Hva tenker dere om rusmisbrukere?

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Nei, det har jeg da heller ikke gjort? Tvert i mot. Jeg reagerer på generaliseringen din i første innlegg, og det var det jeg gjorde et poeng ut av.

Var ikke ment som en generalisering, men ser at det ble det.

Om det der med valg: Å bli rusmisbruker er ikke alltid noe valg man tar, det kan fort være sånn det blir.

Men det å skulle slutte å være brukende rusavhengig - det er nesten nødt til å være et valg den avhengige tar fordi det valget skal bekreftes om og om igjen så utrolig mange ganger hver eneste dag resten av livet. Vi greier ikke å få til det med tvang.

Men det som er skrevet her om etterlysning av bedre ettervern er igrunnen den beste debatten om dette jeg har sett på lang, lang tid.

Jeg vil gjerne takke alle som har skrevet. Er ikke min tråd, men jeg føler meg hjemme og takke for at jeg fikk dele tankene om dette med noen likevel jeg.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Om det der med valg: Å bli rusmisbruker er ikke alltid noe valg man tar, det kan fort være sånn det blir.

Dersom det ikke er et valg vil det jo si at det er andre som er ansvarlig for at noen blir rusmiddelavhengige, eller?

For dersom et tenkt menneske er under en eller annen form for behandling som er tilpasset vedkommende og som vil hjelpe på sikt og vedkommende blir tilbudt illegale stoffer og takker ja. Da har i grunnen dette mennesket tatt et valg.

Har hørt om noen få tilfeller hvor vedkommende har fått satt f.eks. "jomfruskuddet" av en omsorgsperson (være seg mor eller far eller andre), andre tilfeller har mennesket selv bedt om å få det satt. Jeg mener at det blir søkt å si at man ikke har et valg, vi har alle valg. Disse valgene er noe av det som står sentralt i behandlingen av rusmiddelavhengighet, det å ansvarliggjøre individet. Det er faktisk ikke manglende omsorg eller vold, manglende nettverk eller voldtekt som gjør en til avhengig. Avhengigheten kommer av at vedkommende "medisinerer" bort noe som er ille, den letteste veien ut, for veien gjennom psykiatri og kanskje barnevern er en lang og tornefull en.

[Pebbles]

Forskning viser at rusmisbruk ofte er en selvmedisinering av psykiske problemer. Med det i bakhodet, ser jeg også på rusmisbruk som en sykdom.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg skjønner ikke helt konklusjonen din her. Mener du at rusmisbruk kan klassifiseres som sykdom fordi det ofte er snakk om selvmedisinering?

Ja?
Selvmedisinering av psykisk sykdom.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg skjønner ikke helt konklusjonen din her. Mener du at rusmisbruk kan klassifiseres som sykdom fordi det ofte er snakk om selvmedisinering?

Nei. Kanskje ikke. Men så skal jo ikke jeg stille diagnoser heller.
Jessica lurer på hvilke tanker vi gjør oss om rusmisbrukere. Mine tanker er at det dreier seg om en sykdom.

Jeg ser på det på linje med annen type avhengighet og også anoreksi. Det hele starter med en psykisk ubalanse som man forsøker å selvmedisinere på ulikt vis. Resultatet - alkoholisme,rusmisbruk, anoreksi - er en sykdom.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Jeg mener at det blir søkt å si at man ikke har et valg, vi har alle valg. Disse valgene er noe av det som står sentralt i behandlingen av rusmiddelavhengighet, det å ansvarliggjøre individet. Det er faktisk ikke manglende omsorg eller vold, manglende nettverk eller voldtekt som gjør en til avhengig. Avhengigheten kommer av at vedkommende "medisinerer" bort noe som er ille, den letteste veien ut, for veien gjennom psykiatri og kanskje barnevern er en lang og tornefull en.

Men det er forskjell på å ha et valg når man står i en situasjon og får tilbudt en verktøykasse, og det å være i en situasjon og totalt mangle verktøyene.

