jeg synes ikke man skulle trenge så voldsomt gode antenner for å skjønne helt av seg selv at innlegget om sykkelulykken var et avreageringsinnlegg.

Kall meg gjerne dum men jeg trodde det var et tulleinnlegg.
*antenneløssone*

Syntes denne diskusjonen er litt merkelig jeg da. Det forventes at når man avreagerer så skal det forståes, enn hvor sleivete det er skrevet. Men om man reagerer på innlegget og svarer fordi man misforstår... Det kan ikke forståes. Jaja.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Syntes denne diskusjonen er litt merkelig jeg da. Det forventes at når man avreagerer så skal det forståes, enn hvor sleivete det er skrevet. Men om man reagerer på innlegget og svarer fordi man misforstår... Det kan ikke forståes. Jaja.

Det er to sider av samme sak, det der. Skal man kreve at folk legger litt anstrengelse i å forstå et hovedinnlegg, bør man kunne kreve den samme typen anstrengelse for å forstå eventuelle reaksjoner. Og har man rett til å skrive "hva man vil" i et hovedinnlegg, så har også alle andre rett til å reagere som de vil, og å gi uttrykk for det. (Det er klart et hovedinnlegg kan springe ut av sterke og kanskje vonde personlige opplevelser, men det samme gjelder jo svarene.)

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er to sider av samme sak, det der. Skal man kreve at folk legger litt anstrengelse i å forstå et hovedinnlegg, bør man kunne kreve den samme typen anstrengelse for å forstå eventuelle reaksjoner. Og har man rett til å skrive "hva man vil" i et hovedinnlegg, så har også alle andre rett til å reagere som de vil, og å gi uttrykk for det.

Ja! Du er bedre til å formulere.

[Obelix]

I utgangspunktet synes jeg man kan få skrive hva man vil.
Jeg skriver ikke alt som faller meg inn her, det prøver jeg å få ut andre steder, men det er pga at jeg ønsker å være nogenlunde privat.

Når det igjen diskuteres innlegget om sykkelulykken tolket jeg det som et rent "jeg trenger litt trøst og jeg trenger å få luftet det jeg opplevde/så"-innlegg. ( Jeg må bare understreke at jeg ikke leste HI før det ble redigert, så jeg legger til grunn kun min oppfattelse utifra de første svarene og redigeringen. Jeg har heller ikke lest alle svarene i denne tråden)
På lik linje når andre skriver om frustrasjoner i fbm f.eks sykdom. Noe ala " den ene ungen spyr, den andre har hatt vannkopper i 2 uker, mannen har influensa. På toppen av det hele takket bilen for seg samtidig med at vaskemasikenen vasket sin siste maskin. Og jeg er drit sliten, lei og frustrert. Jeg synes spy er skikkelig kvalmt og får lyst til å kaste opp selv. Og svigermor bare klager over at jeg ikke tar godt nok vare på sønnen hennes når han er syk"-innlegg.
Det er ingen så vidt jeg har lest ingen som da svarer HI med " synes du skulle tenke litt mindre på deg selv og heller tenke på at de som er syke har det værre enn deg".
Nå er dette satt på spissen og jeg håper dere missforstår meg rett.
Kanksje et dårlig eksempel også :vettikke:

Sånn i bunn og grunn synes jeg at ja, man kan få skrive det man vil , men man må selvsagt tåle kritikk akkurat som ros på det man skriver.
Vi er alle forskjellig og man tolker det som er skrevet forskjellig.
Noen ganger er innlegg skrevet av personer som uttrykker seg bedre muntlig enn skriftlig ( som undertegnede) og da kan det enkelte ganger oppstå missforståelser.

Men man må tåle det som kommer så sant det ikke er helt ubegrunnet og usakelig.

[kie]

Man bør tåle reaksjoner, som flere har nevnt. Men jeg synes også at det er viktig, og heldigvis en del av FP-kulturen (i mine øyne) at det også er rom for å oppklare misforståelser. Min erfaring med slike ting er at det ikke er den umiddelbare misforståelsen/kritikken etc. som er vanskelig å tåle, men heller når folk ser ut til å tviholde på retten til å misforstå og lese andre på vranga selv når motparten prøver å omformulere og forklare seg. Her på FP har jeg inntrykk av at vi stort sett "kommer til enighet". Det vil si; vi er ikke alltid enige på slutten men det er rom for å luke vekk feiltolkninger og det er rom for å prøve igjen dersom man skrev noe som ble tolket veldig annerledes enn slik det var ment.

Jeg opplever at folk her på FP generelt sett er mer opptatt av hva innleggskriveren egentlig mente og nysgjerrig på hvor vedkommende "kommer fra" enn å hamre videre på egen opprørthet. Men det forutsetter jo også at den som har blitt misforstått ikke tviholder på sårhet og retten til å forbli fornærmet. Det å rette opp i misforståelser er noe som går begge veier synes jeg.

