Er gravidmagen allemannseie?

[Esme]

Jeg synes faktisk at det er en uting å kommentere andres kropper helt fritt og skjønner ikke at det skal plutselig være generelt amnesti når man har blitt gravid.

Da jeg var gravid med sønnen min så kommenterte en røntgenlege og sa "oi, så stor magen har blitt" og jeg blir faktisk ikke såret over det, fordi gravidmager er jo store. Men jeg sa til ham at jeg ikke visste at vi hadde blitt så gode venner at det var fritt frem å kommentere kroppen til hverandre. Jeg synes at på jobb for eksempel så er det ekstremt upassende å komme med kommentarer på utseende og det gjelder når jeg er gravid også. Jeg gir fullstendig blanke i hva meningen bak var, jeg liker ikke at i en jobbehverdag at jeg skal plutselig måtte forholde meg til utseendet mitt.

[Elise]

Jeg syns det ble annerledes jo lenger jeg var på vei. Da jeg var 16 uker første gang og noen skulle tafse på magen min, som egentlig bare var oppblåst blubbemage, det syns jeg var et tråkk innenfor min intimsone. Men så jobbet jeg med en gjeng 16-åringer, og etterhvert følte JEG at magen ble allemannseie, og hadde overhode ingen problemer med at absolutt alle måtte klemme og kose litt på magen hver eneste dag.

Også ble jeg litt lei av morsomme kommentarer om "har du spist en vannmelon?" "å herregud, nå begynner du å bli TJUKK!" og sånn. Det kan kanskje være morsomt 1 gang, men blant annet sjefen min på jobb sa det med tjukk ca 4 ganger i uka, og da ble det bare dumt.

Men generelt sett er jeg såpass oppmerksomhetssyk at jeg syntes det var kjempestas at de fleste på jobb støtt og stadig snakket om hvor flott jeg så ut som gravid.

[Carrera]

Jeg syntes det var artig at folk kommenterte og brydde seg om magene mine jeg. Var kjempestolt over den voksende kulen, og ville gjerne dele gleden med andre.

Den eneste kommentaren jeg fikk som jeg reagerte negativt på, kom fra en kunde på jobb. Det var rett før jul, og jeg sto og ekspederte kunder i kassen. Så er det en mann som kommer for å betale, og han stirrer storøyd på magen min, og så et medlidende blikk på meg, samtidig som han oppriktig sier STAKKARS DEG DA...

Jeg satte blikket i fyren og lurte på hvorfor i all verden det var stakkars meg, og får da til svar at det jo var tragisk at jeg gikk gravid nå i jula, og dermed ikke kunne drikke...

Jeg hadde mest lyst til å kaste han ut av butikken et øyeblikk da.

[Najade]

Jeg har nok blitt lei og fornærmet over enkelte kommentarer mens jeg gikk gravid, og noe av det var sikkert pga litt løse hormoner. Såpass selvinnsikt har jeg at jeg ser at kommentarene er ment å vise engasjement og omsorg (i de fleste tilfeller).

Men jeg er også veldig enig med Esme i at det er en uting at kroppen min (eller andre som er gravide) plutselig skal bli et åpent samtaleemne f.eks på jobb.
En av mine kollegaer fikk akkurat høre at hun "fikk nok jente, for du bærer jammen meg graviditeten godt på rumpa". Hva slags kommentar er det å komme med, man ville jo aldri kommentert størrelsen på rumpene til andre jenter på jobben?!

At folk tar på magen uten å spørre liker jeg/likte jeg ikke, og jeg spør alltid først selv (det har sikkert vært noen forglemmelser før jeg ble gravid selv).
Men også for meg ble dette lettere mot slutten (jeg ble kanskje mer vant til tafsingen).

[vimjer]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Jeg syntes det var artig at folk kommenterte og brydde seg om magene mine jeg. Var kjempestolt over den voksende kulen, og ville gjerne dele gleden med andre.

Den eneste kommentaren jeg fikk som jeg reagerte negativt på, kom fra en kunde på jobb. Det var rett før jul, og jeg sto og ekspederte kunder i kassen. Så er det en mann som kommer for å betale, og han stirrer storøyd på magen min, og så et medlidende blikk på meg, samtidig som han oppriktig sier STAKKARS DEG DA...