At alle har samme reelle valget er bullshit. Noen blir født friske og med en sterk personlighet og lærer alt de trenger av sine foreldre. Andre har vært veldig uheldig med kortene sine allerede ved fødselen, og er fortsatt uheldig med kortene videre også. Å tolke andres ståsted ut fra egne sko funker aldri. Vi har forskjellig utgangspunkt, forskjellige personligheter og forskjellige opplevelser med i bagasjen og forskjellige livssituasjoner. At man har valgt å være der man er er en ganske arogant holdning og man feiler i å se mennesket. Det er utrolig viktig å anerkjenne smerten og maktesløsheten som enkelte kan oppleve. Har man ikke verktøy (lært andre måter å håndtere/se på verden/reagere på), så har man ikke et reelt valg heller.

Skvetten - jeg har jobbet med ungdom i en god del år i den alderen da noen faller utenfor.

Mange ungdommer, så og si de fleste eksperimenterer litt eller mer med rus, alkohol, hasj, piller osv. Alkohol som suverent den vanligste. Noen av disse ender som rusmisbrukere, men ikke alle. Det er det jeg mener med at det å bli rusmisbruker ikke trenger å være et valg man har tatt.

Poenget mitt har hele veien vært at det mest relevante valget er å slutte med et misbruk. Det må være et bevisst valg som har nok tyngde til at man står ved det.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Skvetten - jeg har jobbet med ungdom i en god del år i den alderen da noen faller utenfor.

Mange ungdommer, så og si de fleste eksperimenterer litt eller mer med rus, alkohol, hasj, piller osv. Alkohol som suverent den vanligste. Noen av disse ender som rusmisbrukere, men ikke alle. Det er det jeg mener med at det å bli rusmisbruker ikke trenger å være et valg man har tatt.

Det er korrekt at mange ungdommer eksperimenterer men at si at de fleste eksperimenterer med illegale stoffer også skal man være fosiktig med å si. Bergensundersøkelsen, http://www.bergenclinics.no/index.as...and=&subExpand= viser som du ser det motsatte av hva du sier.

Mener du at det er kun ungdommer som blir rusmiddelavengige? I så tilfelle er jeg veldig interessert i de data som du baserer dette på.

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Det er korrekt at mange ungdommer eksperimenterer men at si at de fleste eksperimenterer med illegale stoffer også skal man være fosiktig med å si. Bergensundersøkelsen, http://www.bergenclinics.no/index.as...and=&subExpand= viser som du ser det motsatte av hva du sier.

Mener du at det er kun ungdommer som blir rusmiddelavengige? I så tilfelle er jeg veldig interessert i de data som du baserer dette på.

Det sto altså ingen steder i det jeg skrev at de fleste ungdommer eksperimenterer med andre rusmidler enn alkohol. Det sto at de fleste eksperimenterer med rusmidler og at alkohol var det vanligste. Alkohol er jo også et vanedannende rusmiddel. Det at alkohol er det vanligste står også i stil med at det er vesentlig flere alkoholikere enn narkomane. Jeg tar med disse også, da det etter det jeg ser ikke er rare forskjellen på å være nedkjørt narkoman og alkoholiker på siste stadium.

Det er etter min erfaring sjelden at en rusmisbruker ikke har startet sitt forhold til rus i ganske ung alder. Det finnes dem som blir avhengige som voksne som ikke har brukt noe som barn, men det er et fåtall. Hvor jeg henter de tallene fra? (Nå blir jeg vel flådd....) - egne erfaringer og oservasjoner, jeg har ikke en konkret undersøkelse jeg har lest om dette, men jeg har brent for problemstillingene i så og si hele mitt voksne liv. Dette er da et inntrykk som aldri har blitt endret - jeg har aldri møtt et stort antall narkomane som har vært nyktre frem til tredve og deretter startet med herion. (Men jeg har møtt én).

Det jeg tør å påstå ganske bastant er at de færreste rusmisbrukere har valgt bevisst å bli dette. De har eksperimentert med rus - akkurat som mange andre - men så har de da endt med et avhengighetsproblem som de fleste andre ikke fikk. ett eller annet sted der passerte de en grense som implisitt innebar et valg, men den grensen og det valget var neppe noe bevisst vendepunkt for de fleste av dem.

Da jeg holdt foredrag om dette pleide jeg å spørre de ungdommene som var liberale til rus om de trodde at en eneste av horene på strøket har ønsket å ende opp der. De fleste trodde at de ikke hadde hatt som mål å ende der. Deretter spurte jeg som regel om de kunne fortelle meg hvordan man kan vite på forhånd hvem som ender der og hvem som har kontroll med rusmidlene og lever et noelunde normalt liv.

