Når er det greit å sykemelde seg?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av amo, her.

Å hjelpes, det var mange feilstavelse jeg hadde i nicket ditt.

Ikke no' problem - du husket liten "g", og da er guniss fornøyd!

[apan]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Mente egentlig begge deler, tror jeg. Litt upresis der kanskje? Men synes poenget blir det samme uansett?

Ja, men jeg synes vi skal jobbe med å få begrepet "sykmelde seg" ut av språket. Det er legen som sykmelder. Jeg kan ikke fordra at folk "går til legen for å sykmelde seg".

[Lykken]

Uforjent mye pepper til rine. Hun tar opp noe som er en reell problemstilling på arbeidsplasser, og vi prater ikke om sykemelding fra lege, men misbruk av egenmeldinger. Kollegaene sier rett ut at de misbruker egenmelding i trass over arbeidsoppgaver de blir pålagt, og de er da med på å lage en ukultur. Det blir i overkant rart å skulle øse på med medlidenhet og solidaritet fra rine som kollega, så framt det kommer så klart fram at det ikke er sykdom som ligger til grunn. Hvis man ønsker å oppnå noe i felleskap på en arbeidsplass, så blir noe sånt veldig barnehageaktig. Selvfølgelig kan ukulturen av diverse årsaker ha kommet så langt at noen ikke ser andre utveier enn å demonstrere, fordi de har prøvd mye annet, men framstillingen fra rine kan tyde på at det er disse som lager mye av ukulturen.
Det var en annen (Kanne?) som sa det bra i et innlegg her, på alle arbeidsplasser må man regne med å delta på arrangement, prosjekt, turer, seminar som ikke har direkte med daglige oppgaver å gjøre, og jeg vil tro at klassetur på fjellet er innenfor rimelighetens grenser for en klasseforstander/lærer.

[Perhonen]

Veldig spennende tråd det her og mange gode synspunkter. Det å sette seg til doms over den som har meldt seg syk, enten det er ved egenmelding eller leges sykemelding er vel heller ikke poenget slik jeg har forstått det. Men jeg kjenner meg igjen i Rines beskrivelser. Jeg har opplevd medarbeidere som sier at får jeg det ikke slik som jeg vil sykemelder jeg meg og så kan de ha det så godt. De skal få se hvor enkelt det er å klare seg uten meg. (tomme trusler på alle måter. 1. fordi ingen er uunværlig, samme hva man måtte tro. 2. fordi det er tomme trusler. Den damen har en arbeidsmoral de fleste kunne misunne henne, hun ville ikke blitt borte. )
Jeg har opplevd medarbeidere som har ringt meg og sagt at jeg kan ikke jobbe i kveld, oldemor ligger for døden og jeg må til henne. Oldemor viste seg å være en ganske så heftig fest.
Jeg har også opplevd å skulle dra på den derre fjellturen hvor halvparten av arbeidstokken plutselig ble syk, og vi stod der med en haug med vikarer som var mer opptatt av om de fikk jobb neste dag enn av barna vi hadde med.
"Plutselig" sykefravær er et problem når man skal planlegge arbeidsdagen, men det er et problem man må kalkulere inn i alle planer. Hvis i såfall at problematikken. Hvis den og den blir borte, hvem gjør i såfall hva. I forhold til det å ha med barn på tur kan det også bli kjempevanskelig for barna som må forholde seg til andre enn det faste personalet. For mitt eget barns del har alle turer det siste året blitt avlyst på grunn av mangel på personale. Ikke artig det heller. Og kanskje dårlig planlagt av de som sitter høyere opp. Kanskje burde de plukke dem som virkelig vil dra med barn på tur, heller enn at turer skal bli mislykket eller avlyst gang på gang. Dette vil jeg tro gjelder både barnehager og skoler.
Det er mange arbeidsoppgaver som virker skremmende, og som kan gjøre ens medarbeidere både fysisk og psykisk syke. Som leder må en da på forhånd kartlegge hvem det føles komfortabelt for, og eventuelt omrokkere på staben i slike spesielle tilfeller. Samtidig som jeg selv godt kjenner på kroppen hvor vanskelig det er å si at nei, dette fikser jeg ikke, jeg tør ikke. Klart det da kan være enklere å bruke strutsemetoden, stikke hodet i sanden, og ringe sjefen og si at beklager, i dag er jeg syk.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Najade, her.

