Barn bør ikke begynne i barnehage før de er to år

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Blant dem jeg kjenner som er motstandere av barnehage til små barn er det en klar overvekt som har rolige, forsiktige barn. Jeg møtte en dem av dem i går, og treåringen hennes satt rolig og fornøyd i vognen sin. Det er veldig fjernt fra de barna jeg har i alle fall.

Det er min erfaring også.

[Isolde]

Det er veldig personavhengig hvor mye barna får ut av barnehagehverdagen. Det finnes veldig få småbarnspedagoger der ute. Studie ellers inneholder veldig lite om de minste barna. Fordi det finnes veldig lite forskning på de.

Gunvor Løkken har forsket på småbarns lek de siste årene og i 96 kom en av hennes første bøker på området ut. Bøkene hennes og denne forskningen har gjort stor forskjell for de som har lest det.

Å møte barn i barnehagen og få mest mulig ut av dette trenger man våkent blikk og kunnskap. Noe så "enkelt" som tilvenning til barnehagen har jeg hatt 3 forelesninger om. Fordi hvordan man reagerer i denne situasjonen påvirker hverdagen for barna i stor grad. Min opplevelse er at assistenter kan være kjempeflinke, assistenter med mye erfaring enda flinkere. Men de er uansett ikke pedagoger. Og kunnskapen til pedagogene er unnværlig for å få en god kvalitet i barnehagene.

I Sverige har de en del barnehager som bare har pedagoger faktisk.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Det er veldig personavhengig hvor mye barna får ut av barnehagehverdagen. Det finnes veldig få småbarnspedagoger der ute. Studie ellers inneholder veldig lite om de minste barna. Fordi det finnes veldig lite forskning på de.

Gunvor Løkken har forsket på småbarns lek de siste årene og i 96 kom en av hennes første bøker på området ut. Bøkene hennes og denne forskningen har gjort stor forskjell for de som har lest det.

Å møte barn i barnehagen og få mest mulig ut av dette trenger man våkent blikk og kunnskap. Noe så "enkelt" som tilvenning til barnehagen har jeg hatt 3 forelesninger om. Fordi hvordan man reagerer i denne situasjonen påvirker hverdagen for barna i stor grad. Min opplevelse er at assistenter kan være kjempeflinke, assistenter med mye erfaring enda flinkere. Men de er uansett ikke pedagoger. Og kunnskapen til pedagogene er unnværlig for å få en god kvalitet i barnehagene.

I Sverige har de en del barnehager som bare har pedagoger faktisk.

Min erfaring er at det ikke handler fullt så mye om kunnskap. Kunnskap er viktig for mange ting, men for de enkle tingene i hverdagen handler det om personlighet. Tenker da på hente / bringe-situasjonen, blant annet. En pedagog er ikke nødvendigvis flinkere enn en assistent. Noen ganger kanskje til og med tvert i mot, fordi pedagogen resonnerer ut i fra sin fagkompetanse, mens assistenten vurderer barnet og situasjonen og baserer seg på sin fornuft. Noen ganger står kompetanse i veien for fornuft.

[Lotta67]

Har ikke lest gjennom hele tråden, men mine to gutter begynte da de var 2 1/2 og 1 1/2. Da hadde storebror vært hjemme med meg og babyen i permisjonen og det syntes jeg var helt greit og veldig koselig. Men jeg må innrømme at jeg syntes det var godt da de begynte i barnehage. De begynte i samme småbarnsavdeling der det var ni barn og de fikk en veldig rolig start med 9-14 i begynnelse i lang tid før vi økte. Alt i alt syntes jeg dette var en god måte å gjøre det på, selv om jeg nok kunne ha tenkt meg litt mer tid hjemme med minstemann, men siden de er så tette, tror jeg det var bedre at de begynte i barnehagen sammen og at de kjapt fant seg til rette og fant trygghet der.

[Isolde]

Det finnes en del dårlige pedagoger. Personer som går igjennom studiet uten å egentlig ha en spesiell interesse for det. Men jeg er helt overbevist om at studie gjør noe med deg som person i de fleste tilfeller. Og sjansen for å treffe en dårlig pedagog er mindre enn dårlig assistent. Men jeg synes egentlig blandingen er bra. Både faglærte og ufaglærte.

Men en ting jeg ser er at de som velger småbarnspedagogikk har en helt annen interesse for faget enn mange andre. Kanskje jeg er veldig heldig med klassen min men de som bare driter i faget og surfer gjennom studiene på andre, kommer fyllasyk på skolen flere ganger i uken osv. De er vekke. Enten har de slutta eller så har de valgt andre fag ( ser de spesielt i drama og utefag fordypning ).