De fleste kunne ikke det.

[Mjau]

Nå har jeg prøvd å skrive innlegg to ganger her, men ikke klart å poste det fordi jeg er så usikker på hvordan jeg skal skrive ting.

Men det jeg mener er at jeg tror ikke alle har et reelt valg.
Og jeg mener også at mange av disse menneskene var så ødelagte før de begynte med rus, at jeg syns faktisk ikke de har ansvaret for det valget de tok heller. Det er noen andre som står med ansvaret, og noen andre som har sviktet. Og det er systemet som skal fange opp og hjelpe mennesker som faller utenfor, og som har opplevd tragiske ting i livet. Men som selv etter selvmordsforsøk ikke blir tatt hånd om, men sendt tilbake til de personene som er problemet i utgangspunktet.

Men at selve rusavhengigheten er en sykdom, det tror jeg ikke jeg er enig i. I alle fall ikke i dette øyeblikk. Det er mye jeg ikke forstår om akkurat det.
Jeg tror årsaken til rusavhengigheten er en sykdom. En psykisk sykdom.

Så det burde vært et tettere samarbeid mellom de to partene som behandler det forkjellige..

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg ser ikke bort i fra at dette kan være rett i en del tilfeller, men jeg tror det er litt skummelt å låse seg (sier ikke at du gjør det) til enkle forklaringer.

Det finnes en god del som ikke har vond oppvekst, ubearbeidede traumer osv. som også blir rusavhengige. Mennesker har så vidt jeg har forstått noe ulik terskel rent medfødt i forhold til det å bli avhengige (dette kan jeg ikke mye om så korriger meg gjerne). For noen begynner avhengigheten med søken etter spenning og behov for grensetesting uten at jeg synes dette skal kunne karakteriseres som en psykisk sykdom.

Enig. Det blir for enkelt å bortforklare all rus med psykisk sykdom.

Bare se hva som skjer hvis man på et seriøst forum som FP spør hvor mange som har prøvd narkotika. Hasj, for eksempel. Mange har prøvd. Og ikke bare det, mange syns til og med at det er harmløst. Eksperimentering, søke spenning, søke "kicket" - det er ikke psykisk sykdom. Men en god del av disse også blir avhengige.

Det er også en del typer narkotika som er ekstra utbredt blant "viktige" mennesker. Artister og stjerner bruker også narkotika, ofte fordi de opplever så mye press i sin hverdag. De er ikke vokst opp i elendighet, og de er heller ikke spesielt ressurssvake. Så har du de som begynner med narkotika fordi de er i en stresset situasjon og koffein ikke lenger gjør susen. Jeg er ikke med på at disse gruppene lider av psykisk sykdom.

Og bare for å ha det sagt med en gang, jeg syns rusmisbruk er like ille, like kritikkverdig og like lite sympativekkende om rusmisbrukeren er 45 år og bedriftsleder eller 32 og bor på gata i Oslo.

[Mjau]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg ser ikke bort i fra at dette kan være rett i en del tilfeller, men jeg tror det er litt skummelt å låse seg (sier ikke at du gjør det) til enkle forklaringer.

Det finnes en god del som ikke har vond oppvekst, ubearbeidede traumer osv. som også blir rusavhengige. Mennesker har så vidt jeg har forstått noe ulik terskel rent medfødt i forhold til det å bli avhengige (dette kan jeg ikke mye om så korriger meg gjerne). For noen begynner avhengigheten med søken etter spenning og behov for grensetesting uten at jeg synes dette skal kunne karakteriseres som en psykisk sykdom.

Jeg ser at det kan se ut som jeg mener all rusavhengighet bunner ut i psykisk sykdom. Det er nok ikke det jeg mener. Det jeg mente var at jet mener at selve rusavhengigheten ikke er en sykdom i seg selv i mine øyne.
Sånn at jeg mener de som velger å starte med rus av eksperimentelle årsaker, og som ikke har noen ballast i form av psykisk lidelse av noe slag ikke kan legges inn under syke mennesker. De kan allikevel bli syke av å ruse seg, men det er vel heller en bivirkning av det de holder på med?

