Hvor langt skal man gå for å være livssynsnøytral i skolen

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det jeg skrev om juleavslutningen på skolen var ment som et forsøk på å sett ting på spissen. På meg virket det som om mange her så på julegudstenesten som noe som ikke var bra eller hyggelig for barna. Jeg har altså tatt feil. Sorry. Jeg har ikke tatt utgangspunkt i at Sitron og Ulvafar f.eks er muslimer. Da blir det en helt annen problenstilling. De foreldrene jeg har snakket om, er de som ikke vil la barna gå på julegudstjenesten fordi de vil "la dem bestemme selv", og fordi de tror at det vil være det samme som å fortelle dem at "denne ene av fem millioner religioner er den eneste rette"( som Ulvafar sier.) De barna som ikke synes det er noe hyggelig med julegudstjenesten bør jo få være på skolen, men da får de i det minste bestemme selv.

For meg er det ikke hva barna synes er koselig eller ei som er det primære (mange synes for eksempel det er koseligst å ikke gå på skolen i det hele tatt), men når det er sagt så har storesøster her fått bestemme selv. Men etter at det gikk opp for henne at kirke ikke betød ubegrensede mengder kaker og sjokolade så har hun ikke villet (tok en liten prat med min religiøse mor om akkrat den siden...).
Det dreier seg da heller ikke så mye om en enkelt julegudstjeneste som skolens holdning til religion.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og jeg lurer på det samme ang mange her inne. Ikke om de har en dårlig dag, men om de rett og slett ikke har fått med seg det jeg har skrevet før.

Jo, vi ser hva du skriver.
Men kan du slutte å skrive svar inne i quotene? Både irriterende å ikke kunne svare deg direkte, og forvirrende for folk som leser bare deler av tråden og fort tror jeg har sagt det du sier.

Og så lenge du ikke vil sende meg adressen din får du tåle at jeg heller ikke legger ut noen andres.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg ser bare ikke sammenhengen mellom det du skriver her og det som er tema for diskusjonen.

Neivel? Hva er det du diskuterer?

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg mener ikke at det å gå på den ene julegudstjenesten i året fordi man bor i Norge og kristendommen tilfeldigvis er statsreligion her, er det samme som å pense barna inn på noe som helst. Ta barna med i synagogen dagen etter da. Så får du en motvekt.

Vil helst slippe, og det ville ikke være nødvendig om skolen holdt seg til undervisning i stedet for forkynnelse. Dessuten, selv om det å kjenne flere religioner er en god ting både for å forstå andre mennesker og å bygge opp en sunn skepsis til åpenbaringssannheter er ikke en religion nødvendigvis en motvekt til en annen. Mitt livssyn er nemlig religion i like stor grad som det er en hobby å ikke samle på frimerker.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Man har rimelig stor tiltro til prestens talegaver og pvirknigsevner hvis man tror at en julegudstjeneste er med på å lede barnet i noen som helst retning. Hvorfor svarer du ikke på sprøsmålet mitt ang. begravelsesliturgien forresten?

En julegudstjeneste? Nei. Mange, og med en skole som klart viser at man forventes å tro på dette fordi man er rar som lar være, ja. Du har liten tro på prestens talegaver og religiøse staffasje om du tror forkynnelse ikke har noen virkning. Virkningen er nå liksom en av grunnene til at man har gudstjenester i første omgang.

Angående spørsmålet ditt om liturgi ville jeg svart på det før om du ikke hadde satt det inn i et "quote" av meg slik at jeg overså det fordi jeg ikke leser "siteringer" av meg selv!

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg merker meg, med en viss tilfredstillelse, at du siterer fra en begravelse, ikke fra en julegudstjeneste. Antagelig fordi du ikke finner tekster og død og fortapelse i en gudstjeneste for småskolen. IKke i noen skolegudstjeneste vil jeg anta. (Det forundrer meg at du lar barnet ditt gå i en begravelse, vil tro at det er en mye mer skjelsettende opplevelse.

Forundrer det deg at jeg lar barnet mitt gå i begravelsen av sin kjære oldemormor? Hvorfor i innerste gjør det det? Det var riktignok på tross av liturgien, ikke på grunn av, men enkelte ting kommer man ikke utenom. Min mormor og mor var/er religiøse, så da måtte selvsagt begravelsen foregå i de rammer, og datteren min få oppfylt ønsket sitt om å ta farvel. Hva tilfredsstillelsen din kommer av vet jeg ikke, for vendinger som "at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt…" er da standard i de fleste sammenhenger, og det ikke var da ikke engang svovelpreget på barnegudstjenestene jeg har angitt som grunnlag for min generelle protest mot forkynnelse i skolen? Om noe så er det inndoktrineringen, og det skjer jo helst med godord til man har fått dem på kroken, det vet da enhver selger (og langer)? Hva var egentlig spørsmålet du ville jeg skulle svare på? Stilte du overhodet et spørsmål der? (Må ta det i morgen , trøtt nå.)