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Min erfaring er at det ikke handler fullt så mye om kunnskap. Kunnskap er viktig for mange ting, men for de enkle tingene i hverdagen handler det om personlighet. Tenker da på hente / bringe-situasjonen, blant annet. En pedagog er ikke nødvendigvis flinkere enn en assistent. Noen ganger kanskje til og med tvert i mot, fordi pedagogen resonnerer ut i fra sin fagkompetanse, mens assistenten vurderer barnet og situasjonen og baserer seg på sin fornuft. Noen ganger står kompetanse i veien for fornuft.

Enig. Pedagogar, og då særlig unge nyutdanna, har ein tendens til AV OG TIL å overanalysere det dei observerer. Prøve å anvende det dei har lært heile tida. Ein pedagog kan ha fått A på alle eksamenar på førskulelærar-studiet og likevel ha ein personlighet som skapar usikkerhet i f.eks hente/bringesituasjonar. Eg foretrekker å levere til min yndlingsassistent. Særlig viss ungen har vore sjuk og vore vekke frå barnehagen nokre dagar. Ho veit nemlig akkurat korleis ho skal håndtere den usikkerheten som gjerne oppstår når eit barn ikkje har vore i barnehagen på ei stund. Ho kjenner barna godt og veit at det som fungerer på mitt barn ikkje nødvendigvis er det riktige for eit anna barn. Og eg seier ikkje at denne yndlingsassistenten min er fantastisk fordi ho ikkje er pedagog. Ho hadde sikkert vore ein heilt ypperlig pedagog. Men personlighet er altså ofte viktigare enn pedagogisk kompetanse.

[gajamor]

[

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

På foreldre-fronten har det vært mye utvikling de senere årene, foreldre i dag er veldig bevisste, tilegner seg kunnskap - og det har vært mye fokus på oppdragelsesmetoder, foreldrerollen, osv. Det er bra. Jeg håper vi snart ser dette innenfor barnehagene også, for der opplever jeg at utviklingen har stoppet opp. Der kan man fortsatt komme til en avdeling med erfarne ansatte, og oppleve at oppdragelsen følger metoder som resten av verden har forlatt for 20 år siden.

Jeg vil derfor håpe at alle disse undersøkelsene, artiklene og diskusjonene fører til en diskusjon om kvaliteten på barnehagene, i stedet for å sette det opp i mot det at barn har foreldre (noe de vel skal ha selv om de går i barnehage også.)

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Min erfaring er at det ikke handler fullt så mye om kunnskap. Kunnskap er viktig for mange ting, men for de enkle tingene i hverdagen handler det om personlighet. Tenker da på hente / bringe-situasjonen, blant annet. En pedagog er ikke nødvendigvis flinkere enn en assistent. Noen ganger kanskje til og med tvert i mot, fordi pedagogen resonnerer ut i fra sin fagkompetanse, mens assistenten vurderer barnet og situasjonen og baserer seg på sin fornuft. Noen ganger står kompetanse i veien for fornuft.

En av fordelene med faglærte skal være at de skal holde seg faglig oppdaterte. Om de gjør det, det er en annen sak. Men som pedagog er det en del av jobben at man reflektere over det man gjør, har endringskompetanse (kan og vil endre det man alltid har gjort), og tilegner seg nye teorier.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

[



En av fordelene med faglærte skal være at de skal holde seg faglig oppdaterte. Om de gjør det, det er en annen sak. Men som pedagog er det en del av jobben at man reflektere over det man gjør, har endringskompetanse (kan og vil endre det man alltid har gjort), og tilegner seg nye teorier.

Men av og til kan det vere greit å drite i alle teoriane og følge intuisjonen!

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Embs, her.

Definerere du alle som fremmede som ikke har kjent barnet siden fødselen? Mine barn har i den flotte barnehagen de går nå, etablert gode, nære forhold til de som jobber der. For meg er dette trygge, faste omsorgspersoner. Vi har hatt valget mellom å la barna være hjemme med en av oss, i barnehage eller hos besteforeldre, og det valget var veldig lett.

Poden går (heldigvis) i en veldig god barnehage, med stabil personalsituasjon. De ansatte er på ingen måter fremmede for ham, men gode omsorgspersoner og viktige voksenpersoner for ham. Jeg synes det er viktig å ikke være "ett og alt" for ham, men at han også blir sett av andre, kompetente og ansvarlige voksne.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

[



En av fordelene med faglærte skal være at de skal holde seg faglig oppdaterte. Om de gjør det, det er en annen sak. Men som pedagog er det en del av jobben at man reflektere over det man gjør, har endringskompetanse (kan og vil endre det man alltid har gjort), og tilegner seg nye teorier.

Skal være og er er forskjellige ting. Så også blant faglærte.

[Isolde]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Men av og til kan det vere greit å drite i alle teoriane og følge intuisjonen!