Jeg forklarte meg nok ikek helt bra, og er usikker på om jeg gjorde det nå også. Poenget er at man kan drive med rus uten at man nødvendigvis er syk. Man kan bli syk av å drive med rus. Og man kan være så syk at man starter med rus.. Kanskje?

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

At alle har samme reelle valget er bullshit. Noen blir født friske og med en sterk personlighet og lærer alt de trenger av sine foreldre. Andre har vært veldig uheldig med kortene sine allerede ved fødselen, og er fortsatt uheldig med kortene videre også. Å tolke andres ståsted ut fra egne sko funker aldri. Vi har forskjellig utgangspunkt, forskjellige personligheter og forskjellige opplevelser med i bagasjen og forskjellige livssituasjoner. At man har valgt å være der man er er en ganske arogant holdning og man feiler i å se mennesket. Det er utrolig viktig å anerkjenne smerten og maktesløsheten som enkelte kan oppleve. Har man ikke verktøy (lært andre måter å håndtere/se på verden/reagere på), så har man ikke et reelt valg heller.

Vi er veldig enige, DM.

Jeg tenker som deg, kan legge til at jeg arbeider en god del med rusbehandling og adferdsendring. Det er som du sier meningsløst å drive denne typen arbeid dersom man ser tingene ut fra sitt eget perspektiv og ikke ser lidelsen og smerten som ligger hos enkeltindividet.

Det å ha valg er et mangeslunget begrep som vi alle tillegger egne erfaringer når vi er i en diskusjon. Med egne valg mener jeg rett og slett det valget man tar (gjerne mens man er ung og uerfaren med livet) om å ruse seg i utgangspunktet.

Har til og med møtt unge mennesker som har som mål her i livet å skyte heroin, leve på sosialen og dø meget ung. Da vet man at vedkommende mangler ikke bare verktøyet, mennesket har mistet hele kassen det verktøyet skulle vært i, preget av de hendelsene det har opplevd og selvsagt trenger et menneske i denne situasjonen hjelp, støtte og respekt.

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Det med bevisst valg eller ikke er jo hele poenget med behandling. Å hjelpe mennesker til å se og bli klar over hvilke valg de fortsatt har.

Flott måte å si det på, vi er helt enige.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er etter min erfaring sjelden at en rusmisbruker ikke har startet sitt forhold til rus i ganske ung alder. Det finnes dem som blir avhengige som voksne som ikke har brukt noe som barn, men det er et fåtall. Hvor jeg henter de tallene fra? (Nå blir jeg vel flådd....) - egne erfaringer og oservasjoner, jeg har ikke en konkret undersøkelse jeg har lest om dette, men jeg har brent for problemstillingene i så og si hele mitt voksne liv. Dette er da et inntrykk som aldri har blitt endret - jeg har aldri møtt et stort antall narkomane som har vært nyktre frem til tredve og deretter startet med herion. (Men jeg har møtt én).

Det jeg tør å påstå ganske bastant er at de færreste rusmisbrukere har valgt bevisst å bli dette. De har eksperimentert med rus - akkurat som mange andre - men så har de da endt med et avhengighetsproblem som de fleste andre ikke fikk. ett eller annet sted der passerte de en grense som implisitt innebar et valg, men den grensen og det valget var neppe noe bevisst vendepunkt for de fleste av dem.

På ingen måte flådd. Det er mange varianter av rusmiddelavhengige. Jeg har som deg møtt veldig mange, unge såvel som eldre. Til syvende og sist tror jeg vi har samme holdninger og rimelig like tanker om dette.

[kie]

Jeg sliter litt med "logikken" bak valg = ikke sykdom.
Selv om man "kan velge" å spise eller ikke spise, så finnes det fortsatt anoreksi og sykelig fedme. Valget gjør det ikke mindre sykelig. Det samme med røyking og KOLS.

Det jeg synes er stein hakkende galt er at det i det hele tatt er spørsmål om hvorvidt syke folk er verdig hjelp til å bli friske når sykdommen er rusmisbruk.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Men det er forskjell på å ha et valg når man står i en situasjon og får tilbudt en verktøykasse, og det å være i en situasjon og totalt mangle verktøyene.