Om f.eks. him feiltolker meg og sender et krasst svar, jeg forklarer mer hva jeg mente og him modererer seg i forhold til det så er det ufint av meg å fortsette å være en selvrettferdig martyr som anklagende fortsetter å angripe him for den umiddelbare reaksjonen hun hadde. Da er det jeg som står i veien for videre konstruktiv debatt og bør kanskje ikke bli overrasket over at him etterhvert blir rimelig krass igjen.

Har man en tendens til å bosette seg i martyrrollen og bli en "emobitch" av å bli misforstått og få noen ufortjente krasse svar, til tross for forsøk på oppklaring fra motparten så tror jeg man bør filtrere hva man deler deretter. Med mindre man trives i kampens hete. Men det tror jeg ikke mange gjør.

Og for ordens skyld: Jeg snakker om en måte å reagere på. Av mange. Ikke dermed sagt at jeg mener alle som velger å ikke dele på grunn av vonde erfaringer er emobitcher osv. Jeg tror de fleste har hatt dager hvor man marineres litt for lett i selvmedlidenhet. Så for min egen del handler det nok også litt om hva jeg skriver på hvilke dager. Hva jeg tåler den dagen. Så jeg hinter heller ikke til noen spesielle med dette, selv om jeg ser at det kan tolkes slik når andre i tråden snakker om konkrete eksempler. Dette svaret er ment som et generelt svar.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Foreslår at de som skal skrive "avreagereinnlegg" får presisere det. Ikke lett å vite når man skal kommentere og når man skal diskutere.

Ja, jeg er enig i at det er greit å si noe om hva man mener.

Opprinnelig lagt inn av Fru Snurp, her.

Det blir jo litt pussig å diktere i hvor stor grad man kan reagere på noe som er skrevet i et nettforum?

Hvem er det som dikterer det?

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er to sider av samme sak, det der. Skal man kreve at folk legger litt anstrengelse i å forstå et hovedinnlegg, bør man kunne kreve den samme typen anstrengelse for å forstå eventuelle reaksjoner.

Det er kanskje dette jeg reagerer på. Er det ikke rimelig at folk som ikke er emosjonelt berørt holder hodet mer kaldt enn de som er det? I eksemplet jeg brukte (med utroskap) er det ikke unaturlig at den som står utenfor både ser og skjønner ting som jeg ikke gjør. Alikevel er det vel ikke en rimelig reaksjon og si til noen som er frustrert og lei seg at "Du burde være glad du er kvitt dritten!" (eller enda verre: "Ja, det var din egen feil.") Og dette er helt uavhengig av hva som er objektivt sant.

Innenfor oppdragelse og psykologi er det jo dette som kalles å bli møtt på følelsene sine, at man tar hensyn til personens subjektive opplevelse og ikke de objektive faktaene.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det er kanskje dette jeg reagerer på. Er det ikke rimelig at folk som ikke er emosjonelt berørt holder hodet mer kaldt enn de som er det? I eksemplet jeg brukte (med utroskap) er det ikke unaturlig at den som står utenfor både ser og skjønner ting som jeg ikke gjør. Alikevel er det vel ikke en rimelig reaksjon og si til noen som er frustrert og lei seg at "Du burde være glad du er kvitt dritten!" (eller enda verre: "Ja, det var din egen feil.") Og dette er helt uavhengig av hva som er objektivt sant.

Sant nok, det. Og den typen svar du kommer med som eksempler er jeg enig i at kan være ganske upassende. (De tyder jo heller ikke på at den som har kommet med svaret har reagert spesielt kraftig, mer på at de er irritert over problemstillingen og har liten empati for hovedinnlegger.) Men sånn uten å tenke så veldig på et konkret eksempel, så kan det jo være at man reagerer kraftigere emosjonelt på et innlegg enn det kanskje er opplagt for HI at man gjør. I et innlegg om utroskap, for eksempel, kan man reagere kraftig fordi man selv har erfaringer i den ene eller andre retning (og dette kan selvsagt også gjøre at man misforstår litt, og kanskje tror situasjonen som beskrives er nærmere ens egen situasjon enn den egentlig er). Jeg husker også flere tråder der noen har skrevet noe litt hissig om f.eks. et utagerende barn som har plaget eller slått deres eget barn, og kanskje har brukt uheldige ord for å karakterisere dette andre barnet - og så har man fått ganske kraftige emosjonelle reaksjoner fra andre brukere som selv har barn som kan ha en tendens til å være utagerende. For å komme med et annet eksempel.

