Utskjelt på SFO

[Muad'Dib]

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

Jeg hadde enkelt og greit tatt den ansatte ved SFO for meg, og bedt vedkommende tenke seg om både to og tre ganger før h*n sprekker neste gang!

Skal man bli sint på et barn, bør man pokker meg finne ut om det er en grunn til å bli sint først! En kjapp samtale med datteren din og venninna hadde løst denne floka på en grei måte! Dette hadde tydligvis ikke den SFO-ansatte tid og/eller interesse av.

Jeg syns vedkommende skylder jenta di en stor unskyldning!

signerer Inagh, jeg.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Solen, her.

Jeg synes kanskje det er litt blåøyd av hovedinnlegger å si at datteren hennes ALDRI gjør noe galt, et problem som kan være ganske stor for en evnt. lærer som ikke klarer å nå noen foreldre i ubehagelige saker. Nei, mine barn gjør ALDRI oe galt, det kan ikke vært dem osv... Sier ikke at dette har skjedd i H.I sak.

La meg presisere; Her snakker vi om en jente som får de beste skussmål fra både venner, lærere, foreldre og SFO-ansatte. Hun er ikke typen til å bryte regler eller såre andre, og iallefall ikke være frekk mot voksne. I så måte tør jeg påstå at "aldri" er et passende ord i denne sammenheng. Alle barn gjør vel noe galt innimellom, det er ikke helt det jeg mente i hovedinnlegget.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og venninnen har kanskje bedt om unnskyldning allerede?

Så bør du nok også forklare jenta di at alle gjør feil. Alle kan ha en dårlig dag. At denne voksne rett og slett gjorde en feil. At det ikke er ok, og ikke enerns skyld.

Venninnen ba om unnskyldning, og var så lei seg, så lei seg. De er to alen av samme stykke, så de ordner alltid opp etter seg. Moren har omtrent identisk oppdragelse som vi har her i huset, så kommunikasjonen mellom oss voksne går på skinner.
Enern ble kraftig forsikret om at dette slett ikke var hennes feil, men det hjalp ikke så veldig igår.

[Nenne]

Jeg synes ikke du overreagerer Safran. Det er klart dette skal tas opp, men unnskyldningen bør komme på den måten som passer best for jenta di. Hvis hun er som skolejenta mi synes hun først og fremst at oppmerksomhet er helt pyton, så selv noe så positivt som en unnskyldning for urettferdig behandling ville oppleves som en ny straff hvis den ble gitt i all offentlighet. Kanskje bare vissheten om at den SFO-ansatte har gjort en feil og forstått det er nok?

Jeg må kommentere det Solen skriver om å være blåøyd. Jeg er ikke enig med deg, Solen, i at det er naivt å tro at ens eget barn ikke ville gjøre noe galt. Av mine tre ville jeg tro at storesøster aldri ville finne på noe galt på skolen.

Guttene tror jeg er troendes til nesten hva som helst når det gjelder for eksempel å ødelegge ting, knuse ei rute, leke herjete så noen blir skadet og liknende. Ikke noe ondskapsfullt, men dårlig impulskontroll og liten sans for årsak/virkning ville absolutt gjøre sitt til at guttene kunne havne i trøbbel.

Storesøster er ingen engel hjemme, langt i fra, men utenfor hjemmet er hun stille, beskjeden, forsiktig og redd for å få oppmerksomhet til og med der hun er trygg. Sannsynligheten for at hun skulle si eller gjøre noe galt på skolen med viten og vilje er like stor som for at det kommer to torsdager på ei uke.

[nolo]

Jeg skjønner godt at du er lei deg, Safran

Nå syns jeg du har prøvd å ta kontakt på ulike måter med den SFO-ansatte, og når hun ikke gir tilbakemelding, kan det være på sin plass å snakke med lederen.

Lykke til!