At alle har samme reelle valget er bullshit. Noen blir født friske og med en sterk personlighet og lærer alt de trenger av sine foreldre. Andre har vært veldig uheldig med kortene sine allerede ved fødselen, og er fortsatt uheldig med kortene videre også. Å tolke andres ståsted ut fra egne sko funker aldri. Vi har forskjellig utgangspunkt, forskjellige personligheter og forskjellige opplevelser med i bagasjen og forskjellige livssituasjoner. At man har valgt å være der man er er en ganske arogant holdning og man feiler i å se mennesket. Det er utrolig viktig å anerkjenne smerten og maktesløsheten som enkelte kan oppleve. Har man ikke verktøy (lært andre måter å håndtere/se på verden/reagere på), så har man ikke et reelt valg heller.

Eksepsjonelt godt skrevet, DM!

Jeg har i mange år prøvd å jobbe med mitt syn på rusmisbrukere. Jeg var lenge av den oppfatning at bare man "tok seg på tak" så kunne alle klare seg. Det gjaldt bare å ta seg sammen, liksom. Jeg har selv hatt flere rusmisbrukere i nærmeste familie, og det har nok absolutt farget mine holdninger i negativ retning. Å møte rusmisbrukere som tigger på gata har alltid vært veldig provoserende for meg. Det har nok endret seg litt med årene og jeg er ikke like fordømmende som jeg var, men strever fremdeles med å klare å se på rusmisbrukere som likeverdige. Jeg er absolutt ikke stolt over det, og ser at problemet ligger hos meg. :ærlig:

(har forøvrig ikke lest hele tråden)

[Høyt&Lavt]

Jeg ønsker massevis av gode behandlingstilbud til rusavhengige, både avrusing, psykiatrisk hjelp, ettervern og hele pakka. Og ikke minst at hjelpen kommer fort, når motivasjonen kanskje er der. Muligens må noen regler forandres også, disse flotte kriteriene som sier at du må være nykter under behandlingstiden for ikke å bli sparket ut av kabalen... (hvis man fint hadde klart å være nykter når_som_helst hadde man vel ikke trengt avrusing?) I det økonomisk aspektet er jeg litt delt-det føles kanskje bortkastet å prøve gang på gang, uten at den rusavhengige klarer å dra nytte av hjelpen, og man kan kanskje tenke at de pengene kunne vært spart ved å si at nok er nok. Men jeg tenker at de pengene vil kanskje bli brukt opp etterhvert uansett, i det langsiktige løp, da all den "skade" en psykisk syk/rusavhengig kan få til på bare noen få år. Samfunnet har vel ikke det peneste regnestykket på barn av rusavhengige og barn av psykisk syke, etter hva jeg har skjønt.
og når "alt annet" har vært prøvd og ikke båret frem mener jeg faktisk at behovet til barna/familien bør telle like mye som individets rett til ikke å bli tvangsavruset. Kanskje barna kan få noen gode møte med f eks sin forelder i den perioden da, i det minste. Jeg kjenner at jeg ihvertfall ikke klarer å tenke at det er synd på de som blir tvangsinnlagt. Men for all del, kjør gjerne på med både det ene og det andre av "bra og riktige" behandlingsmetoder i tillegg.

Forøvrig liker jeg teorien om at jeg er ekstra intelligent, i og med at jeg har klart meg greit.

Unnskyld, klarte ikke helt la være å fjase litt.
Jeg tror ærlig talt det har vel så mye og si med hvilke egenskaper man har, fremfor kun IQ, dersom man er barn av rusavhengig/psykisk syke foreldre. Pluss kanskje litt flaks med enkelte voksne i oppveksten.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Jeg ser på rusmisbrukere som følsomme mennesker som har falt utenfor i samfunnet på et eller annet tidspunkt. De er grunnleggende gode mennesker, men har kanskje ikke hatt det som skulle til for å klare å ha et normalt liv i samfunnet.

Dette er noe av det mest fordomsfulle og fjollete jeg har lest på lenge.

Jeg har jobbet med mange som har hatt en utrolig kjip barndom og endt opp som rusmisbrukere. Men jeg har også jobbet med mange som har hatt en utrolig kjip barndom som IKKE er blitt rusmisbrukere. Å påstå at rusmisbrukere er mer eller mindre følsomme enn andre er ehrm...fjas? de kan ha en sårbarhet, ja, som noen ganger henger sammen med tøffe opplevelser. Noen ruser seg selvsagt som selvmedisinering, og det henger sammen med opplevelsene de har hatt. de fortjener å bli behandlet med verdighet og respekt slik alle mennesker gjør det.