Jeg satte blikket i fyren og lurte på hvorfor i all verden det var stakkars meg, og får da til svar at det jo var tragisk at jeg gikk gravid nå i jula, og dermed ikke kunne drikke...

Jeg hadde mest lyst til å kaste han ut av butikken et øyeblikk da.

Dette var kanskje mest trist for han, da.

[Mams]

Nå er det ikke alle kommentarer som blir sagt for å være så veldig velmenende heller da.
Inrømmer glatt at jeg når jeg gikk gravid med minsten (jeg ble enorm, bl.a pga for mye fostervann) ble jeg DRITTLEI de som hele tiden måtte kommentere at de knapt hadde lagt på seg en kilo og at ingen omtrent så magen når de var høygravid.
Eller de evindelige spørsmålene om jeg snart sprakk..........

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Da jeg var gravid med sønnen min så kommenterte en røntgenlege og sa "oi, så stor magen har blitt" og jeg blir faktisk ikke såret over det, fordi gravidmager er jo store. Men jeg sa til ham at jeg ikke visste at vi hadde blitt så gode venner at det var fritt frem å kommentere kroppen til hverandre. Jeg synes at på jobb for eksempel så er det ekstremt upassende å komme med kommentarer på utseende og det gjelder når jeg er gravid også.

Her beskriver du godt det jeg ikke skjønner. Jeg hadde sikkert sett sånn ut --> og takket høflig, hadde aldri tenkt at det var annet enn velmenende og snilt sagt. Min reaksjon er sikkert ikke mer riktig enn din, men jeg har alltid tenkt at gravidmager gjør noe med folk rundt oss. De blir gjerne litt sentimentale og oppglødd, og har vanskeligheter med å legge skjul på sin entusiasme.

Stygge og nesevise kommentarer blir noe annet, jeg har bare vært så heldig å blitt spart for det.

[Bomull]

Å gud, nei - magetafsere er forferdelig!!!

Kommentarer derimot, bryr jeg meg derimot ikke videre om ...

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Her beskriver du godt det jeg ikke skjønner. Jeg hadde sikkert sett sånn ut --> og takket høflig, hadde aldri tenkt at det var annet enn velmenende og snilt sagt. Min reaksjon er sikkert ikke mer riktig enn din, men jeg har alltid tenkt at gravidmager gjør noe med folk rundt oss. De blir gjerne litt sentimentale og oppglødd, og har vanskeligheter med å legge skjul på sin entusiasme.

Stygge og nesevise kommentarer blir noe annet, jeg har bare vært så heldig å blitt spart for det.

Enig med Skremmern. Det handler jo egentlig ikke om kroppen, men det den representerer. Altså at babyen vokser og alt er som det skal.

Å kommentere rumpe, bryster osv, er noe annet.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Å kommentere rumpe, bryster osv, er noe annet.

Det er jeg ikke enig i. Å kommentere magen når jeg er gravid er ikke noe prinsipielt annerledes enn når jeg ikke er gravid. Og jeg reagerer på samme måten.

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er jeg ikke enig i. Å kommentere magen når jeg er gravid er ikke noe prinsipielt annerledes enn når jeg ikke er gravid. Og jeg reagerer på samme måten.

Ja, du må selvsagt få reagere som du gjør. Men jeg opplever det annerledes, for meg handler det om babyen og dens utvikling.

Folk må gjerne kommentere magen, men de har ingen ting med å ta på den. DET er en uting. Jeg går ikke rundt og tar på folk, og det endres ikke om de er gravide.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Folk må gjerne kommentere magen, men de har ingen ting med å ta på den. DET er en uting. Jeg går ikke rundt og tar på folk, og det endres ikke om de er gravide.

Jeg ble helt satt ut når fremmede folk kom bort til meg for å ta på magen min når jeg var gravid.

[Enhjørning]

Jeg er fullstendig enig med Skremmern.
Så opptatt av magen min som jeg er for tiden, skulle det da bare mangle at ikke alle andre også skulle være det.
Man kunne sikkert vært litt mer fintfølende enn kollegaen min som så kjekt lurte på, da jg kom vaggende inn på pauserommet og sank ned i stamstolen min: "Herregud, hvor svær har du tenkt å bli!? Til jul kommer du deg ikke ned i den stolen der!", men ellers lar jeg meg ikke nevneverdig affisere.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Noe jeg VIRKELIG ikke likte, var slibrige kommentarer fra kunder i bakeriet jeg jobbet da jeg skulle ha eldstemann. "Haha, du har forsynt deg av bollene, ser jeg" eller " høhø, du har kost deg på fritida, ja" er ikke akkurat hva jeg kaller høflige kommentarer.