Jeg tenker at det høres ut som om det ligger noe mer under her, da det er sjeldent at en sånn ukultur kan oppstå uten underliggende konflikter.

Og jeg må få understreke det, jeg synes det er en uting at folk annonserer sykemeldingen/egenmeldingen sin dersom de ikke får viljen sin, men tror det kan være en form for passiv-agressiv melding til sjef/kollegaer om at noe er galt på jobben.

Soleklart. Det er soleklart noe galt et sted når folk annonserer for de andre på arbeidsplassen at de skal sykemelde seg i protest. Det tyder på at noe er hakkende galt, at strakstiltak må innføres og at det hjelper lite at de gjenværende slenger dritt og hvisker i krokene. Jeg er helt klart med på en diskusjon om sykemeldinger, hvordan systemet er lagt opp, NAV osv., men synes det er lite fruktbart med diskusjoner som baserer seg på svar ala "OI!! Så frekke de er, sånt går ikke an, det synes jeg ingenting om. " Så jeg signerer og appluderer blant andre Irma som har utfyllende og gjennomtenkte svar.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Soleklart. Det er soleklart noe galt et sted når folk annonserer for de andre på arbeidsplassen at de skal sykemelde seg i protest. Det tyder på at noe er hakkende galt, at strakstiltak må innføres og at det hjelper lite at de gjenværende slenger dritt og hvisker i krokene. Jeg er helt klart med på en diskusjon om sykemeldinger, hvordan systemet er lagt opp, NAV osv., men synes det er lite fruktbart med diskusjoner som baserer seg på svar ala "OI!! Så frekke de er, sånt går ikke an, det synes jeg ingenting om. " Så jeg signerer og appluderer blant andre Irma som har utfyllende og gjennomtenkte svar.

Det kan i bunn og grunn også tyde på at personene det gjelder er noen teite, barnslige, sære unnasluntrere som bruker egenmeldinger som trusler, uten at det er noe hakkende galt med hverken leder eller oppgaver. Det finnes sånt også. Men man skal altså bare holde kjeft og tenke de har rett i sin sak.

[Skremmern]

Jeg tror de er i mindretall, at det er en grunn for oppførselen. (Sier ikke at det finnes unntak.)

[Billa]

Jeg synes det høres helt absurd ut å bruke egenmelding eller be om sykmelding fordi man ikke får viljen sin i jobbsammenheng. Hos oss hadde det vært helt uakseptabelt, og jeg tror jammen vedkommende hadde kunnet kommet til å bli konfrontert med det også (hvis det var egenmelding selvsagt). Retten til egenmelding står arbeidsgiver fritt til å fjerne hvis man anser at den misbrukes. I dagens arbeidsliv er det så mange andre måter å ta opp slike ting på (medarbeidersamtaler, SAU, verneombud osv) at det å true med å bare bli borte virker helt bak mål.

Folk er forskjellige. Sykefraværet varierer enormt etter utdanningsnivå f.eks. Noe av dette kommer selvsagt av type arbeid (fysisk slitsomt i helsevesenet f.eks), men min erfaring er også at sannsynligheten for kortere fravær på grunn av f.eks migrene, mage/tarminfeksjoner og virusinfeksjoner er større hos dem med kortest utdanningsløp (dette er også uavhengig av alder). Ansvarsfølelse og trivsel på jobb ligger nok i bunn for mange når de avgjør om de er friske nok til å stille på jobb eller ikke.

Man bør normalt sett ikke sette spørsmålstegn ved fravær fra arbeidsplassen, det _skal_ være lov å ikke føle seg i form til å komme på jobb. Det er allikevel ikke til å stikke under en stol at "hvem" som kjenner etter hvordan formen er, er veldig avgjørende for om man dukker opp eller ikke.

Jeg har opplevd økt sykefravær hos enkeltansatte etter at vikariat har gått over i fast ansettelse og etter at man har flyttet inn med en partner som er mye hjemme på dagtid... Jeg har også sittet med ferieturnuser hvor vi har gått ut i fra at en ansatt høyst sannsynlig slår til med en sykmelding fordi ferien passet ikke med mannens turnus (vi hadde rett).

