Er vi nødt til å få med oss absolutt alt?

[Divine]

Nå har vi bare ett barn i arrangementsalder, så det er overkommelig. Det betyr ikke at vi gleder oss til arrangementene. Poden har en autismespekterdiagnose, og han liker for eksempel ikke at ting er annerledes, store folkemengder, allsang, å være med på oppvisninger, osv. Så vi strever veldig med å få han til å gjøre noe annet enn henge rundt beina våre, gjemme ansiktet og si at han vil hjem. Så for oss er slike ting ikke annet enn sosial trening og beintøft arbeid både for han og for oss foreldre. Hadde det blitt svært mange slike arrangementer på kort tid, så hadde vi kuttet noe for å skjerme barnet.

Før mente jeg at man nesten hadde plikt til å stille på alt, men nå har jeg et mye mer nyansert syn på saken.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Det har ikke noe med å tenke at noe er dritt å gjøre, men det har noe med å droppe ting som hverken er stas for unger eller foreldre. Som noen sa i tråden, av og til må man selvsagt stille opp uansett - sånn er det jo, men jeg føler det er viktig å vise ungene at man faktisk har lov til, og bør, gjøre en vurdering av hva som viktig og hva man vil.

Det gjør vi og. Hvis det er ting hverken ungene eller vi har lyst til så blir vi hjemme. Det er mange ganger at ungene heller vil være hjemme enn å reise noe sted for de koser seg med vennene sine og det syns jeg er helt greit. Har noen av ungene lyst og noen ikke så vurderer vi fra gang til gang hva vi skal gjøre. Noen ganger dropper vi det og noen ganger reiser vi.

[LilleT]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Det er jo ikke snakk om at man ikke ønsker å være sosial. Jeg tror de fleste vil beskrive meg som ekstremt sosial. Det er heller ikke snakk om at man velger vekk ting man selv synes er kjedelig, det er snakk om at man som voksen er ansvarlig for at ikke ungene skal få en for stresset hverdag. Og jeg tenker ikke bare på juni, men også ellers i året. Hvis vi ville, kunne vi vært sosiale hver eneste lørdag og hver eneste søndag, nærmest hele året. Det velger vi med vilje ikke å være, for jeg synes det blir mer stress enn moro. For hele familien. Det er faktisk hyggelig å leke litt i hagen, fikse litt i hagen, bake litt og slikt også.

Jeg tror ungene sjelden sier de ikke har lyst, men jeg mener faktisk at vi kanskje av og til må si at nok er nok for dem. Jeg mener ikke skoleavslutninger og andre store begivenheter, men jeg fascineres for eksempel fremdeles av alle som mente at en ettåring ville ha det skrekkelig moro på en sommerfest der den var stuptrøtt store deler av tiden.

Jeg er veldig enig med deg. Jeg tror det er litt misforstått å føle at man må dra på alt som har med barna å gjøre på grunn av barna. Barn blir også stresset, men de er sjelden i stand til å se konsekvensen av hvorfor de er det. Kanskje er det vi voksne som tror at vi hele tiden må organisere ting for barna våre for at de skal ha det bra.

Når det er sagt, synes jeg det er vanskelig å velge bort arrangementer. Man går jo glipp av noe ved å ikke delta, også har jeg en tendens til å få dårlig samvittighet overfor dem som organiserer.

[Blå]

Jeg synes ikke at det er så mye. Vi har en avslutning med klassen til storesøster og en sommerfest i barnehagen. Og så har jeg avslutning med jobben, men det er en hyggelig fest, som jeg har lyst til å få med meg.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av LilleT, her.

Når det er sagt, synes jeg det er vanskelig å velge bort arrangementer. Man går jo glipp av noe ved å ikke delta, også har jeg en tendens til å få dårlig samvittighet overfor dem som organiserer.

Jada, og arrangementer kan det, som Mandarin påpekte, være vrient å prioritere bort, således vil det alltid bli mer før jul og sommer for eksempel. Jeg dropper heller ikke avslutninger for barna etc, men mannen og jeg dropper flere ting i juni fordi vi ikke synes det er greit at en av oss er ute av huset hver eneste ettermiddag og kveld, og fordi vi ikke vil at S skal ha barnevakt hver helg i juni. For eksempel.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

men jeg mener faktisk at vi kanskje av og til må si at nok er nok for dem.

