Barn bør ikke begynne i barnehage før de er to år

[Tjorven]

Helt enig i at det blir utrolig feil å synse noe som helst basert på utenlandsk forskning. Så vidt jeg har forstått er det veldig stor forskjell på barnehagerpedagogikk i utlandet og her.

Knerten er 7 timer i barnehagen hver dag. Han sover 3 timer og måltidene varer tilsammen litt over 1 time. Det vil si at det er 3 timer igjen hvor han leker med de andre barna, har samlingsstund, blir kledd på og av osv. Det er ikke voldsomt mye tid "uten" foreldre.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Elinblu, her.

Har ikke denne artikkelen stått på trykk 59 ganger før?

Det er forskjell på barn, og det er forskjell på voksne. Jeg er ikke i tvil om at jenta mi hadde det mye bedre i barnehage enn hun ville hatt det hjemme sammen med meg fra hun var drøyt ett år gammel.

Her og.

[Daisy]

Jeg kan se at det kanskje er best for noen barn å være hjemme et ekstra år, men for min gutt var dette overhodet ikke tilfelle. På ene siden suger jeg i å aktivisere ham, ihvertfall da han var 12 mnd, og på andre siden ser jeg hvordan han blomstrer i bhg. At det skal føre til ADHD er meg fremmed.

Både jeg og faren føler sterk tilknytning til ham, og det gjør han til oss også, og jeg føler ikke at å gå i bhg har svekket denne prosessen..

Når alt dette er sagt så kan jeg jo se for meg at å stue inn mange små barn i en bhg med skiftende personale kan oppleves som stressende for små og store barn. En sånn bhg vil jeg ikke ha barna i. Ikke før eller etter fylte to år.

[Blondie]

Jeg er forsåvidt enig, selv om to av mine barn har startet opp som ettåringer. Det er jobb og økonomi som har styrt avgjørelsen.

[Serafin]

Jeg tror ikke barn tar skade av barnehage. Så langt derifra.
Vi søkte jo barnehageplass vi, men fikk ikke plass. Samme med gutten som jeg passer. Han sto litt høyere opp på listen enn oss, så han starter i barnehage i neste uke.

Vi har søkt igjen fra høsten av. Men jeg kommer nok til å være restriktiv med hvilken barnehage han havner i. Som noen sier her oppe så er det mye "kaos" i Oslo barnehagene, for de er så opptatt med å få fulldekning. Og jeg skal jo uansett gå hjemme i permisjon.
Men får han plass i noen av førstevalgene våre, blir det noen dager i barnehagen i uka fra høsten.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

I tillegg til de som starter på fulltidsstudier, legges det forresten til rette for (samlings- og nettbaserte deltidsstudier) at flere av de som jobber i barnehager i dag skal ta førskolelærerutdanning på deltid. Dette synes jeg er bra. Dette er motiverte studenter med mye praksiserfaring. Jeg vet ikke om Oslo kommune har satset på dette enda.

Jo, det var det jeg skrev om at de drev med i vår barnehage.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Då burde det kanskje bli krevd pedagogisk utdanning for å få lov til å få barn? For alle vi foreldre uten pedagogisk utdanning veit ingenting om korleis barn reagerer på ulike situasjonar?

De aller færreste foreldre har 12 ett- til treåringer som skal få behovene sine dekket og mere til.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Klart det er viktig å ha gode rutiner og eit godt arbeidsmiljø. Men dette er vel mulig å oppnå sjølv om det er underskudd på pedagogar ein periode? Ein assistent med 15 års erfaring klarar vel å ta seg av den biten?
Eg seier ikkje at det ikkje er behov for pedagogisk personale på småbarnsavdelingar, men eg meiner det også er andre eigenskapar enn kunnskap om pedagogiske teoriar som er viktige.

Selvfølgelig er det mulig å oppnå, men min erfaring er at det går mye bedre i de barnehagene hvor det faktisk finnes pedagogisk personale. Og selvfølgelig er det også andre ting som er viktig, det går an å ha to tanker i hodet på en gang. Det ene utelukker ikke det andre.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jo, det var det jeg skrev om at de drev med i vår barnehage.

Auda! :stikker og kjøper lesebriller:

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

De aller færreste foreldre har 12 ett- til treåringer som skal få behovene sine dekket og mere til.

Men de er vel flere enn en person på 12 ett-til treåringer? Hvis ikke kan de umulig klare å dekke disse små barnas behov.

Jeg skal ikke ha datteren min i barnehage før hun er tre år minst. Inntil da drar vi i åpen barnehage for jeg ser hvor glad hun er i samvær med andre barn. Likevel tror jeg det er best og tryggest for henne å ha meg, faren sin eller besteforeldre i nærheten. Heldigvis er jeg heldig sånn sett. Jeg jobber 50% natt og får alltid famile til å passe henne når jeg må sove på dagen.