Jeg jobbet på konditori da jeg skulle ha storebror, og det var ingen ende på "bolle i ovnen"-vitsene.

[Siri]

Jeg tenker som HI. Jeg stusset dog litt da en studievenninne like godt trakk opp genseren min for nærmere navlebeskuing. Men da er vi vel strengt tatt over på en litt annen diskusjon.

[Fibi]

Jeg synes kommentarer som "jøss, nå har du vokst ja!" og "Så stor og flott mage du har" er bare koselige. Jeg elsket magen min dag jeg var gravid, begge gangene, og syntes det var kjempestas at den ble kommentert. Men jeg likte IKKE at villt fremmede plutselig skulle klappe på meg i kassakøen på Rema, eller på bussen. Jeg har ikke for vane å klappe på fremmede selv, så jeg blir litt sånn når folk plutselig begynner å beføle magen min. Greit, den er stor og gravid, men den er likevel min. Det går an å spørre først.

Når det gjelder å gi komplimenter så prøver jeg å være forsiktig i formuleringen. I stedet for å si "så stor mage" så sier jeg "for en FLOTT mage", eller "du kler virkelig å være gravid". Jeg håper ikke noen blir fornærma eller snytt over det. Jeg synes virkelig at gravide mager er noe av det flotteste som finnes.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Fibi, her.

Når det gjelder å gi komplimenter så prøver jeg å være forsiktig i formuleringen. I stedet for å si "så stor mage" så sier jeg "for en FLOTT mage", eller "du kler virkelig å være gravid". Jeg håper ikke noen blir fornærma eller snytt over det. Jeg synes virkelig at gravide mager er noe av det flotteste som finnes.

God strategi! Sånt tror jeg folk blir glade for - jeg ville også blitt det.

Jeg er en av de hårsåre som hatet å få høre at "nå har du vokst" og "nå har jaggu magen blitt diger, hvor skal dette ende?" Nå ble jeg aldri særlig stor i noen av svangerskapene, og kommentarer av den typen var i mindretall, men jeg ble lei meg hver gang folk sa slikt. En gang ei dame på gravidsvømminga sa til meg at "du kan da ikke ha lenge igjen" (i uke 34 eller noe), gråt jeg på veien hjem. Det er ikke en rasjonell reaksjon, men slik var det. Etter mange år med prøving og et høyst anstrengt forhold til gravide mager var det nok vanskelig å skulle svelge at jeg var blitt en av dem.

[Filifjonka]

Her er vi helt klart veldig forskjellige. Jeg er som Skremmern, har aldri opplevd det som plagsomt at folk har kommentert mage og størrelse. Jeg hadde gedigne rett-fram-mager, og fikk mange kommentarer av typen "Hvor mange ER det egentlig inn i der?" og "Ja, nå er det vel rett før!" i sjette måned osv.
Nok å bli furten for hvis sånt hadde gått inn på meg, men magen VAR jo diger, jeg så det jo selv, og at noen sa noe om det tolket jeg bare som vennlig interesse for svangerskapet, og noe helt annet enn kommentarer om kropp og mage i ikkegravid tilstand. Magen skal jo bli stor når man er gravid.

Jeg har ganske streng intimsone sånn ellers, men kan ikke huske at jeg var plaget av at noen tok på magen min. Kan godt hende noen gjorde det og at jeg syntes det var helt greit. Derimot husker jeg enda med grøss og gru at en kollega tok meg på (flat) mage en gang jeg ikke var gravid. Han la liksom hånden på mellomgulvet mitt, helt uten noen foranledning. Det var langt over min grense, og føltes veldig feil.

[Apple]

Å bli tatt på synes ikke jeg heller om. Men det var verre for venninna mi (vi jobbet sammen) når jeg var gravid og folk begynte å ta henne også på magen. Vi var jo venninner må skjønne, og folk måtte jo få kjenne om ikke det var en baby inni hennes mage også.