Det er jeg helt enig med deg i, og det er alltid noe vi har med i beregningen.

[valborg]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jada, og arrangementer kan det, som Mandarin påpekte, være vrient å prioritere bort, således vil det alltid bli mer før jul og sommer for eksempel. Jeg dropper heller ikke avslutninger for barna etc, men mannen og jeg dropper flere ting i juni fordi vi ikke synes det er greit at en av oss er ute av huset hver eneste ettermiddag og kveld, og fordi vi ikke vil at S skal ha barnevakt hver helg i juni. For eksempel.

Jeg er enig i mye av det du har skrevet tidligere her og mener det er svært viktig at vi som voksne gjør noe fornuftige valg som kommer barna og hele familien til gode. Dette gjelder hele året, men i desember og juni er det særlig merkbart.

Men jeg oppfatter deg dithen at du og mannen har prioritert bort egne aktiviteter, ikke noen som har med S å gjøre. Tidligere oppfattet jeg deg dithen at man skulle være selektiv også på arrangment knyttet til barna. Jeg synes ikke det er naturlig å være selektiv på verken barnebursdager, avslutninger i barnehage, skole eller sfo. Barnebursdager syns jeg sier seg selv, hyggelig at de som blir bedt har lyst til å være med å feire! Når det gjelder øvrige arrangement mener jeg det er viktig for barna, de voksne og fellesskapet i nærmiljøet at oppmøtet er godt og at alle gjør sitt ytterste for å lage en hyggelig fest.

[Anda]

Vi har ikke all verdens, noen bursdager og en barnehageavslutning pluss en tilstelning på en av barnehageavdelingene. Ingen grunn til å sutre her, altså, men det hjelper selvsagt at ingen av barna er med på mange ekstraaktiviteter. Den ene Andungen var med på, har ikke avslutning.

Jeg er forøvrig helt enig i at man må prioritere etter egen families ønsker og behov. Og så ser jeg at det kan være vanskelig å velge bort avslutninger for barna, og tror nok at jeg selv vil strekke meg ganske langt for å få det til - forutsatt at barna selv vil.

Men dersom man føler at man har for mye å gjøre, og en av aktivitetene er barselgruppe for en bikkje, er det kanskje på tide og sette seg ned og tenke igjennom hva man selv synes er OK - og deretter prioritere. Akkurat den fikk jeg lyst til å dåne litt over - særlig når den kommer i en sak om hvor fryyhyktelig travelt man har det.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av valborg, her.

Men jeg oppfatter deg dithen at du og mannen har prioritert bort egne aktiviteter, ikke noen som har med S å gjøre. Tidligere oppfattet jeg deg dithen at man skulle være selektiv også på arrangment knyttet til barna. Jeg synes ikke det er naturlig å være selektiv på verken barnebursdager, avslutninger i barnehage, skole eller sfo. .

I hovedinnlegget snakket jeg i utgangspunktet ikke bare om junimåned, men hele året, og jeg mente både voksne og barn - med utgangspunkt i hovedinnlegget der jeg refererte til avisartikkelen der barselgruppa for valpen og 50-årsdager var en del av junis tidsklemme.

Som jeg påpekte i mitt siste innlegg nå er det klart at større happenings for barna skal man være med på og i juni kjører man da selvsagt på og får med seg det man kan, men ellers i året mener jeg at man skal være noe kritisk i forhold til barna også ja. Det avhenger selvsagt av barnas alder, og det blir greiere jo større de blir, men S får for eksempel ikke være med eller ha med noen hjem mer enn 1-2 ganger i uka, og ikke 2 dager på rad for vi ser at det blir slitsomt og vi synes vi får sett hverandre for lite alle sammen. Vi har også takket nei til arrangementer som gjør at vi nærmest må fly fra en ting til en annen, selv om det kan være ting som barnet i utgangspunktet synes er hyggelig, og ting som gjør at vi nærmest ikke er hjemme hele helgen. Dette kan være aktiviteter for hele familien eller aktiviteter som bare har med S å gjøre, men det er klart det sitter langt inne å takke nei til en bursdag. Det sitter ikke så langt inne å takke nei til en nabogrilling med naboer du ellers ser 4 av ukas 7 dager.