Jeg er enig i artikkelen, jeg tror barn har det best med sine nærmeste omsorgspersoner når de er under to-tre år. Klart det er individuelle forskjeller, men det er forskjell på å leke med andre barn og samtidig ha sine faste omsorgspersoner i nærheten enn å overlate dem til fremmede i 7-8 timer hver dag.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

De aller færreste foreldre har 12 ett- til treåringer som skal få behovene sine dekket og mere til.

Nei, eg ser den. Men eg kjenner faktisk foreldre som meiner at det KUN skal vere personale med pedagogisk utdannelse i barnehagar. Og då lurar eg veldig på korleis dei samtidig kan meine at dei sjølv er kompetente til å ta seg av sine eigne barn. Dersom det er så viktig at personar som tar seg av barn har pedagogisk kompetanse burde det i såfall vere obligatorisk med barnehage for alle barn.

[Bokormen]

Blant dem jeg kjenner som er motstandere av barnehage til små barn er det en klar overvekt som har rolige, forsiktige barn. Jeg møtte en dem av dem i går, og treåringen hennes satt rolig og fornøyd i vognen sin. Det er veldig fjernt fra de barna jeg har i alle fall.

[DM]

Æsj, jeg blir bare sur av slike svarthvitt-polariserte diskusjoner. Barn er forskjellige, foreldre har forskjellige evner, familier har ulike livssituasjoner.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

..... men det er forskjell på å leke med andre barn og samtidig ha sine faste omsorgspersoner i nærheten enn å overlate dem til fremmede i 7-8 timer hver dag.

Men hvor fremmede blir barnehagepersonalet? Knerten forholder seg til de tre samme (flotte) menneskene hver dag. Han kjenner dem godt nå (veldig mye bedre enn besteforeldrene sine f.eks). Han har kjent dem så lenge han har levd, for de var der hver dag vi hentet og leverte snuppa i barnehagen mens jeg var i permisjon.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Æsj, jeg blir bare sur av slike svarthvitt-polariserte diskusjoner. Barn er forskjellige, foreldre har forskjellige evner, familier har ulike livssituasjoner.

Ja, eg kan sikkert ramse opp 10 ungar eg veit om som absolutt burde vere i barnehage, men som ikkje er det. Og 10 andre ungar som går i barnehage men som sikkert ville hatt det minst like bra heime.
Mine har det best i barnehage. Eg er elendig som heildagsmor. Hatar f.eks å vere ute i regn og vind. Så ville antageligvis blitt lite utetid. Dessutan er det ingen andre ungar heime på dagtid der vi bur, så det hadde blitt kjedelig.
I tillegg er eg heilt ræva på alt som har med forming, tegning og handarbeid å gjere så dei hadde gått glipp av all moro i forbindelse med sånt.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg jobber 50% natt og får alltid famile til å passe henne når jeg må sove på dagen.

Jeg er enig i artikkelen, jeg tror barn har det best med sine nærmeste omsorgspersoner når de er under to-tre år. Klart det er individuelle forskjeller, men det er forskjell på å leke med andre barn og samtidig ha sine faste omsorgspersoner i nærheten enn å overlate dem til fremmede i 7-8 timer hver dag.

Definerere du alle som fremmede som ikke har kjent barnet siden fødselen? Mine barn har i den flotte barnehagen de går nå, etablert gode, nære forhold til de som jobber der. For meg er dette trygge, faste omsorgspersoner. Vi har hatt valget mellom å la barna være hjemme med en av oss, i barnehage eller hos besteforeldre, og det valget var veldig lett.

[kiki]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Blant dem jeg kjenner som er motstandere av barnehage til små barn er det en klar overvekt som har rolige, forsiktige barn. Jeg møtte en dem av dem i går, og treåringen hennes satt rolig og fornøyd i vognen sin. Det er veldig fjernt fra de barna jeg har i alle fall.

Det kan nok være noe i det. Jeg er en av de som mener barn under to år har det bedre hjemme, men jeg er nok farget av at min gutt er en stille, rolig, forsiktig og sjenert gutt. Jeg vil derfor moderere meg til å si at hva som er rett for et barn kan være feil for et annet. Noen ettåringer har sikkert godt av å begynne i barnehage. Min gutt hadde ikke hatt godt av det, det er jeg sikker på.

(Han sitter dog ikke i ro i vognen. )

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men hvor fremmede blir barnehagepersonalet? Knerten forholder seg til de tre samme (flotte) menneskene hver dag. Han kjenner dem godt nå (veldig mye bedre enn besteforeldrene sine f.eks). Han har kjent dem så lenge han har levd, for de var der hver dag vi hentet og leverte snuppa i barnehagen mens jeg var i permisjon.

Jeg er sikker på at det er mange flotte mennesker som jobber i barnehagen som gjør en strålende jobb. Likevel tror jeg de fleste barn har det best hos mor eller far når de er under to år, med tanke på den tryggheten det gir dem å vite at foreldrene alltid er i nærheten når de trenger dem.