[Polyanna]

Jeg skjønner forresten Solens generelle kommentar, men siden jeg har møtt Enern så ser jeg godt hva Safran mener. Hun er virkelig en veldig "snill jente".

Selv "snille jenter" kan selvsagt få et nykk - jeg husker jeg helt ut av det blå endte opp med å gjøre et "pyk" med gutta i klassen sånn i 4. klasse. Læreren var lamslått.

[Harriet Vane]

Hvis du ikke får noe svar i dag heller, er det på sin plass å ta kontakt med nærmeste leder. Man kan ikke oppføre seg sånn overfor barn, å skjelle dem ut på den måten er helt uakseptabelt. (ja, overfor voksne også, selvsagt )

Jeg har møtt enern, og maken til grei og veloppdragen jente skal man lete lenge etter. Selvsagt kan den snilleste jente få et røkk, men det virker jo ikke som dette er tilfellet nå. Å bli urettferdig straffet er noe som sitter veldig dypt i magen på meg, det er ingen ting som gjør meg sintere. Å få kjeft og straff for noe man ikke en gang får lov til å forklare seg om, det trigger alle strittepunktene mine og ejg blir rasende, krenket og sint. det er slike ting jeg sliter ordentlig med å tilgi og komme over.

Min varmeste sympati med enern!

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Kanskje du skal ta dette opp med hennes overordnede, Safran? Det høres jo ut som om hun kan være *litt* lite mottakelig for kritikk.

Jeg mener det er best at den ansatte bør få anledning til å forklare seg først samt at Safran får fortalt sin versjon, før man trekker inn overordnede. Dersom man evt. ikke kommer noen vei etter å ha snakket sammen, ja da er det vel på sin plass å snakke med overordnede ja.

[lil'c]

Oj, du må fortelle hvordan det gikk.
Jeg hadde absolutt tatt det grundig opp med de ansatte, ikke bare vedkommende som gjorde det, men også h*ns overordnede.
Og vedkommende burde så absolutt legge seg flat og gi jenta di en ordentlig unnskyldning.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Jeg mener det er best at den ansatte bør få anledning til å forklare seg først samt at Safran får fortalt sin versjon, før man trekker inn overordnede. Dersom man evt. ikke kommer noen vei etter å ha snakket sammen, ja da er det vel på sin plass å snakke med overordnede ja.

Det var vel omtrent det Safran hadde tenkt til?

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Så bør du nok også forklare jenta di at alle gjør feil. Alle kan ha en dårlig dag. At denne voksne rett og slett gjorde en feil. At det ikke er ok, og ikke enerns skyld.

Jeg synes det er viktig å understreke det som Polyanna sier - for slike situasjoner vil hun nok komme opp i igjen senere - og da er det viktig at ungene ikke blir helt satt ut...

Jeg tror helt sikkert at denne situasjonen er slik du beskriver den Safran - imidlertid har jeg opplevd å bli oppringt fra SFO fordi min supersnille, beskjedne jente hadde fulgt med et par venninner og gått utenfor skoleområdet... To dager på rad ble jeg oppringt! (Den andre dagen hadde de sneket seg inn i et klasserom og skrevet på hele tavle. Venninnen hadde skrevet mye stygt om den assistenten som hadde snakket til de tidligere den dagen, mens min frøken "bare" hadde skrevet pene ting - ala Xx er snill... Men - hun var med på å gjøre gale ting...)

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Jeg mener det er best at den ansatte bør få anledning til å forklare seg først samt at Safran får fortalt sin versjon, før man trekker inn overordnede. Dersom man evt. ikke kommer noen vei etter å ha snakket sammen, ja da er det vel på sin plass å snakke med overordnede ja.

Men dersom denne ansatte motsetter seg all mulig kontakt, hva da?