Men, i tillegg har jeg selv ringt lege for å forsøke å få en ansatt fullt sykmeldt fordi jeg bestemt mente at det ville være best for h*n, og sender gjerne ansatte hjem når de ikke har vært i form til å være på jobb. Som en IA bedrift er det viktig å delta aktivt sammen med ansatte som er sykmeldte, og det er viktig med en åpen dialog slik at man fortest mulig kan komme tilbake i jobb (selv om diagnoser o.l. selvsagt ikke er noe arbeidsgiver har krav på å få vite, er det krav til å si fra om restarbeidsevne for eksempel).

Helt til slutt så tror jeg definitvt at hvor man står i denne debatten er veldig farget av egen posisjon i arbeidslivet, utdanningsnivå, egen helse og ikke minst eget forhold til arbeidplassen og kollegaer.

[gajamor]

Jeg spekulerer litt på det med migrene og andre ikke-målbare sykdommer, og lavere utdanning. Hva er det som er årsak, og hva er det som er virkning? For jeg syns jeg ser tendenser til at de som går på yrkesfag oftere er syke pga slike ting, enn de som går studiespesialiserende og har sterke karakterer fra ungdomsskolen.

[Perhonen]

Tror ikke migrene kan ha noen sammenheng med lengde på utdanning... i såfall må jeg være unntaket. Har lang utdanning, også på høyskole, og sliter med migrene. Uten riktige medisiner hadde jeg hatt et langt høyere sykefravær enn jeg har i dag. Uten sammenheng med utdanning og jobb forøvrig.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Jeg spekulerer litt på det med migrene og andre ikke-målbare sykdommer, og lavere utdanning. Hva er det som er årsak, og hva er det som er virkning? For jeg syns jeg ser tendenser til at de som går på yrkesfag oftere er syke pga slike ting, enn de som går studiespesialiserende og har sterke karakterer fra ungdomsskolen.

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Tror ikke migrene kan ha noen sammenheng med lengde på utdanning... i såfall må jeg være unntaket. Har lang utdanning, også på høyskole, og sliter med migrene. Uten riktige medisiner hadde jeg hatt et langt høyere sykefravær enn jeg har i dag. Uten sammenheng med utdanning og jobb forøvrig.

Dette er synsing altså.

Det er jo mange som går rundt og har "migrene" uten at de har det egentlig, men heller sterk hodepine av annen type, og også spenningshodepine/stresshodepine. Siden man vet at jobber med liten egenkontroll (som man oftere ser i jobber som ikke krever utdanning) altså jobber hvor man styrer hverdagen sin mindre selv, gir høyere forekomst av stressrelaterte plager, så kan det jo ha en sammenheng.

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Dette er synsing altså.

Det er jo mange som går rundt og har "migrene" uten at de har det egentlig, men heller sterk hodepine av annen type, og også spenningshodepine/stresshodepine. Siden man vet at jobber med liten egenkontroll (som man oftere ser i jobber som ikke krever utdanning) altså jobber hvor man styrer hverdagen sin mindre selv, gir høyere forekomst av stressrelaterte plager, så kan det jo ha en sammenheng.

Det er jo sant, men tror også at selv i jobber som krever utdanning kan forekomsten av stressrelatert hodepine være høy. Jeg har selv fått føle på kroppen hvor anstrengende høstens oppstart på småbarnsavdeling har vært. Utbytting av nesten hele barnegruppen, de fleste nye nettopp fylt ett år og et høyt lydnivå hele dagen har ført til at hele personalet på avdelingen min er generelt slitne. Noe som igjen fører til nedsatt immunforsvar og sykdom/sykemelding. Vil tro at både barnehager og skoler merker nedskjæringskniven, noe som fører til at man står på mer enn før, med videre mistrivsel og mindre terskel for sykemelding. Vi hadde nettopp en gjennomgang angående sykefravær, som for enheten som helhet ligger på 15%, noe som er vel høyt. En annen enhet, innenfor habiliteringstjenesten ligger på en fraværsprosent på 29, noe som virkelig burde være et varsko her i forhold til rovdrift på sine ansatte. Det forventes hele tiden at vi skal prestere mer og spare mer. Virkelig en utfordring syns jeg.