Det er ikke vanskelig å være enig med deg i at det finnes mange situasjoner der det er rimelig å se det slik at HI er emosjonelt berørt og de som svarer "bør" være klar over det og utvise en viss forståelse. Men det er ikke en generell regel at det alltid er HI som "fortjener" mest forståelse og alltid de som svarer som må anstrenge seg for å forstå og ha empati, det var vel bare det jeg ville ha frem.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Innenfor oppdragelse og psykologi er det jo dette som kalles å bli møtt på følelsene sine, at man tar hensyn til personens subjektive opplevelse og ikke de objektive faktaene.

Svarer på denne separat: Det er nok også sant - men nå er vi hverken her for å oppdra eller behandle hverandre, men for å delta i samtale og diskusjon på lik linje med hverandre. Jeg er enig i at i et likeverdig forhold bør man respektere og ha forståelse for hverandre, og gi hverandre litt ekstra rom og empati når man skjønner at det er behov for det, altså. Og slik jeg ser forumet, så får man oftest det. Men at man ikke alltid får det fra alle ligger vel litt i sakens natur?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg husker også flere tråder der noen har skrevet noe litt hissig om f.eks. et utagerende barn som har plaget eller slått deres eget barn, og kanskje har brukt uheldige ord for å karakterisere dette andre barnet - og så har man fått ganske kraftige emosjonelle reaksjoner fra andre brukere som selv har barn som kan ha en tendens til å være utagerende. For å komme med et annet eksempel.

Ja, selvfølgelig. Jeg er ikke ute etter å utlede generelle regler for hvordan folk skal oppføre seg, eller hva som er "riktig" i alle tilfeller. Jeg tenker heller ikke på episoder hvor det er tydelig at mottaker også blir emosjonelt berørt. Jeg tenker på tråder hvor (det for meg i alle fall) har vært tydelig at den som har lagt inn innlegget har vært tydelig opprørt og så er det flisespikking og kritisering av ordlegging etc som blir hovedtemaet.

Jeg blir bare så fasinert over at det virker som om enkelte ikke skiller mellom tråder hvor man er ute etter en diskusjon og hvor HI tydeligvis bare "vrenger ut av seg noe".

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda

Men det er ikke en generell regel at det alltid er HI som "fortjener" mest forståelse og alltid de som svarer som må anstrenge seg for å forstå og ha empati, det var vel bare det jeg ville ha frem.

Nei, gud det skulle tatt seg ut. Det jeg mener er at det er rimelig at den som minst følelsesmessig innvolvert er den som opptrer mest saklig og objektivt.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Svarer på denne separat: Det er nok også sant - men nå er vi hverken her for å oppdra eller behandle hverandre, men for å delta i samtale og diskusjon på lik linje med hverandre.

Nei, det var bare ment for å forklare mer eksplisitt hva jeg mente. Jeg synes ikke vi skal oppdra eller behandle hverandre. Men det er alltid emosjonelle temaer som lager de lengste og mest "kranglete" trådene. Og ofte er det slik at man diskuterer på to forskjellig plan i slike tråder. Noen diskuterer objektivt (rasjonelt) og andre subjektivt (emosjonelt).

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda

Jeg er enig i at i et likeverdig forhold bør man respektere og ha forståelse for hverandre, og gi hverandre litt ekstra rom og empati når man skjønner at det er behov for det, altså. Og slik jeg ser forumet, så får man oftest det. Men at man ikke alltid får det fra alle ligger vel litt i sakens natur?

Nei, og det gjør kanskje forum mindre egnet til den type kommunikasjon. Det var egentlig det som var utgangspunktet mitt. (Selv om jeg ser at overskriften er feil, det burde ha stått noe ala: Hvilken kommunikasjon egner seg best på forum. Kanskje? )

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg blir bare så fasinert over at det virker som om enkelte ikke skiller mellom tråder hvor man er ute etter en diskusjon og hvor HI tydeligvis bare "vrenger ut av seg noe".

(...)
Og ofte er det slik at man diskuterer på to forskjellig plan i slike tråder. Noen diskuterer objektivt (rasjonelt) og andre subjektivt (emosjonelt).

Jeg skjønner godt hva du mener her. Mye av det henger nok sammen med at de fleste på et vis mener at de har "rett til" å skrive/diskutere på det planet eller den måten de selv ønsker, også selv om andre gir uttrykk for at de ønsker noe annet (jfr. det vanlige svaret "jeg trodde dette var et diskusjonsforum!"). Jeg er enig i at det er hyggeligere og mer konstruktivt å prøve å skjønne motparten enn å insistere på sin egen tolkning og sin egen "tone" i diskusjonen. Jeg synes kie sa det veldig bra, det om å akseptere at misforståelser oppstår, og å godta oppklaringer av slike.