[Sansa]

Min erfaring er, som lærer i barneskolen, at noen av de som er veldig beskjedne og "snille" hjemme godt kan finne på sprell på skolen. Hos oss har vi ikke så høy terskel for å irettesette ved stygg snakk og f eks hvis noen går fysisk til angrep på en annen. Da spiller det ingen rolle hvem som begynte eller hvem som la i hvem, hvis du skjønner. Det er selvfølgelig aldri snakk om utskjelling, det ser jeg ikke noe poeng i! Men det jeg skulle fram til er at jeg alltid ringer hjem dersom jeg har irettesatt noen litt skarpere enn vanlig. Og det synes jeg man som voksen skal gjøre! Og i hvert fall dersom man har gått over streken!

Jeg husker en gang jeg selv skrev masse stygge ord på noen lapper som jeg gjemte på rommet mitt. Tror det var jeg og en venninne som hadde det veldig morsomt med stygge og grisete ord. Og det gikk som det måtte gå, mamma fant skribleriene - og jeg fikk kjeft så det holdt. Da ble jeg veldig, veldig lei meg, for jeg hadde jo ikke ment noe galt med det. Kom til å tenke på denne episoden da jeg leste om jenta di! Dette med interessen for stygge ord hører jo alderen til. Jeg synes absolutt man skal se mellom fingrene på sånt, i hvert fall hvis det dreier seg om et og annet tilfelle.

[Solen]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

La meg presisere; Her snakker vi om en jente som får de beste skussmål fra både venner, lærere, foreldre og SFO-ansatte. Hun er ikke typen til å bryte regler eller såre andre, og iallefall ikke være frekk mot voksne. I så måte tør jeg påstå at "aldri" er et passende ord i denne sammenheng. Alle barn gjør vel noe galt innimellom, det er ikke helt det jeg mente i hovedinnlegget.

Jeg modererte meg litt i senere innlegg og skrev at det var en generell kommentar.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Det var vel omtrent det Safran hadde tenkt til?

Jada, det var vel det.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Men dersom denne ansatte motsetter seg all mulig kontakt, hva da?

Ja ,da tar man selvfølgelig kontakt med nærmeste overordnede.

[Wit]

Håper den ansatte på SFO kommer med en unnskyldning. Å ikke engang svare når du tar kontakt er dårlig gjort. Dersom Enern får skussmål på å være en snill og grei jente burde det også mer enn en liten ting til for å få det til å sprekke for en av de ansatte. Hun burde tatt dette opp med Enern på en helt annen måte.

Jeg hadde blitt rimelig forbanna på den ansatte. Å behandle en ni-åring på denne måten går ikke an spør du meg. Kjefting er IKKE tingen.

[Frost]

Opprinnelig lagt inn av Sansa, her.

Min erfaring er, som lærer i barneskolen, at noen av de som er veldig beskjedne og "snille" hjemme godt kan finne på sprell på skolen. Hos oss har vi ikke så høy terskel for å irettesette ved stygg snakk og f eks hvis noen går fysisk til angrep på en annen. Da spiller det ingen rolle hvem som begynte eller hvem som la i hvem, hvis du skjønner. Det er selvfølgelig aldri snakk om utskjelling, det ser jeg ikke noe poeng i! Men det jeg skulle fram til er at jeg alltid ringer hjem dersom jeg har irettesatt noen litt skarpere enn vanlig. Og det synes jeg man som voksen skal gjøre! Og i hvert fall dersom man har gått over streken!

Jeg husker en gang jeg selv skrev masse stygge ord på noen lapper som jeg gjemte på rommet mitt. Tror det var jeg og en venninne som hadde det veldig morsomt med stygge og grisete ord. Og det gikk som det måtte gå, mamma fant skribleriene - og jeg fikk kjeft så det holdt. Da ble jeg veldig, veldig lei meg, for jeg hadde jo ikke ment noe galt med det. Kom til å tenke på denne episoden da jeg leste om jenta di! Dette med interessen for stygge ord hører jo alderen til. Jeg synes absolutt man skal se mellom fingrene på sånt, i hvert fall hvis det dreier seg om et og annet tilfelle.