Men at rusmisbrukere er grunnleggende gode? Makan til sprøyt. De fleste rusmisbrukere jeg kjenner til er grunnleggende egoistiske som lever fra rus til rus og prioriterer rusen fremfor alt. Årsakene bak rusmisbruket kan være så mangt, men at man blir/er/kan være et godt menneske av å være rusmisbruker? Spør hvem som helst som har rusmisbrukere i nærmeste familie. Spør barna deres, som de driter i, skader i svangerskapet, lar ligge som underernærte spedbarn med samme bleie i en uke, mens de selv ruser seg. Som de svikter og lyver til gang på gang, som de utsetter for den tristeste barndommen man kan ha. Grunnleggende god? Jeg blir sint når liksomtolerante folk skriver sånne tåpelige ting som er så helt blottet for perspektiv.

Grunnleggende gode? Spør mødrene til rusmisbrukere som er blitt rundstjålet av egne barn gang på gang. Som har lett etter dem i parker og under broer, som aldri har kunnet stole på dem, som blir løyet til og lurt gang på gang.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

De fleste rusmisbrukere jeg kjenner til er grunnleggende egoistiske som lever fra rus til rus og prioriterer rusen fremfor alt. Årsakene bak rusmisbruket kan være så mangt, men at man blir/er/kan være et godt menneske av å være rusmisbruker? Spør hvem som helst som har rusmisbrukere i nærmeste familie. Spør barna deres, som de driter i, skader i svangerskapet, lar ligge som underernærte spedbarn med samme bleie i en uke, mens de selv ruser seg. Som de svikter og lyver til gang på gang, som de utsetter for den tristeste barndommen man kan ha. Grunnleggende god? Jeg blir sint når liksomtolerante folk skriver sånne tåpelige ting som er så helt blottet for perspektiv.

Grunnleggende gode? Spør mødrene til rusmisbrukere som er blitt rundstjålet av egne barn gang på gang. Som har lett etter dem i parker og under broer, som aldri har kunnet stole på dem, som blir løyet til og lurt gang på gang.

Jeg ser hva du sier, men jeg synes det blir feil å blande personlige egenskaper med handlinger som er konsekvens av den svikten rusmisbruket medfører. Om du skjønner.

Du lar ikke ungen ligge med skitten bleie i en evighet fordi du er ond, men så ruser du deg og da gjør du ting du aldri ellers ville ha gjort.

Rusmisbruk gjør mange ute av stand til å ta gode valg. Allikevel dømmes de som om de var i stand til å gjøre det og valgte å være onde istedet. Det er ikke ondskap som er problemet. Det er rusen. Utfallet har jeg derimot ingen problemer med å skjønne at man kan oppleve som ondt.

Ellers så lurer jeg også litt på det synet vi har på valg og valgfrihet. En narkoman med store abstinenser har fått plass i et behandlingsopplegg. Mens suget etter rus river og sliter i personen står jeg eller en annen og nærmest trygler vedkommende om å ta imot tilbudet, mens vedkommende er så sugen på rus at h*n knapt hører hva jeg sier. Og så tror vi at siden vi ikke tvinger denne personen til å ta imot noe vedkommende med stor sannsynlighet ville ha tatt imot uten dette enorme suget, så har vi sikret denne personen frihet.

Hvor fri er man når abstinenser eller "kong Alkohol" styrer livet? Vil tvang til å gjennomføre det personen uten abstinenser ville ha valgt kunne kalles en mer reell frihet? Frihet til å få gjennomført valg uten påvirkning av "kong Alkohol"?

Jeg leste for litt siden Stephen Kings bok "On Writing". Han hadde ganske store rusproblemer og kunne fortelle at situasjonen og den gale damen i boken/filmen "Misery" beskrev hans opplevelse av å være fanget av rusmisbruket.

Vi overlater haugevis av mennesker til "den gale pleieren" og så forteller vi oss selv at vi har ivaretatt deres frihet.

Jeg er ikke sikker på hvor for eller imot jeg er i forhold til bruk av tvang overfor rusmisbrukere, men jeg tror vi bør revurdere vår definisjon av frihet i slike situasjoner.