Synes du uttaler deg veldig sterkt om noe det ikke virker som du kan noe om. Teorier og pedagogikk er viktig i barnehagen. Men også personlighet.

Jeg gikk ikke i barnehage i det hele tatt. Jeg er ikke spesielt trygg på andre mennesker og har aldri vært det heller. Dessuten er jeg en idiot på sosial kompetanse. :datapunkt:

Begge ungene mine har gått i barnehage fra de var halvannet. Begge er gode sosialt og tillitsfulle og greie. Ingen av dem har ADHD eller flass eller noe som helst annet som kan skyldes barnehagen. Den ene vil jeg nesten si er en begavelse på sosial kompetanse.
:to datapunkt til:

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Enig. Pedagogar, og då særlig unge nyutdanna, har ein tendens til AV OG TIL å overanalysere det dei observerer. Prøve å anvende det dei har lært heile tida. Ein pedagog kan ha fått A på alle eksamenar på førskulelærar-studiet og likevel ha ein personlighet som skapar usikkerhet i f.eks hente/bringesituasjonar. Eg foretrekker å levere til min yndlingsassistent. Særlig viss ungen har vore sjuk og vore vekke frå barnehagen nokre dagar. Ho veit nemlig akkurat korleis ho skal håndtere den usikkerheten som gjerne oppstår når eit barn ikkje har vore i barnehagen på ei stund. Ho kjenner barna godt og veit at det som fungerer på mitt barn ikkje nødvendigvis er det riktige for eit anna barn. Og eg seier ikkje at denne yndlingsassistenten min er fantastisk fordi ho ikkje er pedagog. Ho hadde sikkert vore ein heilt ypperlig pedagog. Men personlighet er altså ofte viktigare enn pedagogisk kompetanse.

Akkurat det jeg mener. Personlighet er viktigere enn utdanning i de hverdagslige situasjonene. Likevel vil jeg gjerne ha pedagoger i barnehagen for å sikre at det blir et pedagogisk innhold også.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Men de er vel flere enn en person på 12 ett-til treåringer? Hvis ikke kan de umulig klare å dekke disse små barnas behov.

De fleste barn har vel flere enn en forelder også, har de ikke? Jeg kan ikke skjønne at det er dumt med fagkompetanse. Når man har 12 barn som skal være sammen er det veldig greit at de som er sammen med dem kan litt om hvordan barn samhandler, når det utviklingsmessig er på tide at de gjør visse ting, faresignaler osv. Og det tror jeg ikke alle foreldre kan alt om, nei.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Nei, eg ser den. Men eg kjenner faktisk foreldre som meiner at det KUN skal vere personale med pedagogisk utdannelse i barnehagar. Og då lurar eg veldig på korleis dei samtidig kan meine at dei sjølv er kompetente til å ta seg av sine eigne barn. Dersom det er så viktig at personar som tar seg av barn har pedagogisk kompetanse burde det i såfall vere obligatorisk med barnehage for alle barn.

Jeg kjenner ingen som mener at det kun skal være pedagogisk personale i en barnehage, men jeg ser ikke noe galt i det, hvis det er det. Det er ganske annerledes å gi en stor gruppe barn en fin og fruktbar hverdag, enn bare ett eller to.

Jeg er for øvrig veldig enig i Binas innlegg, det er ikke noe automatikk i at alle foreldre er bra for barna sine de første leveårene, like lite som alle barnehager gir barna et godt og fullverdig tilbud.

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg definerer vel fremmede som når barna blir overlatt til mennesker de ikke kjenner eller føler seg trygge på.

Kjære vene, det er jo derfor man har tilvenning i barnehage. Man setter ikke fra seg ungen første dagen og går sin vei i 9 timer. Mine barn kjenner barnehagepersonalet veldig godt, er trygge på dem og glade i dem. I den forrige barnehagen var det ikke slik, men det var ikke barnehagerpå generelt grunnlag sin feil, det var den aktuelle barnehagen sin feil. Den var dårlig.

[Éowyn]

Sitat:

Hvis barna ikke klarer å skape en slik tilknytning kan de som ungdommer og voksne få lidelser som ADHD, spiseforstyrrelser, depresjoner og personlighetsforstyrrelser, sier Smith i intervjuet.

Jeg håper at det er noen som vil forske på norske forhold. For det kunne vært interesseant å se om det virkelig er barnehagen som har "skylden" for lidelser presentert i sitatet ovenfor. For hva med alle de voksne som i dag har en eller flere av disse? F.eks. Hvor mange av 40-åringen og oppover har gått i barnehage kontra hatt hjemmeværende mor?

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Synes du uttaler deg veldig sterkt om noe det ikke virker som du kan noe om. Teorier og pedagogikk er viktig i barnehagen. Men også personlighet.