Har du ikke lest hovedinnlegget skikkelig? Det var jo faktisk ikke det som skjedde.

Klipp: En gutt i klassen hennes hadde bedt henne si en setning om og om igjen, i hurtig tempo. Da hørtes det ut som om man sa noe stygt om denne SFO-ansatte, men det fant jo ikke enern ut før hun hadde sagt det.

Dette kan ikke sammenlignes med å eksperimentere med stygge ord.

[Maz]

Jeg synes først det er uvesentlig hva som har skjedd for å skjelle ut et barn foran de andre på den måten er ikke akseptabelt uansett.

Selvsagt skal du ta det opp, men jeg tror det er best å gjøre det uten datteren din tilsted i første omgang. Be om vedkommenes versjon men ikke utbroder det du vet/har fått høre. Si at du vet barn noenganger vektlegger bare halve sannheten eller noe slil. La vedkommende fortelle uten å gå i forsvar. Når du har fått hennes versjon da stiller du utdypende og kritiske spørsmål.

Jeg ville også ha krevd en offentlig unnskyldning. Barn skal ikke lære på SFO at så lenge en er stor så kan man verbalt angripe folk.

[safran]

Nå har jeg vært og snakket med henne, og jeg vet ikke lenger hva jeg skal tro. Dvs - jeg vet faktiskt hvem jeg tror på, men dette er vanskelig. Først snakket jeg med den ansatte, som stilte seg helt uforstående til hele episoden. Hun hadde slett ikke skjelt ut noen, og ikke vært sint på noen. Hun fortalte en helt annen historie enn jentene. Jeg hentet derfor inn enern for at hun skulle høre den ansattes versjon, og kanskje kommentere hva som skjedde. Hun holdt forsiktig fast ved sin versjon, og at hun hadde fått kjeft. Den ansatte hevder hun hadde vært "mest sint på" bestevenninnen, og sagt at HUN burde skamme seg hvis hun lurte enern til noe sånt.
Jeg: Så du var altså sint?
Hun: Nei, ikke egentlig. Kanskje litt. Men jeg kjeftet ikke. Det var isåfall på bestevenninnen.
Enern: Men hun sto jo BAK meg, og du så på meg da du sa det.
Hun: Nei, du må ha misforstått. Jeg skjønner ingenting.

Enern protesterte ikke mer, og jeg sa at jeg ikke skjønner hva som har skjedd. Men jeg gjør jo egentlig det. For mens vi sto der og snakket, så kom en gutt gjennom rommet, og hun ba ham gå ut. Et par minutter etter kom han tilbake, og hun nærmest skrek til ham at han skulle gå ut. Og så smalt hun døren etter ham.

På vei til bilen møtte jeg bestevenninnen og moren. Jeg fortalte hva som hadde skjedd, og den ansattes historie. Hun sto bare og måpte; Det var ikke sånn! Hun sto jo og SÅ på enern da hun sa det! Hun VAR sinna! Hun kjeftet på henne, rett opp i ansiktet og så snudde hun og gikk.


Jeg har ingen grunn til å mistro jentene, og jeg VET hva slags tone denne ansatte har. Jeg syns det er drøyt at hun står og lyver meg rett opp i ansiktet. Nå er jeg egentlig mer sint enn noensinne. Jeg har IKKE lyst til å la dette passere.

[Kanutte]

Oj, det hørtes jo ikke bra ut i det hele tatt. Det er skremmende at denne damen faktisk er et forbilde for barna, i og med at hun er ansatt i SFO. Det minste hun burde gjøre, var å anerkjenne den opplevelsen jenta di hadde av situasjonen og bedt om unnskyldning. Nei, dette tror jeg faktisk at jeg ville tatt opp med den nærmeste overordnede og bedt denne om å ta en prat med damen. Jeg skjønner godt at du er sint, og stakkars Eneren må vel være mer frustrert etter dette møtet?