[DM]

Jeg er litt trist fordi sommerfesten i barnehagen og på skolen er på samme dag og tid.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Har dere mengder med arrangementer i barnehagen i juni?

Snakket vi bare om juni?

Vel, nei, ikke som jeg har fått med meg, i det minste. Men, det er foreldrekaffer, sykkeldager, svenskedager og the works, og juni er ikke akkurat yndlingsmåneden min fra før, siden det er Årets Travleste på jobb.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Snakket vi bare om juni?

Nei, ikke jeg iallfall, men jeg ser delvis at det blitt tolket sånn.

[valborg]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

..., men ellers i året mener jeg at man skal være noe kritisk i forhold til barna også ja. Det avhenger selvsagt av barnas alder, og det blir greiere jo større de blir, men S får for eksempel ikke være med eller ha med noen hjem mer enn 1-2 ganger i uka, og ikke 2 dager på rad for vi ser at det blir slitsomt og vi synes vi får sett hverandre for lite alle sammen. Vi har også takket nei til arrangementer som gjør at vi nærmest må fly fra en ting til en annen, selv om det kan være ting som barnet i utgangspunktet synes er hyggelig, og ting som gjør at vi nærmest ikke er hjemme hele helgen. Dette kan være aktiviteter for hele familien eller aktiviteter som bare har med S å gjøre, men det er klart det sitter langt inne å takke nei til en bursdag. Det sitter ikke så langt inne å takke nei til en nabogrilling med naboer du ellers ser 4 av ukas 7 dager.

Konkret og oppklarende, og jeg er enig. Hver familie må vel finne sine varianter mht å begrense seg, men de voksne er ansvarlige for å ta en titt på uka/året(!) og vurdere hva som gir familien et passende tempo. Her er det feks uaktuelt å ha organiserte aktiviteter hver ettermiddag. Det vil delvis spolere middagen vår, og den er viktig for oss. Annet for andre. Men å klage på at man har det for travelt over tid, det blir feil, synes jeg. De fleste kan gjøre noe med sin egen situasjon. Det er vel kanskje et av dine hovedpoeng, og da ikke bare at man kan, men at man også bør gjøre det.

[Maverick]

Ah, jeg kjenner at tærne mine er såre når det blir snakk om prioriteringer, og at alle kan.

[valborg]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Ah, jeg kjenner at tærne mine er såre når det blir snakk om prioriteringer, og at alle kan.

Ikke ukjent for meg å ramle ned på klisjéene. For klissete?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av valborg, her.

Ikke ukjent for meg å ramle ned på klisjéene. For klissete?

Njaei, mer at man noen ganger må prioritere for at livet generelt skal være levelig, og at det tross alt er viktigere å kunne betale huslånet enn at man stiller på hver foreldrekaffe.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg tenker jo at sånne artikler kunne være mer av en oppfordring til diverse lag og foreninger om å tenke seg om to ganger før de legger arrangementer til akkurat samme tida alle sammen. Dugnader burde i hvert fall ikke legges til denne tida.

Ja, sant?

Vi har tre barn, og må i to tilfeller disse to uken dele oss pga sammenfallende arrangement, og de små har ikke mange fritidsaktiviteter. I tillegg feirer alle sommerbarna bursdager nå før ferien, virker det som, så det vblir en del kakespising.

[valborg]

Opprinnelig lagt inn av valborg, her.

Ikke ukjent for meg å ramle ned på klisjéene. For klissete?

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Njaei, mer at man noen ganger må prioritere for at livet generelt skal være levelig, og at det tross alt er viktigere å kunne betale huslånet enn at man stiller på hver foreldrekaffe.

Selvfølgelig. Prioriteringene gikk vel mer på sosiale aktiviteter. Man forholder seg til livets og hverdagens (hårde?) realiteter.

[Chanett]

Jeg er som 007.

[Nessie]

Vi dropper sommeravslutningen for oppvekstsenteret i kveld.
Jeg orker rett og slett ikke, det starter 18, med grilling kl 19. Og da er som regel begge mine barn i seng. Uansett føler jeg denne greia er mest for skolen.

Ellers er det ikke SÅ mye som skjer for oss enda, pga at vi ikke er med på noen arrangerte aktiviteter i fritiden. Men er litt bursdager og sånn da, og ett bryllup.