Er medisinsk estetisk behandlig forkastelig?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Vakkert Skremmern, virkelig vakker overskrift.

Jo, som en av de som er tilhenger av moderat bruk av platisk kirurgi så banner jeg vel i kirken nå. Dog synes jeg det er en helt kurant affære og jeg kan love at jeg ikke tenker på sultne barn i Afrika når jeg handler noe som helst. Det er ikke problematisk i mine øyne hverken å løfte pupper, få implantater for de som er flatbrystet, rette opp en ørnenese hos mor, fikse hengebuken eller fikse ørene til poden. Jeg ser ikke helt hvorfor andre skal legge seg oppi at Fru Hansen i nummer ett-hundre-og-ørten har valgt å fikse på fasaden. Synes vi har lite å tenke på om vi skal henge oss opp i det. Vel synes jeg at overdreven bruk av plastisk kirurgi blir latterlig men la nå folk få bestemme selv.

Jeg kjenner jeg er enig med Skvetten

Men så har jeg jo to tilfeller av "medisinsk estetisk behandling" på samvitigheten selv da

Jeg har kappet av halve puppene mine, og løftet dem i samme slengen. Hovedbegrunnelsen var at de var tunge som fy (70 GG), og at jeg hadde vondt i ryggen. At de ble laaaaange da jeg slanket meg var også sterkt medvirkende til at jeg tok skrittet og tok brystreduksjon. Kirurgen mente jeg hadde pene, men lange pupper .

I tillegg har jeg tatt arrkorreksjon på mangen. Etter flere kirurgiske inngrep så magen min temmelig ulekker ut, med arr som søkk og krater på kryss og tvers. Jeg fikset på arrene og fikk foretatt fettsuging (fordi kirurgen mente det ville gi best resultat). Magen min har fremdeles arr, vil aldri vinne noen pris for flat, sexy mage, men ser ti ganger bedre ut.

Jeg tror ikke man kan fikse dårlig selvtillit med kirurgi, men jeg ser ingen grunn til at folk skal gå rundt med store komplekser, hvis det er noe man kan justere.

Jeg synes det er flott at folk trives med kroppen sin, og den fasongen de har. Men jeg synes det er trist om de ikke gjør det, og hindres i å gjøre noe med det, fordi de er redde for hva omgivelsene ville synes hvis de fikk en B i hundeørene, eller slapp å brette magen før de tok på seg klær.

Og jeg blir litt sånn av enkelte tråder her, feks der folk føler de må forsvare at de drømmer om å fikse på magen, mens FP-politiet forteller hvor ille de synes en mage må se ut før det kan rettferdiggjøres at man fikser på den. Stygge mager bør kurreres med trening og aksept av at kropper forandrer seg med årene .

Men jeg har også grenser. Feks har jeg en fure mellom øynene. Pent er det ikke, men problemet er at jeg har den fordi jeg er ekstemt lysømfintelig, jeg myser, spenner meg og får hodepine. Her i USA er det enda mer sol, og et enda større problmem. Jeg er blitt fortalt at Botox kan gjøre susen. Men kjenner at den sitter _langt_ inne. Så det blir mørke solbriller og solhatt mot hodepine. Jeg orker ikke tanken på alle som hadde antatt at det var forfengelighet som lå bak hvis sinterynken forsvant.