Er du pedagog? Du snakker som en. Og det er ikke egentlig et kompliment. Det er veldig typisk at pedagogene setter seg litt på sin høye hest og synes at assistenter egentlig er bare et nødvendig onde som trekker ned barnehage-ansattes status og anseelse.

Spesielt for de små barna er trygghet langt viktigere enn nesten alt annet. Og da må de som jobber med barna ha en personlighet som gir barna trygghet. Personlighet får man ikke utdelt på lærerhøyskolen.

Som foreldre er man kompetente på egne barn. Man er også kompetente på erfaringer med barnehagen. Mange ganger kan foreldre være vel så kompetente og erfarne som de ansatte i barnehagen. Og min erfaring er at litt for ofte møter pedagogene både foreldre og assistenter og til dels barna med en ovenfra og ned-holdning som er svært kritikkverdig. Greit nok at de har en høyskoleutdanning, men de er da gudhjelpemeg ikke allmektige eller allvitende for det.

[Lisa]

Jesper Juul kommenterer saken:

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle2962011.ece

[annemede]

Jeg kjenner jeg får vondt i magen av sånt. Det er ikke alltid det er så greit å ha ungene hjemme. Og åpen bhg er ikke en løsning når man har barn som er hyperallergiske, da sammensetningen av barna varierer hele tiden, og de voksne må informeres på nytt og på nytt og på nytt. Total isolasjon er ikke heller noe særlig, og hvem gidder å komme på besøk når man ikke kan servere noe særlig god mat? Og ikke minst, maten må lages også.
Ja til bhg!

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Synes du uttaler deg veldig sterkt om noe det ikke virker som du kan noe om. Teorier og pedagogikk er viktig i barnehagen. Men også personlighet.

Jada. Teori og pedagogikk er viktig, spesielt for å kunne fange opp barn som treng ekstra oppfølging. Men av og til kan det vere ein hemsko å kunne for masse teori. Av og til kan det vere greit med litt Rema 1000 filosofi. Dette er det veldig vanskelig å sjå dersom ein er pedagog sjølv. Må nesten vere på utsida for å sjå det. Og det er ikkje berre pedagogar dette gjeld. Samme situasjon kan overførast til mitt eige yrke. Hender rett som det er at eg spør mannen miin (som jobbar innanfor eit heilt anna fagfelt) om råd fordi eg ser at det kan vere nyttig å få synspunkt frå ein som har eit heilt anna perspektiv på saka.
Men eg syns ikkje at eg uttaler meg om noko som eg ikkje har peiling på. Budde med to førskulelærer-studentar i tre år og der gjekk det ca eit dusin andre førskule-studentar ut og inn også, så eg var vitne til hundrevis av diskusjonar mellom dei i forbindelse med erfaringar frå praksis. Den eine eg budde med var og er mi beste veninne, og for å kunne hjelpe ho med en del skriftlige oppgaver(ho har dysleksi) måtte eg sette meg inn i litt pedagogikk.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Jada. Teori og pedagogikk er viktig, spesielt for å kunne fange opp barn som treng ekstra oppfølging. Men av og til kan det vere ein hemsko å kunne for masse teori. Av og til kan det vere greit med litt Rema 1000 filosofi. Dette er det veldig vanskelig å sjå dersom ein er pedagog sjølv. Må nesten vere på utsida for å sjå det. Og det er ikkje berre pedagogar dette gjeld. Samme situasjon kan overførast til mitt eige yrke. Hender rett som det er at eg spør mannen miin (som jobbar innanfor eit heilt anna fagfelt) om råd fordi eg ser at det kan vere nyttig å få synspunkt frå ein som har eit heilt anna perspektiv på saka.
Men eg syns ikkje at eg uttaler meg om noko som eg ikkje har peiling på. Budde med to førskulelærer-studentar i tre år og der gjekk det ca eit dusin andre førskule-studentar ut og inn også, så eg var vitne til hundrevis av diskusjonar mellom dei i forbindelse med erfaringar frå praksis. Den eine eg budde med var og er mi beste veninne, og for å kunne hjelpe ho med en del skriftlige oppgaver(ho har dysleksi) måtte eg sette meg inn i litt pedagogikk.

Det finnes gode assistenter, det finnes gode pedagoger, det finnes dårlige assistenter og det finnes dårlige pedagoger. Sånn er det med alt. Jeg synes det er bra at vi har assistenter i barnehagen, men jeg synes likevel at vi skulle hatt 2 pedagoger og 1 assistent istedet for omvent. Siden det faktisk er en pedagogisk drevet virksomhet. I min verden finnes det mange pedagoger med varme fang og mye omtenksomhet, de sitter ikke med nesa i ei bok.