Politisk ukorrekte barnesanger?

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Mississippi, her.

De hadde vel ikke nådd den populariteten om det ikke hadde vært velmenende barnelitteratur med en viss underholdningsverdi.
Jeg tror neppe det ligger eller lå noen stor politisk agenda bak.

Der tror jeg du tar skammelig feil, men det får så være. Det går jo an å ha to tanker i hodet samtidig - underholde og ta opp viktige ting.

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Hva truer han med? Jeg husker at han gang på gang sier til Emil at "Nei, nå blir det snikkerboa på deg", men ikke at det trues med juling eller annet. Hva er det du mener han sier når han truer?

Jeg husker ikke om han truet med ord om hva han skulle gjøre, men når en voksen, sinna mann løper etter gutten og roper "din jævla unge!" (som er omtrent oversatt innholdsmessig) - ja, da er han i aller høyeste grad truende. Det ligger jo under at han hadde gjort noe han ikke burde om han hadde fått tak i ham.

Opprinnelig lagt inn av Mississippi, her.

Emil brenner faren sin med et nesten glødende lokk, han heiser lillesøstra si opp i flaggstanga, han ler av grisene som er drita på gjære bær, han stikker hele hode ned i en suppeterrin med suppe, han fyller støvlene til faren sin med vann …
Jeg syns det er helt greit å bli sint for sånne ting, det hadde jeg blitt om det var min sønn …


I den episoden hvor Emil kjører Alfred til legen, i snøstormen, da er pappa'n hans hjemme og er bekymra for gutten sin.

Klart han er glad i gutten, er det noen som har sådd tvil om det? Josef Fritzl er også glad i barna sine, bare sånn for å sette ting i perspektiv.

Og ja, Emil gjorde mye dumme ting, men de fleste var fordi han ikke tenkte over konsekvensene. Og selv om han gjorde dumme ting og foreldrene ble sinte, så fortjener han ikke bank.

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Sånn apropos å tolke Astrid Lindgren. Man bør ha i bakhodet at hun var en av de viktigste personene bak den svenske loven mot å slå barn i 1980. Den kom etter at hun hadde holdt en tale i Tyskland med tittelen "Aldri vold". Jeg finner ikke talen på nett, men jeg mener å huske at den handler om en gang hun skulle slå sønnen sin, for det var hun opplært til at man skulle gjøre når barn gjorde noe "slemt". Så hun ba ham om å gå ut i skogen og hente et bjørkeris. Han kom gråtende tilbake med en stein. Han hadde ikke funnet noe ris, men hun kunne jo kaste steinen på ham istedenfor. Det ble aldri til at hun slo ungene sine.

Hun var veldig opptatt av barns rettigheter og barn som var annerledes.