[bina]

Kanskje er jeg preget av at jeg ikke har så små barn lenger. Men det jeg tenker er at det er på tide at noen begynne å snakke om innholdet, og ikke om hvem som eier huset.

Det er omtrent som å si at barn som vokser opp i røde hus har det bedre enn de som vokser opp i hvite.

Man bør heller se på hva man fyller barnas dag og liv med. Det gjelder både om barna er hjemme og om de er i barnehage. Jeg hører svært ulike erfaringer med barnehager, både for de minste barna og for de større. Det er skremmende at forskjellen på barnehager kan være så stor - men realiteten er at det er personavhengig.

Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at en barnehage med store utskiftinger i personalet eller mye sykefravær hos de ansatte påvirker spesielt de små barna negativt. Jeg er heller ikke tvil om at bar som går i barnehager hvor de voksne er mest opptatt av sine egne pauser og kaffekoppen preges av en mangel på voksenkontakt og oppmerksomhet.

Tilsvarende er jeg heller ikke i tvil om at barn som er hjemme sammen med en mor som ikke bryr seg om dem - eller en som overdriver og overbeskytter i ett og alt - heller ikke har det bra.

Det handler derfor etter mitt skjønn ikke om barnehage kontra hjemme. Det handler om kvaliteten på det tilbudet som gis. I regjeringens iver etter full barnehagedekning har barnehagen gått fra å være et slags pedagogisk tilbud til å være tilnærmet oppbevaring. En kommune måles på barnehagedekningen - ikke på barnas trivsel og utvikling.

Jeg tror at de fleste foreldre er fullgode "barnepassere" for sine smårollinger. Jeg tror også at for de fleste barn er det helt greit å gå i barnehage, selv om barna er små. Det er vanskelig å si hva som er mest optimalt - foreldrenes kjærlighet og omsorg, kontra sosialisering med andre barn - for det er så mange faktorer som spiller inn.

På foreldre-fronten har det vært mye utvikling de senere årene, foreldre i dag er veldig bevisste, tilegner seg kunnskap - og det har vært mye fokus på oppdragelsesmetoder, foreldrerollen, osv. Det er bra. Jeg håper vi snart ser dette innenfor barnehagene også, for der opplever jeg at utviklingen har stoppet opp. Der kan man fortsatt komme til en avdeling med erfarne ansatte, og oppleve at oppdragelsen følger metoder som resten av verden har forlatt for 20 år siden.

Jeg vil derfor håpe at alle disse undersøkelsene, artiklene og diskusjonene fører til en diskusjon om kvaliteten på barnehagene, i stedet for å sette det opp i mot det at barn har foreldre (noe de vel skal ha selv om de går i barnehage også.)

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Definerere du alle som fremmede som ikke har kjent barnet siden fødselen? Mine barn har i den flotte barnehagen de går nå, etablert gode, nære forhold til de som jobber der. For meg er dette trygge, faste omsorgspersoner. Vi har hatt valget mellom å la barna være hjemme med en av oss, i barnehage eller hos besteforeldre, og det valget var veldig lett.

Jeg definerer vel fremmede som når barna blir overlatt til mennesker de ikke kjenner eller føler seg trygge på. Jeg er helt med på at barn har godt av å ha omgang med andre barn, men når de er under to år er det gjerne båndet mellom mor/far og barn som er det viktigste for barnets utvikling.
Nå er det nok forskjell på barn, barnehager, foreldre osv, men stort sett tror jeg det aller tryggeste er at de får være med foreldrene når de er helt små, altså under to eller tre år.

[mamz76]

Opprinnelig lagt inn av Tinka, her.

Kan være enig i at det er det beste for ungene, men folk flest har ikke økonomi til å gå hjemme et år uten lønn.

Samme her, men jeg så jo at mine barn trivdes veldig godt i bhg fra 1 års alderen
En nabo mener at barn ikke har behov for å gå i bhg, men være sammen med foreldre, men barn har godt av å være med andre barn og få det pedagogiske bhg har å tilby.

[Travolta]

Jeg er selvsagt enig i at kvaliteten på barnehagen må være god. Men det gjelder jo også foreldrene dersom barna skal være hjemme med dem. Jeg synes barnehagen gjør så uendelig mye bra som man kanskje ikke gjør hjemme. Jeg anser meg selv for å være en god mor, men jeg må innrømme at jeg ikke gjør halvparten av det de gjør i barnehagen sammen med barna. Jeg tror barnet mitt får en mer variabel hverdag i barnehagen enn å være hjemme hele dagen med meg. Mitt barn trenger det sosiale nettverket som barnehagen gir.

Det optimale for meg hadde heller vært kortere arbeidsdag, og dermed kortere dag i barnehagen. Og som nevnt tidligere ser jeg heller at hverdagen for 4-åringen er mer stresset enn den for 1-åringen.